Â
En uke siden jeg fikk den trasige beskjeden om at et menneske som har vĂŠrt i livet til min lille familie, er gĂ„tt bort. Det kom som lyn fra klar himmel og jeg vet ingenting om grunnen. Den er ogsĂ„ uvesentlig for min del. Et menneske med stĂžrste delen av livet forran seg er borte. Jeg skal for orden skyld ogsĂ„ si, sĂ„ ingen lurer pĂ„ hvem det er, at det var et menneske jeg hadde mye med Ă„ gjĂžre en periode i livet. Vi hadde masse flott sammen, og etter en stund var vĂ„r tid âbrukt oppâ og vi flyttet litt rundt om og hadde svĂŠrt lite kontakt de siste Ă„rene. Det var, slik jeg ser det, helt greit. Slik blir det av og til uten at et blir sorg av det. SĂ„, nĂ„ vil jeg aldri se igjen mennesket. Det er sĂ„ utrolig rart og jeg gĂ„r stadig Ă„ tenker litt pĂ„ det. Ansiktet dukker opp og jeg ser smilet og hĂžrer latteren. Det et menneske jeg helt klart ville kunne mĂžte og alt ville pĂ„ en mĂ„te vĂŠre som om vi var sammen i gĂ„r. Om jeg kjenner savn? Nei ⊠mer litt tomhet, som sakt vi har hatt vĂ„r tid pĂ„ en mĂ„te.Â
Â
SĂ„ rusler tankene videre til de jeg har rundt meg nĂ„ ⊠de som det er en stund siden jeg tok kontakt med Ă„ sa hei ⊠skal jeg nĂ„ hive meg rundt Ă„ ta kontakt. Njaa ⊠eller âŠ? Jeg tenker ogsĂ„ at det er to om Ă„ holde kontakt ⊠er det bare min oppgave Ă„ holde âalt pĂ„ stellâ? MĂžte nye mennesker, kanskje gĂ„r vi videre sammen ⊠eller bare korte og hyggelige mĂžter, som aldri mer en det, er det sĂ„ galt? Jeg er en person som trives i eget selskap, kjeder meg sjelden, har masse flotte folk rundt meg bĂ„de nĂŠrt og fjernt ⊠ja noen er en flytur unna. Jeg storkoser meg pĂ„ tur og har jo verdens beste tur kompis i bĂžlla mi, sĂ„ jeg er vel den som oftest holder meg âlitt unnaâ. Et annet men i denne sammenheng er at jeg kjenner motstand pĂ„ Ă„ plutselig bare banke pĂ„ dĂžra. Det er en Ăžvelse med fare for Ă„ trĂ„ noen pĂ„ tĂŠrne. Jeg elsker nĂ„r folk âbare dukker oppâ og har alltid tid til en pause i hverdagen ⊠ja om jeg er hjemme selvfĂžlgelig đŸđ„Ÿđ„Ž Jeg har forstĂ„tt at dette er âgammeldagsâ og at ukeplanen er sĂ„ satt for mange at det mĂ„ avtales tid for slike mĂžter. Da blir det lett til at jeg ⊠tar pĂ„ godesko, tar med bikkja og labber en tur đ
Â
Â
Hvorfor i all veden tar jeg sĂ„ opp dette? Har overhode ingen peiling ⊠bare godt fĂ„ sakt, og kanskje er det andre som meg đđ» sĂ„ kan vi ha vĂ„rt stille lille felleskap sammen đÂ
NĂ„ er jeg snart klar for nye oppgaver i jobbsammenheng. Jeg har fĂ„tt tilbud og jobb i et selskap som driver i persontransport. Det er i hovedsak turist kjĂžring og mye av dette blir kveld og nordlys kjĂžring har jeg fĂ„tt forstĂ„else av. Det er ogsĂ„ annen kjĂžring pĂ„ agendaen om jeg Ăžnsker mer kjĂžring, men fĂžrst mĂ„ jeg komme i jobb. Det er ogsĂ„ et lerret Ă„ bleke, av den mer overkommelige mengden. Har sĂžkt om kjĂžreseddel (4 â 6 ukers behandlingstid), sjĂ„fĂžrkort (er i produksjon og kommer ganske snart) og til slutt er det oppstart pĂ„ YSK for Ă„ fĂ„ kompetansebevis (yrkes sjĂ„fĂžr kompetanse). Slik det ser ut til er jeg i jobb ca mnd skiftet oktober / november. MĂ„ si at jeg gleder meg til Ă„ komme i gang  âđ¶ En buss sjĂ„fĂžr, en buss sjĂ„fĂžr er en dame med godt humĂžr ⊠â Og det er meg đ„ł
Â
Ha en fredelig og god lĂžrdag â€ïž
⊠vi hĂžrs âŠÂ
Â
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan vĂŠre interessert, setter jeg pris pĂ„ om du deler đ Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar pĂ„ turene pĂ„Â Facebook og  Instagram
Â
