En deilig start på helga … ja eller fredagen. Kaffe, mat og en god prat om løst og fast. Jeg er veldig nysgjerrig på familien på morssiden og er nå «på gamle tomter» … på en måte.
Hvor kommer jeg fra? Hvordan endte jeg akkurat her? Hvis jeg kunne «se» bakover, hva ville jeg lært da? Noe sier meg at denne historien er spennende og jeg har veldig lyst å bli kjent med denne delen av det som er blitt livet mitt. Jeg var hellig overbevist om at røttene mine var fra nord i trøndelagen og at det var der mormor kom fra nå hun flyttet nordover. Nå har jeg lært at mye av min mormors tid tilbrakte hun nord / nordvest i Finnmark slik jeg har forstått. Jeg ser også for meg at det blir litt reising … for jeg må jo sjekke ut nye steder «på familiekartet»
Kensi og jeg tok oss en kjøretur … ja som om hun virkelig bryr seg om å kikke på Malangen 🥹 neppe, men tur er tur. Jeg var litt nysgjerrig på et skilt jeg har sett der det står “Handelssted”, det bruker være spennende. På turen tok jeg turen innom Malangen Brygger, Malangen resort, et nydelig sted med hotell eller rorbu overnatting til gjestene. Aktivitetene som tilbys er hundesledekjøring, nordlysjakt, samisk historie og mye mer. Et sted verd et besøk om du er på disse kanter.
Videre kjørte jeg i den retningen pilen hadde pekt, og jeg kjørte … og kjørte … og kjørte litt til. Fant etterhvert ut at det måtte være Nordbyneset som var handelsstedet og destinasjonen jeg skulle til. Det finnes lite om historien til dette handelsstedet, og det er litt synd. Jeg fant et fyr og noe som lignet handelsbyggninger helt nede ved sjøen, men det var litt stusselig.
Mestervik og Norby/Norbyneset er i dag fredelige lokalsamfunn der alle kjenner alle, den lille Prix butikken, skolen og gamlehjemmet er “hjerte” i bygda.
Malangen er et sted der gode minner fra min barndom bor, koselig være her og som tidligere nevnt, bli kjent med “tantes” (mammas søster) delen av familien min.
Jeg får stadig vekk spørsmål om jeg har tenkt å bli i Nord-Norge, om det er her jeg vil bo. Har tenkt på det og kommet til at det er her jeg har mitt, det er her jeg kjenner meg hjemme. Jeg er lei av å “begynne på nytt” igjen og igjen. Jeg har funnet roen i fjæra, koser meg i storm og stille, gleder meg over mørke dager og lyse netter … jo det er her jeg hører til. Jo, jeg blir med stor sansylighet her i nord 🫶🏻 skal aldri si aldri 🥴
God helg ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Etter en alt for sen start på dagen i går … i følge min lille frøken, var det helt innafor å ta en god tur. Vet ingen som kan demonstrere sin misnøye mer en Kensi 😂
Når været var som i går bestemt jeg meg for å ta turen med fjellheisen. Kensi mor var litt usikker på om hun likte dette trange rommet som var fullpakket med folk. Turen med taubanen tar kort tid, og mange hender ville hilse på så det gikk greit unna. Hun ble litt stressa og jeg tenker vi må øve oss på «store» mengder mennesker fremover. Det var greit med vind på toppen, så turen vår ble ganske kort. Ruslet litt rundt og fikk tatt noen bilder av Tromsøbyen og området rundt, badet sol ❤️
I dag har vi bare rotet litt rundt på formiddagen, før vi satte kursen mot Malangen. Nordby i Malangen er et sted jeg har vært som liten. Hoppet i høyet på låven, vært med å hesje høy, matet geitene, badet i Nordbyvannet og lek med søskenbarna mine her. Gode minner å tenke tilbake på 🎊
Bilde er lånt.
Vi har kost oss med god mat, hyggelig prat og lagt planer for morgendagen. Det er utrolig godt å være her, og bli kjent med deler av familien igjen.
Kensi og jeg tok oss en liten runde på gården før vi tasset i køya, i en vakker vinternatt. Det var helt vindstille, passe kaldt og stjerneklart. Kjenner på hvor utrolig heldig jeg er som får disse deilige kveldene og nettene.
God natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Forrige uke ble ca sånn: Tidligere omtalte tur til Kiruna lå greit bak meg, jeg var klar for ny tur. Første avtale på søndag ble kansellert pga vær og føreforhold. Så på tirsdag var gjestene mer en klar for turen til Aurora Fjord Cabins som ligger i forbindelse med Aurora Spirit, verdens nordligste destilleri … der den desidert beste akevitt jeg noen gang har smakt … fali den der asså.
Nuvel, turen i ble spesielt interessant, vær, kaos på veiene, innstilte ferger … joda vi kom frem dit vi skulle 😉 Gjestene jeg leverte hadde vært i Tromsø i 5 døgn uten så mye som et lite glimt av Nordlys. Så på varslet at det er en liten mulighet i området, dersom skylaget sprekker opp, jeg bad de holde øye med himmelen mot nord. Å jada, de hadde fått en riktig så underholdene syn av frk grønn. Fornøyde og klare for å reise hjem lever jeg to skjønne damer på flyplassen. God tur hjem. Må jo si at jeg kjenner veldig på reiselyst og en tur til nye … eller kjente steder av og til, når jeg er på flyplassen med reisende.
Etter litt ruskevær på fjellet … kom Ingunn … har i grunnen lite å si om akkurat det … hun kom, gjorde det hun kan best – ugang … og så er vi ferdig for denne gang.
Søndag kjøret jeg min første tur for Bussring. Det var spennende, gøy og slitsomt. Så får tiden vise om dette er noe jeg skal fortsette med. Ingenting vondt om minibusser, men det blir liksom et litt annet liv i en stor buss. Det er faste destinasjoner og litt mindre fysisk på disse turene. Merkelig hvordan jeg endelig har funne det jeg faktisk har lyst å gjøre … tror jeg. Som ung var jeg så lite klar for å stå opp for meg selv, gjøre det jeg hadde lyst til. Følge drømmene. Mulig jeg av den grunn sloss som en kjempe for at guttunge skulle få til å nå sitt mål. Nei, jeg har aldri gjort jobben for han, være med i prosessen og støtte som best jeg kan, det har jeg. Det er så utrolig frustrerende å stange i veggen, vite nøyaktig hva målet er … og lete etter verktøyene for å bli forstått. Tror det kan beskrive ADHD slik jeg kjenner det hos guttungen. Han har høyeste karakter i muntlig, og vet utmerket godt hva han vil, har i mange år vært fast bestemt på at han vil dette, så da var det bare å gå for det. Etter noen år med hode i veggen har det endelig blitt som det skulle … og vi sitter med hvert vårt ratt og koser oss på veien. J … aaa … det er en sannhet som bør modifiseres … hører på øre av og til at ønske om å sitte i kassa på lokalbutikken er tilstede hos pjokken. Stengte fjelloverganger, biler som står på kryss og tvers, glatt partier og litt upassende personbiler midt i veien … kan være grunnen til at han ser en tilværelse i butikk som et bittelite alternativ. Men det er stort sett over like fort som det dukker opp. Jeg elsker å høre han fortelle om turer og oppgaver som har fikser som bare det. Kunder hans er storfornøyd med jobben. Mammahjertet har det veldig godt nå. Når han i tillegg kan lære opp modern i praktiske og nyttige greier i jobben … på tlf … smiler livet til meg. Ja, telefon ja … når jeg er på jobb og det passer i forhold til gjestene mine, er vi stort sett på tlf. Det er nesten så jeg må kjøre bare kveld og natt for disse samtalene er gull verdt. Hva vi prater om halve natta …. ehhh … alt … ingenting … men kose oss, DET gjør vi begge to.
Det er sånne motganger som gjør meg litt sur, og jeg skal på ingen måte forsøke å stikke under en stol at det er NAV jeg snakker om når det gjelder motgangen … jeg må si vi har opplevd mer en nok av det i Kristians prosess. … litt sur var feil ord – rasende er mer passende. Jeg har bare et tips dersom du må møte denne etaten, få ALT som blir lovet skriftlig. Med et skifte regime på saksbehandlere som ligner uværet vi har hatt, med stadig økende antall brukere på “desken” sin, er det fult ut forståelig at de mister kontroll og oversikt og at ting går litt på hælen av og til. Det er jo for så vidt feil at det er vår skjebne som sjaltes med … så det enste som virker er penn og papir. Da er det ingen som kommer fra “det som ble sakt” i siste møte, når det er laget et konkret referat med mål, dato for oppstart, avslutting og hvem som skal betal dette.
Denne uka har jeg fått litt forskjellig kjøring. Har vært i Tamokdalen på Harkin Husky Farm der gjestene får hilse på og kjøre med hundespann.
På mandag ble det tur til Breivikeidet til Tromsø Lapland for å hilse på rein og lære litt om samene og livet de har hatt og har.
I går hadde jeg full dag med kjøring til og fra Tromsø Artic Reindeer, også et sted der gjestene hilser på, mate dyrene, kjøre med rein. I tillegg er det samling rundt bålet der gjestene får lære mer om samisk tradisjon. Det var Samisk nasjonaldagen i går, og det bidro helt sikkert til et ekstra staselig møte for gjestene.
Gårsdagen var en greit utfordrende dag … for det første skulle jeg altså kjøre 17 meter buss i byen, greit nok .. men så var det komplett kaos på grunn av innspilling av en film .. som bidro til omkjøring og kaos i gatene i sentrum. Folk overalt og i disse dager har jeg hørt det er svært få om ingen ledige hotell rom i byen. Det glade kaos … det er da jeg hører en varm lun stemme i hode … ta det nå bare med ro mamman min, så går det fint 🥴😆🥰
Vil du vite litt mer om noen av steder verdt å besøke kan du sjekke Best Arctic her finnes det noe for enhver smak.
Nå skal jeg har fri noen dager og kose meg med lille frøken fryd.
Ha en riktig fin onsdag der du er ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
