Single bananer og selvangivelse.

Jeg er en av de som plukker single bananer når er på butiken. Stakar de ligger så alene her i verden så jeg tenger at vi kan holde hverandre med selskap. Det heter at like barn leker best … ja jeg er litt “banan” av og til. Rar og litt flekket utenpå, myk og veldig god på innsiden. Ja, tenker jeg

Hørte på radioen tidligere i dag at noen 5 åringer har fått selvangivelsen sin i dag. Ok, det er akkurat nå jeg forstå hvorfor det tar så lang tid før jeg får min. For det første er jeg sikkert laaaaant ut i rekka med S som første bokstav i etternavnet mitt, pluss at jeg er jo hundgammel i forhold til disse heldige ungene som har fått sin nå. Så, det kan se ut til at min selvangivelse kommer ca på siste dag som er 3 … eller var det 4 april.

Ingebrigsten saken er både interessant og urovekkende i mitt hode. Jeg har sett på noen av disse programmene de har laget om familien. Jeg får en ekkel følelse nå jeg ser og hører den fyren. Det minner om egne erfaringer. Jeg kjenner følelsen av å vise at alt er så bra så. Å verne om egne er det aller viktigste for barn. Å utsette sine egne for mistanke og beskyldninger er en terskel som er vanskelig å gå over. En overgriper, vil varsomt gjøre det som er nødvendig for å kjenne at han/hun har makt. Å utøve makten slik at den er umulig å oppfatte av andre er et livsverk for disse, de gjøre nemlig aldri noe galt. De har offerets vel og ve som sin viktigste oppgave, selv om det neste alltid er det overgriper mener er rett. Å få sin vilje, uten at andre oppdager det er målet. Og når offeret “innfinner” seg med dette, blir makten enda større i overgripers hode. På en merkelig måte rettferdiggjør stillheten fra offerets side, alle handlinger overgriper utfører. Igjen, for offeret er det viktigste å holde fasaden, alt annet vil provosere overgriper, og dermed blir overgripers makt styrket. Så får vi vente å se hva som skjer i saken.

Et par husmor poeng ruller inn akkurat nå 😇

… vi hørs …

Ha en fredlig kveld og god natt ❤️

 

 

Skremmende

Var innom på gamle tomter i dag. Har hjulpet en av guidene jeg har jobbet med i SSP med øvelseskjøring til førerkort. Kjekk ung mann som har kjørt i 20 år. Trodde jeg hadde tatt på meg litt mye, kjørt bil så alt for lang tid, men så feil tok jeg. Han har lest, han har testet, han spør og han gjør. Prima elev. Nå er det bare obligatorisk og prøvene så drar han for å hente kjæresten og skal “gjøre” Norge … i alle fall Lofoten. Moro å hjelpe til.

Og her kommer det jeg syns er skremmende.

Jobben i dag var nordlys tur med turister fra et cruise skip som ligger i havne i byen. Et ganske så ekslusivt skip, som trolig har billettpriser som starter et sted halves til hundre tusen. Jeg møtte på kaia med stor fin buss, plass til 59 passasjerer. Manager fra skipet, guide fra skipet, team leder fra Arctic guideservice var på plass, og to guider … skjønte plutselig hvor landet lå … og dette var viktige gjester. Selvfølgelig var det vare oss på kaia når tiden var der, og vi ventet. Ca 20 min forsinket kom gjestene som skulle ut på tur … to stk … ja, 2 ja som i en og en … i en buss med plass til 59 som jeg nevnte. Det var flere i jobb en turister på kaia. Så, jeg endte opp med to guider og to gjester i bussen  … og vi hadde 54 ledige seter. Rasende morsom. Her kan man se hva penger gjør … huttemeitu

Det snødde og blåste på kryss og tvers. Vi satte kursen mot Skibotn, været skulle letter på tur den veien. Men altså, nei det ble bare verre ettersom vi nærmet oss Nordkjosbotn. Vi snudde ved Hatteng rasteplass og var hjemme i byen kl 23.30. Jeg syns i grunnen det var helt greit. Våre TO gjester forstod vår avgjørelse og takke for turen når vi satte dem av på kaia.

Jeg må si at jeg finner det merkelig at vi skal kjøre med to stk i dette været. Guidene klargjorde for både gestene og crew som sto igjen på kaia, at dette blir ekstremt vanskelig. VI skulle være tilbake til en bestemt tid, så det var umulig for oss å dra mot Kilpis. Det ble en real Arctic Experience med snø og snøfokk for begge damene fra skipet. Ja jeg er litt overrasket over 2 stk i en 59 seters buss, i dette været, med relativt små muligheter for å se nordlys på den korte tiden vi hadde. Men, samme for meg … jeg har timebetalt.

Og nå 😉

God natt ❤️

 

å det forsatte selvfølgelig i dag … hva var en mandag uten “fartsdumper”.

Noe sier meg at jeg skal få prøvd meg en stund til. Tidlig opp og ut med frøkna. Vi gikk en times tur før hun fikk innta sin frokost når jeg dro. Klar for en dag meg kjøring til fjellheisen.

Jeg var forberedt på at det kan bli sen start på turene, og mulig kansellering av turer for det blåser godt i byen nå. Helt greit, tar det som det kommer … Kom blid og fornøyd bittelitt før jeg starter på jobb. Hater å stresse i gang. Fikk nå orden på denne el-bussen og var klar for å kjøre. Så gikk det en alarm, lite kjølevæske. Ok opp til verkstedet, og en av verdens viktigste kar kom bort for å hjelpe. I det han går inn på verkstedet, kommer en av planleggerne fykende, du e kansellert i dag. Det ble du i går. Nopp, for jeg sjekket inn turen når jeg kom og fikk beskjed om det er registrert, så den mld har jeg fått nettopp. I tillegg har jeg fått en buss som skulle stå, det er noe galt med den. Fiiiiiiint …. God start på mandagen og uka … Om du kjenner noen som kan trenge ei budeie for å passe sauer på fjellet i sommer, så e æ ledig 😅

Jeg ble sittende å prate tull med kollegaer til skiftet var slutt. Nå gjenstår det å se hva morgendagen bringer … for været skal bli enda litt verre i natt og morgen. Er satt opp på nordlys kjøring i morgen. Spennende å se hva det blir til. Så er denne sesongen snart slutt og sene nattetimer i snefokk er over for denne gang.

Gjestene jeg kjørte i går fra en cruise båt som ligger til land, skulle egentlig på fjellheisen. Den stoppet å gå 10 min før vi kom frem så det ble vendereis uten tur opp … man for et syn vi fikk på himmelen. Det var fantastiske farger og aktivitet på tross av alt lyset fra byen. Gondolen sluttet å gå pga av vinden, og det var kanskje greit at vi var litt forsinket.

Skal på ingen måte protestere om mårradagen går på skinner … uten så mye som et bittelite avvik.

Nå hopper jeg i køya og tar en Kensi

👇🏻

 

… vi hørs …

God natt og sov godt ❤️

 

Hælvetesuka … intet mindre …

…å hva lærte jeg av det? Absolutt ingenting.

For mer en 3 uker siden bestilte jeg time hos lege 20 mars. Jeg har sånn passe oversikt over dagene jeg har fri på, og hadde gitt beskjed om at torsdag 20 hadde jeg legetime og måtte, om jeg skulle jobbe være ferdig kl 14.00

Så begynte flytting og kansellering. Mandag 17.03 kom den første flyttingen. Jeg var «innom» 3 forskjellige leger som skulle ta denne timen.
Når kansellering på time den 21 (avlysning nr 5 i rekken) tikket inn, deretter ny beskjed om ny time de. 27 … klikket det for meg.
Dette var på fredag 21 … og altså etter et salig kaos, Telefontid på legekontoret mellom 13-14, OG jeg fikk til slutt snakke med noen. Uten å være frekk og sint (bare veldig skuffa) uttrykte jeg nok veeeeeeeldig tydelig at jeg på ingen som helst måte kan forstå eller akseptere denne behandlingen. OG at jeg er på kurs torsdag i neste uke. Ja da kunne jeg få time 01.04 … måten jeg svarte på (Du tuller nå?) må ha hørtes særdeles merkelig ut og jeg tror damen forstod at det var i ferd med å rable for meg … for vips så hadde dame ordna akutt time kl 15.30 samme dag …  nå har jeg bare et ønske; at den der legemannen kommer seg på jobb igjen fort. Jeg tror jeg må klare å holde meg frisk til han er tilbake en gang i sommer. Gi meg styrke 🏆

Foruten legeerklærings kjas har jeg satt meg fast med bussen i sentrum, midt i mårras rushet og vært av veien på tur hjem etter nordlys tur. Holder nå 🥴 Det har snødd helt ekstremt i det siste .. skylder på det tenker jeg.

 

Nå er denne uka blitt neste uke. Håper jeg har gjort unna størsteparten av «faen ta» i uka som gikk. Helt greit.

God natt … eller go mårra ❤️

Jammen lo han av meg 🥴 pøbel

Jeg tror det nærmer seg en meter nysnø hos oss nå. Det kan blir for mye for enhver, og når det er tilnærmet nullføre blir det … glatt. Jeg startet litt utpå formiddagen i dag. Først transfer fra hotell i byen til flyplassen. I dag klarte jeg “endelig” å lage litt kaos i byen. Siste høyresving før jeg var ved hotellet jeg skulle plukke opp gjestene … bang (på en måte) der satt jeg fast. Med så mye snø er det bare helt umulig for brøytemannskapet å klare hele byen på så kort tid. Det har snødd helt til i morges, så en stor takk til mannskapet som har stått på og fått unna det aller meste. Men altså denne kanten på hjørnet … den fjerna jeg etterhvert. De litt forfjamsa turistene som ventet på meg, så hele greia og var veldig så forståelsesfull. Vi tulla og prata om vær og føre, det morsomme (for meg) var at dette var turister på vei hjem til Singapore. Jeg måtte jo bare fortelle at jeg hadde vært der og at jeg har familie der. Det syns de var vittig. Ja, skulle vel vært der en tur igjen … så får jeg se om det blir mulighet for det etterhvert … kanskje. 

Så bar det av sted til Aurora Alps med spanske, tyske og franske turister … og guide fra Sicilia, et rivjern av en guide som snakker på inn og utpust. Det er han som forteller gjestene at setebeltet må på for deres egen sikkerhet. Det er masse farer som lurer … elg, reinsdyr, gaupe, rev, ørn, ugle, hval, sel og det aller værste … turister med leiebil. Det slår bestandig til og gjestene setter pris på en god start. Han buker vanligvis bare følge gjestene til bussen, så forlater han oss og vi reiser. I dag ble han med helt til Aurora Alps og tilbake. På turen hjem tror jeg han repeterte ca en gang i minuttet at vi hadde vært på Aurora Alps … til slutt stemte alle gjestene i når han antydet at vi hadde vært AURORA ALPS 🤣 En aldeles herlig tur til …. he he he … Aurora Alps

Hadde en lang og god samtale med pjokken i kveld. Det er stort sett tull og fjas vi prater om, og roter oss ut i fri utfoldelse gjennom diverse tema. Så måtte jeg fortelle min lille pode, at jeg er en smule overveldet av alle disse medisinene jeg må putte i meg for tiden. Som jeg sa, jeg hater å bli gamle og skulle vel aldri blitt 60 … makan til mas med piller … så nå tror jeg at jeg kjøper meg dosett for å ha tabletter i. Jeg trodde guttunge skulle kjøre av veien, for han var i ferd med å le seg skakk. Ja ja, det får nå bare stå si prøvde … ler av mamman sin … skulle skamme seg, og burde vel hatt litt mer husarrest som liten den fyren der 🫶🏻

 

 

Nå skal jeg inn i to dager fri, og sen start på torsdag … det er så helt greit. Det ligger en værskifte å lurer, så jeg skal finne frem broddene igjen og ta en lang og god tur meg lille frøken fryd. Men nå … 

… vi hørs …

God natt og sov godt ❤️

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

 

når vi nå er på hverdag for alle …

BPA … hva er så det da? Brukerstyrt personlig assistent. Formålet er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv.

For å ha rett til BPA må personen være 

  • under 67
  • ha behov for bistand ut over 2 år
  • hjelpebehovet må være mer en 32 timer i uka. Det kan innvilges BPA for 25 – 32 timer dersom det er rimeligste alternativ

Søknad om BPA finne på kommunens sider, den sendes til kommunen og vedtak gjøres av kommunen. For å få hjelp og informasjon ang BPA har Norges Handikapforbund bred kompetanse på dette. Og hjelp fra Handikapforbundet er akkurat det som er nødvendig for svært mange som trenger bistand. 

Å få tilsagn om BPA er en prosess i seg selv, og av og til kjenner jeg på en slags “utmattelses prosess” … selvfølgelig feil … men … Som nevnt er det utfordrende å komme gjennom med søknad og når det er gjort finnes det flere som tilbyr BPA. Det er søker som står som arbeidsleder for en BPA og styrer bruk av timer. Så kommer haken med systemet og timer. En person som har behov for BPA vil nesten aldri få dekt sitt behov tilstrekkelig. Det må strekkes og tøyes på timer for å få behovet sånn passe dekt. Eksempel; rullestolbruker med redusert bevegelighet, i jobb, liker å svømme, så ofte som mulig på konserter og er ute med venner. Høres ut som et ganske normalt liv …borsett fra rullestolen. Mye av dette må vedkommende avstå fra fordi 32 timer i uka er litt over 5 pr dag. Tenk deg selv hva du bruker tiden til. En god time hjemme før jobb, minst, så kan det være at BPA følger til jobb, møter på jobb og følger hjem, lager middag … kvelds blir gjort klar og satt i kjøleskap og der var 5 timer brukt …  På kvelden kommer hjemmetjenesten for å bidra før leggetid. Ingen svømming, konsert eller tur ut med venner … eller jo, dersom venner eller familie stiller opp. 

 

Jeg er tilbake til dette med IA avtalen som jeg skrev litt om i går, og hjelp til hele mennesket hele dagen som jeg har forsøkt å peke på i dag. For å fungere i jobb, dersom det er mulig å få en jobb, må bistanden starte hjemme for noen. Bistand til å være, å bli klar for jobb, komme på jobb og fungere på jobb, for noen bistand etter jobb og fritid. Inkluderende arbeidsliv kalles det … og som jeg nevnte i går. Det er i hovedsak de som er i jobb og blir sykemelding eller skal unngå sykemelding avtalen ser ut til å gjelde. 

Blir helt matt av det her … 

… vi hørs …

God natt ❤️

 

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

 

IA … for hvem?

 

Hva betyr IA? Inkluderende arbeidsliv, altså det skal legges til rett for for at “alle” skal kunne delta i arbeidslivet. I 2018 ble en intensjonsavtale signer og den utløp i 2024 .

En intensjonsavtale er normalt en avtale om at man vurderer å inngå en endelig avtale på et senere tidspunkt

Intensjonsavtaler er like bindende som alle andre avtaler. Det spiller egentlig ikke så stor rolle hva man kaller avtalen, men kaller man avtalen “intensjonsavtale”, vil det indikere at den ikke er en endelig avtale.

Så er det kommet en ny IA avtale som er er signert i år. Det jeg blir forbanna og oppgitt over er at denne IA avtalen handler om sykefravær, for ansatte. Ja, det er superflott at det gjøres og jeg er så helt ening i at det er et satsingsområde som er svært viktig. Hvor ble det av de som er hjemme, syk og har en funksjonshinding som stopper disse fra å komme ut i jobb. Ene og alene fordi tilrettelegging er totalt fraværende. Jeg skal ærlig innrømme at jeg leste bare halve avtalen og lover å rette opp alle feil om jeg oppdager det når jeg har lest hele. 

En annen greie er at jeg hørte et innslag på NRK om .. tror det var finansbransjen og viktige elementer de ser etter hos en jobbsøker. I denne sammenheng ble forsker Lisa Maria Breistein Søvberg intervjuet. Hun forsker på hva arbeidsgiver ser etter i ansettelse prosessen. Hun er nå i ferd med å avslutte sin doktorgrad; “Physical Fit: The Role of Sports in Elite Hiring in Norway” og har publisert foreløpig resultat av forskningen. Jeg blir urolig med tanke på at det er viktig å ha idrett og gjerne på høyere nivå, for å komme i posisjon i arbeidslivet. Å ha en hindring er en fysisk og mental kraftanstrengelse for personer som skal “slåss” seg inn i en jobb. Hva skal til for at arbeidsgivere ser, også funksjonshindrede som ressurser. Vi var at det er behov for arbeidskraft og at vi må stå lengre i jobb. 

I mitt lille hjerte skal IA bidra til at folk kommer i jobb og kan å stå i jobb. Kompetansen kommer i forskjellige innpakninger. 

 

… vi hørs …

God natt og sov godt ❤️

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

 

Asså … for en dag 💃🏻

Etter to dager i en møtesal, politis konferanse, med 60 deltakere, en haug flotte innledere, masse flotte folk og gode diskusjoner i regi av fellesforbundet var jeg endelig på veien igjen i dag. Joda, helt greit med sånne møter …. meeeen, jeg hører på ingen måte til “innesperret” i et rom hele dagen 😂

 

 

Våknet så alt for tidlig i morges, skulle være på jobb først kl 09 … da er opp kl 05.45 alt for tidlig. Så var det helt sikkert månen som var grunnen til at jeg var på så tidlig … eller det at jeg bare (som vanlig) måtte på do. På tur tilbake til senga tok jeg en liten titt ut vinduet og boing 🥴 der var denne damen på tur ut på verandaen alt for lettkledd. Som jeg har sakt sikkert hundre ganger, et bilde som er her nå, er strakt borte. Så det var bare å komme meg ut på verandaen i t-sjorte, truse og tøfler. Syn for sårt øye tenker jeg. 

 

 

Jobben i dag var å kjøre en gruppe til Tamokdalen til husky camp, så de fikk kjøre hundeslede. Jeg trakk meg stille og rolig tilbake for jeg måtte ha en lite blund i ventetiden. Jeg bestemte meg for å gi gjestene “litt ekstra” i dag, så i tillegg til alle festlege litt sanne og litt mer sanne historiene jeg bruker å fortelle på turen, hadde jeg bestemt meg for å stoppe på turen hjem. Målet var noe km forbi Nordkjosbotn, på en stor fin parkeringsplass slik at de kunne ta litt bilder. Det var som sakt et fantastisk flott vær, med som fra klar blå himmel og et par tre kalde. På denne plassen er det også mulig å se den sovende soldat og jeg så ansiktene lyste opp etterhvert som de fant figuren. Det var en fornøyd gjeng som gikk av i byen etter turen. Det gleder meg enormt. 

 

 

Fikk hentet hjem lille-mi etter jobb og vi har foruten to turer ut kost oss på sofaen.

 

 

Jeg hørte på radioen i dag at finværet er slutt for denne gang. Det er meldt snø og vind, og farevarsel var sent ut. OK, har vi hatt en nydelig dag og en fantastisk kveld …. 

 

 

 

Nå har vi flyttet inn i sove avdelingen, har tenkt å ta lade til i morgen. 

… vi hørs …

God natt og sov godt ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

 

 

Når jeg har nok med meg selv …

Har hatt noen supre dager med besøk. Kjenner at det er hyggelig å mimre og prat skit av og til. Må ta meg sammen nå, komme meg på tur å besøke både familie og venner. Jepp, det er en plan.
Så til det jeg tenker litt på. I går, 8. mars, kvinnedagen … jeg så mange som gratulerte med dagen, demonstrerte, sang, holdt taler og markerte dagen. På div sosiale media strømmer det på med markeringer … jeg hadde ingen. Ja, det er fortsatt mange kamper i forbindelse med kvinner og spesielt forskjellsbehandling i arbeidslivet. Jeg kjemper på et vis hver dag for dette. Vi har tariff og er på den måten sikret lik lønn. I et mannsdominert yrke er det lett å bli sett på med andre øyne både fra ledelsen og kollegaer. Vet, for jeg merker det. Så kommer min lille tilleggskompetanse inn, jeg har en defekt som hindrer meg i helt full deltakelse i jobb. Det er dessverre lett å glemme for mine overordnede og jeg jobbe med meg selv for å si fra. Det er et vanskelig punkt for meg. Jeg føler at jeg «syter» litt når jeg sier fra. Det er så feil som det kan bli, for jeg må jo sette grenser for hva som er akseptabelt for meg. Det som kanskje er problemet er at jeg opplever en form for motstand (oppgitthet) når jeg sier fra. Jeg er blitt problem … og så! Dette er det jeg som tolker, det høyst sannsynlig en annen melding avsender gir. I en travel hverdag er det fort gjort å bli «stressa» det forstår jeg … da er det greit å tenke at det var saken som var problemet. Jeg har gjort mitt: sakt fra.
Da er greia, når jeg nå lot være, helt bevist å legg ut noe som helst om kvinnedagen … er jeg da «helt utafor»? Og om jeg nå er det, så skal jeg alltids klare å leve med det. Jeg har nok med meg selv i perioder 🫶🏻

God søndag ❤️

Jeg kommer aldri til å klare å holde ruteplan.

I dag har jeg kjørt to turer til et villmarksenter like utenfor byen. Gjestene hentes på kaia i sentrum og vi må tråle oss gjennom byen, rundt sydspissen (tunellen er stengt i ca et år eller ja … med forsinkelse – TO år) for så å passere flyplassen og være på rett vei. Gjennom byen er det en enorm mengde turister på kryss og tvers, det betyr at jeg kjører sakte og stopper for litt kaotiske vaspeisa som roter ut i veien. Veiene er mildt sakt grusomme for tiden med humper og sne langt ut i gata. Da senker jeg farten, for er det noe jeg hater er hopp og hump for turistene som forsøke å kikke ut og nyte turen. Joda, rutebussen er litt mer fra A til B … men jeg har kjørt bak rutebussen og være særdeles glad for å slippe å sitt på der. Jeg syns folk, uansett målet for turen skal ha en behagelig reise, som jeg selv ville blitt fraktet frem. Det betyr at jeg “lager kø” eller kanskje mer det at jeg sparer understellet til kjøretøyene bak, med å kjøre behagelig. SÅ, jeg kan altså lage en liten katastrofe med min kjøremåte i de vanlige rutebuss kjøringene. Får nok klokelig holde meg til turkjøring med gjester som er på ferie og har god tid. 

I går kveld fikk jeg besøk fra Kristiansand, og i dag ble jeg med å kikket på hennes sønn som driver med klatring, eller buldring som det heter. Er mektig imponert over de folka der, som henger på skrå under overheng og med et par byks er på toppen. Snakker styrke, smidighet og mot tenker jeg. Morsomt å se på.

Jeg har skremt livskiten av bilen min i dag. det ble en tur i vaskehallen … og jeg ser at jeg bare kan kjøpe hardere lut en såpa de bruker i maskinene, for denne bilen er full av “fy” som har satt seg. 

 

Ja, det var en liten status rapport fra Storbakkvegen 43 og omegn.

… vi hørs …

Ha en god lørdagskveld ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram