Å stå opp og kikke ut soveromsvinduet er en fest i disse dager. Ja, når det er opphold og skydekket har lettet nok til at vi ser himmel med et kledelig skydekke. Sola kommer litt ut på mårran, deilig å våkne til. Det litt kaldere været som bidrar til de vanvittige fargene viser seg. Den isblå fargen med skyer som rødmer av sola som kommer opp. Jeg elsker denne tiden og fargene. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For å gjøre dagen en tanke mer spennende for både lille-mi og meg, tok vi turer over til Kvaløya etter fysio timen min. Først dro vi mot Ersfjord og stoppet oppe på utsiktspunktet. Har er det mye folk innom for å se, både på dagtid og særlig på kvelden når forholdene ligger til rette for nordlys. Det er blitt meg fortalt at dette er en av de hyppigst besøkte stedene i distriktet for nettopp nordlys foto. For kort tid siden var det et asiatisk brudefølge her for å ta sine bryllupsbilder, og de fortalte at de skulle tilbake senere på kvelden. Myten sier at barn unnfanget under nordlys blir pene, lykkelige og med stor sannsynlighet gutte barn. Ja, det er nå også en forklaring 🤭 Samme det … bare se på denne vakre fjorden er nesten grunn til å bli religiøs … bare nesten. 

På turen tilbake til byen møtte vi på en noen av de elskede og forhatte innbyggerne her på øya, rein. Hver gang jeg ser disse staselige dyrene tenker jeg på det Lars Monsen presiserer hver gang han ser flokker med rein. Dette er disse dyrene som er grunnen til at vi befinner oss på denne kanten av verden. Vi, eller samene fulgte dyrene på vandringen, det brukte hele dyret, som i alt, ingenting gikk til spille. Altså noe jeg tenker på som økologisk drift. Dyrene var fritt gående, som i dag, men nå er det svært få ville flokker igjen. Reinflokken på Kvaløya er eid av en samisk familie, ja det er vel egentlig to familier som har reindrift her. Før i tiden flyttet dyrene fra kysten til fjellet pga tilgang til for. Det er letter for dyrene å finne mat på fjellet siden det er mindre is, mer snø som er lettere å grave i for å finne mat. Flokkene her på øya spiser det de finner så lenge som mulig og får tilskudd på vinteren. 

Sol opp eller sol ned? ja takk begge deler.

Turen videre hjemover ble en vidunderlig kjøretur i skiftende farger … solnedgang er nesten litt trafikkfarlig 🤭 så det ble noen stopp før jeg kom meg over brua og hjem. En fargerik og riktig fin tur.

… vi hørs …

God tirsdag ❤️

UPS …. så e de på`n igjen 🤣

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

I dag har jeg fått kjeft av en forgjenger. Det syns jeg var heeeelt unødvendig. Jeg har kjørt shuttle buss fra sentrum til fjellheisen i dag. Det tar seg opp med turister i byen, noe som gjør at det kreves mer oppmerksomhet fra oss som kjører. Biler, busser, syklister med og uten lys OG forgjengere som helt klart burde meldt seg som organdonor. Siste tur fra fjellheisen til byen, det begynner å bli mørkt og sikten er selvfølgelig redusert. Etter at jeg har kommet over Tromsøbrua og svingt inn i retning byen, er det et gangfelt 50 m inn i gata. Det er et område med butikker, gatelys, møtene biler, biler fra høyre, venstre og som nevnte gangfelt. Fotgjengeren kom fra venstre og ut i veien i stor fart. Jeg skvatt litt, sjekka med fult lys for å se om det var fler, bremset ned og stanset sånn akkurat passe før gangfeltet. Fotgjengere skvatt over veien og jeg fortsatte noen meter lengre frem, stanset pga kø og der dundret det på døra mi. Jeg lukket opp, litt overrasket og fikk et badebasseng med kjeft. Så gikk han. Ok … ja … hm … sorry at jeg satte på lys for å være sikker på at du var alene … skal aaaaaaldri gjøre det igjen, men bare husk å melde deg som organdonor så blir det bruk for det og. Beklager så mye at jeg er riktig så ufyselig nå, men jeg blir så oppgitt over mennesker og mangler på forståelse av hva en REFLEKS er. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og ellers har jeg hatt en super dag på jobb. Turismen er på stigende i Tromsø nå og det gleder meg. Nå blir det mer å gjøre og flere turer både på dag og kveld. Og apropos ut … det ble en tur på meg i dag … ja bortsett fra luftetur med Kensi, har jeg sprunget inn og ut på verandaen i kveld … he he … NORDLYS 🥳 mer HER

Mitt lille problem nå er at det er økende aktivitet ut over natta … blir mårran på meg før jeg kommer i seng 🥴 godt det er fri i morgen. 

… vi hørs …

Ha en god natt ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Nå har jeg fått litt mye å tenke på. Jeg har veldig lyst å reise sørover å være med guttungen. Mest fordi jeg er en stor egoist, og har lyst å være nær han akkurat nå. Helsa min har ramponert overskuddet mitt, joda det går bra, men jeg kunne trenge påfyll akkurat nå. Har god dialog med legen og han følger meg opp på en veldig god måte. Har fått time hos nevrokirurg i slutten av januar … så blir den avtalen sikkert flyttet på. Å operere er noe jeg har veldig lite lyst til, og som legen sa, gjør de trolig ingenting. Har forsøkt å finne ut hva jeg kan gjøre for at det skal kanskje kan bli bedre, og at jeg kan fungere sånn passe på daglig basis. Så er det altså en prolaps som stopper min full fart, min MS er en lett sak å håndtere i forhold. 

Har hatt noen gode samtaler på jobben og det ser ut til at det ordner seg der. Jeg kan skjønne at det er vanskelig å tilrettelegge slik at jeg får “alt jeg vil” men de gjøre så godt de kan. Nå er det å vente på at den nye avdelingen er oppe å går, få oversikt og masse oppdrag. Spennende å være med på “en ny start”. 

I morgen er det en ny uke start, skal jobbe litt, litt behandling, trene og vips så er det helg igjen. Har lyst å jobbe litt mer, men legen syns jeg skal ta det mer ro en stund til. Makan til slakk fyr. 

Det er hufse mye godt i hyllene på butikken, høsten er en slitsom årstid for oss som liker sau, ja og annet slakt. Jeg er veldig ubestemt på hva jeg gjøre og hvor jeg er i jula, så nå har jeg startet på en smak av jul på middags fronten.

Butikken er full av kaker, sjokolade og snop som det oser jul av og jeg syns det er for tidlig, men test ribbe eller pinenkjøtt er helt innafor. Og i dag har jeg kosa meg maks 👌🏻

… vi hørs …

Ha en fredelig kveld ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Jeg har alltid vært, og vil nok forbli en urolig sjel. Født i Tromsø, bodde i Hammerfest der jeg gikk barneskolen, så flyttet vi sørover. Årene i Hammerfest husker jeg lite av, det var en dårlig tid for meg, og ungdoms skolen er et tåkete kapittel.

Alt for ung startet jeg voksen livet mitt, og har gjort en del feil som har gitt meg dyrekjøpt erfaring, og noe har fått god nytte av etter hvert.

Det var en mannsperson i bilde i noen år, men far var han på ingen måte, så det har vært min mor som har gjort det hun kunne. Mest av alt har jeg hatt masse gode venner og opplevelser som har bidratt for meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En formiddag satt jeg å kikket på Ukjent arving Sverige, der en sønn bare har hatt sporadisk kontakt med sin far. Han ble utestengt og holdt unna, til far tar kontakt, for så å bli borte igjen. Han sier noe om at han aldri har savnet faren, for det er fremmed for han å ha en far. Dessverre er dette et veldig kjent tema for meg. 

Jeg hadde en gang mange spørsmål til min far, men de ble aldri stilt og derfor aldri besvart. Om jeg angrer på at jeg lot være å spørre? Nei, jeg forsøkte noen ganger, det ble greit snakket bort eller glemt å bli besvart.
Så kommer spørsmålet, hvor mye skal han få lov å ta plass i livet mitt, han var en fremmed. Det kjennes som han aldri kommer til å gi slipp.

Jeg hadde en skjønn mann som var der for meg, og han var far-min. Jeg ringte når jeg bodde sørpå, hadde lange og gode samtaler, fikk både støtte og motstand. Vi har hatt mange rare samtaler, han utfordret meg på mye og jeg måtte jobbe litt med meg selv. Nå er det blitt stille, litt vanskelig og tomt.

Jeg er usikker på hvorfor min kjødelige far så alt for ofte dukker opp i bevisstheten min. Savne han er veldig feil å si, dårlig samvittighet for at jeg gjorde for lite for å komme i kontakt? NEI. Sånn skal vel gå begge veier, og når jeg opplever forsøk som å stange i veggen må det være lov å gi opp.

Å der kommer flukten i meg tilbake. Vil det bli bedre om jeg flytter sørover nærmere guttungen? Neppe. Savner pjokken så kanskje gjør jeg det allikevel.
Det som er helt sikkert 👆🏻 tiden vil vise

… vi hørs …

God torsdag ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

ALT 🦉

For en uke siden hadde jeg et innlegg for Tromsø Guide assosiation, som har laget et pilotprosjekt for å utdanne guider, og da spesielt nordlys guider som jobber i distriktet. Der var alt fra selvstendig næringsdrivende, kjørende guider til freelancere og de som er ansatt i firmaer. En helt herlig gjeng, som deltok aktivt og gjorde det mer til en samtale en undervisning. Mitt (sjåførens) synspunkt på aktiviteten nordlysturisme. Hensyn, påbud,  forbud og spørsmålet om hva ønsker guiden fra sjåføren? Det var en god, konstruktivt samling og jeg ser hvor verdifullt hele dette prosjektet vil være for nye guider. Konkrete fakta, tips, råd og synspunkter rundt problemer som kan oppstå.
I går var dagen for å sette all kunnskapen ut i live. Vi skulle ut å jakte klar himmel, stjerne og vente. Det ble forklart apper, grafer og sannsynligheten for Aurora aktivitet. Tror jeg må hoppe på et kurs etterhvert … får jo bare brudd stykker når jeg kjører, men lærer av det og … sånn akkurat passe til at jeg klarer meg på egen hånd.
Størst mulighet mot nord, nord/øst. Ok, det ble retning Kvaløya og videre til Ringvassøya, forbi Hansnes og nesten til enden, perfekt plass for buss.
Starter som det pleier … litt 

… og så økte det. Perfekt sted og perfekt dag. Vi har hatt grått med regn og snø om hverandre i lengre tid. I går var det alt vi kunne drømme om, en fantastisk opplevelse for nye guider og en sjåfør fra Tide 🥰

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lille-mi og jeg hadde en knallfin tur før jeg dro på jobb. Det magiske lyset er her nå og jeg syns det er så utrolig vakkert … dette blå/grønne kalde lyset. En deilig tid vi går i møte 🫶🏻

Pause nå, en liten tur og så er dagen gjort. Regnet kom som lovet, greit nok det for jeg har funnet frem vind og vanntett tøy. Klar for det som måtte komme og ut må vi 🐾🥾

… vi hørs …

Ha en koselig ettermiddag ❤️

Og det skal jeg jammen være enig i, sånn til vanlig. Jeg måtte ringe NAF i dag for å få bilen til dekkhotellet der vinterdekkene har vært på feriekolloni siden i vår. Sommerdekk og full vinter er dårlig kombo. Jeg ringte dekkhotellet og forsøkte meg med en kan-dere-være-snill-å-ta-bilen-min? sist torsdag. Det var overfylt, så jeg måtte pent vente til i morgen når avtalen min er. Så, da var det bare å ringe NAF for litt assistanse. Joda, null problem, bilen hentet og kjørt til verksted.

Så har jeg en lite drøm om at dette kommer til å repetere seg i allefall før jul, ja en flak bil som henter caravellen. Det betyr at jeg har fått ny bil, og nå begynner jeg å bli utålmodig. Det er her tar alt for lang tid. Og det som er trasig er at jeg må trolig vente til langt over jul. De har alt for mye å gjøre og alt for få folk. Jeg hater å være avhengig av det offentlige systemet. Søknadsprosess på ca 8 mnd, så vente ca 7 mnd på at bilen skal komme til Norge og nå har jeg ventet 6 mnd på at de skal starte ombygning av den nye bilen. Dvs at hele prosessen fort vil ta 2 år … TO ÅR!  

Vi får glede oss over småturer rundt om i nabolaget, og det er en fest å ha med årets snøfreser på tur 🐾

Måtte bare få ut litt frustrasjon, og nå er alt så meget bedre 😂

… vi hørs …

God natt ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Jeg har mange ganger tenkt på hvor mye kortere veien er for meg. Ja, så er spørsmålet, er den det?

… men først. En bekjent skrev en kommentar på et innlegg …det var så mye greiere før, da stakk vi innom uten å lage avtaler. Joda, jeg husker det jeg og, for så gammel er jeg 😉 Og da tenker jeg at … den gang måtte vi gjøre noe aktivt for å komme oss ut og på besøk, vi bare dro, vi satte av tid. Om noen var hjemme var uviktig, moro å sette masse stasj foran inngangsdøra, så kunne huseier lurer på hvem som hadde vært der. Når vi kledde på oss, starte bilen, kjørte av sted satte vi av tid til å møtes, og jeg skal være ærlig å si at det var lett å reise dit vi viste det var noe godt til kaffen. Hva er det da som gjøre det så mye være å få det til nå? Med så mye greier som gjøre livet sååååå mye enklere blir tiden for kort og vi har så mye å gjøre. Hva er det jeg har gått glipp av. Med sms, snapp og messenger skulle det være fult ut mulig å kunne avtale et møte. Og om vi har så mye mer å gjøre nå er jeg nå veldig usikker på. Joda, det er mye som skal gjøres, men hvordan fikk vi tid til å bry oss om de som var viktige for oss … uten  plenklipper som tusler rundt, oppvaskmaskin, støvsuger som tasser rundt hele tiden … hva er det vi bruker mer tid på nå? og hvorfor velge bort menneskelige møter?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så til den korteste veien. En ting som forundrer meg veldig, er hvor mye lengre, akkurat samme vei er for noen. Jeg har ingen problem med å kaste meg i bilen og ta en tur. Ja, når jeg har bil som virker. Nå som jeg sitter med en bil som er skrekkelig dårlig form, og jeg må holde meg hjemme er det heeeeeelt stille. Ingen som sier ta en tur en dag, bare å komme innom. Jeg hadde nok gjort det … men blir det aldri din tur å komme? Det er så langt å kjøre … HÆ? Det er på meteren samme strekning for meg å komme til deg som omvendt … og jeg gjør det fordi jeg trives i ditt selskap … så hva skal jeg tenke om den uttalelsen? og hva gjøre jeg når jeg får orden på bilen min? Kommer jeg? vi får se 🤔

Høres ut som jeg aldri får besøk. Det er feil, venner har flydd langt for å komme, tatt buss, kjørt, kommet med drosje og jeg har storkost meg i godt selskap. Jeg vet at om jeg trenger det er jeg velkommen, uten å avtale dette på forhånd. Eller, når det er fly i bildet er det økonomisk riktig å ha en plan. Jeg er på ingen måte helt umulig, for jeg vet inderlig godt at noen har rett og slett problem med å komme på besøk og det er så veldig greit. Jeg vil alltid reise dit jeg føler at jeg er velkommen og da litt mer en bare ta en tur. Tenker at jeg er blitt litt sær gjennom årene, og jeg skal forbeholde meg retten til å fortsette å være litt sær 💃🏻 MEN, det er fryktelig synd at livet er blitt en stor avtalebok. 

… vi hørs …

God lørdag ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Ja, det skjer av og til. At jeg har mistet fotfestet er feil å si, men tingenes tilstand kunne godt vært mer forståelig. Trygg på at det vil ordne seg, og allikevel usikker på når jeg kan kjenne på kontroll. Jeg er ingen kontrollfreak, stort sett tar jeg tingene som de kommer, og det funker. Akkurat nå er jeg spent. Hva? Litt sånn jobb greier. Jeg vet og har vist siden jeg startet i Tide at det blir en omorganisering i bedriften. Det betyr noe for alle som i dag kjører tur. Endringen gjør avdelingen mindre og mer oversiktlig. Det er bra og jeg ser på denne endringen som positivt, og tror det vil styrke tur avdelingen på sikt. Jeg kan godt forstå at det er noe som må i orden før vi får konkrete planer servert, det er bare det at jeg er sabla utålmodig, og akkurat nå …  kontrollfreak 🥴 Da har altså jeg noe jeg kan bruke helga på 🤣 komme gjennom den med vette i behold. Jadda, det går fint. 

I dag har jeg henta Billa mi hjem og nå er det en stk hel bil. Støtfanger og bakdør er reparert. Ble så bra så, og det var nå på tide at jeg fikk ordnet. Jeg har enda en god grunn til for å være hjemme å gruble i helga … sommerdekk. Har time til dekkskift på tirsdag, og jeg kjører ingen steder med sommer dekk nå som snøen ligger utenfor døra. Med utsikt til passe dårlig vær i helga er det ingen grunn til å legge planer for uteaktivitet. I dag har det gått ca 15 minutter mellom værskiftet, så det skal godt gjøres å gå tur uten å bli “litt” våt 🌦️🌨️ 🌤️💦

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det ligger å ulmer en plan om rundstykker, klesvask, rydding og om jeg får tid skal jeg vaske over gulvene mine også … trur æ 💃🏻 ja, og noen turer mellom bygene med lille-mi.

… vi hørs …

Lag deg en fin fredag og 

Riktig god helg ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Rakk akkurat tur med Kensi mellom regnbygene, en riktig fin tur på mårran. Det har vært mye regn i det siste, så her har det vært å peise på når det var mulig. Nå har Kensi fått løpetiden sin, som medfører både dårlig matlyst og lite interesse for tur, Hun gjemmer seg og vil helst være for seg selv. Det er rart å se oppførselen hennes i denne perioden. Joda, ho er kjempeglad når er på tur … men å lette på skrotten å bli med når jeg spør, syns hun er mindre interessant. Venter med å komme til hun må. Vanligvis går hun i beina på meg og piper, jepp det går helt fint uten 😂

Har kjørt sigthseeing for Havila i dag. Fjellheisen er stengt noe dager pga vedlikehold og utbedring og med det “griseværet” er det greit. Lite å se i tåkeheimen der oppe. Det ble en “utvidet” runde i byen og det kan være brysomt i en så liten by som Tromsø, men vi mekka det og. Hadde en artig guide med, som laga litt liv og røre for gjestene og heldige meg 😇  så var det engelsktalende turister, fikk med alle poengene 😀 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er mye venting og jeg har alltid med lydbok, strikking og noe godt å spise på. Hjemmelaget brød, kaffe og kald drikke, helt perfekt. Som kjent har jeg noen små skavanker og hendene krøller det til for strikkingen min av og til. Da er kamera på mobilen perfekt, og jammen finnes det artige motiver, rett bak ryggen min 🤣 

Nå er det helg i Storbakkvegen, og har vi litt flaks blir det noen litt lengre turer på oss. Samme det, vi skal kose oss 🐾 🥾

… vi hørs …

God kveld og natt ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Jeg tror oppriktig jeg må trå til å hjelpe naboen min. Kan se ut som de sliter veldig med å komme i gang med innhøstingen. Tiden går fort mot vinter … og det er snart i seneste laget. Nei, jeg får brette opp ermene å ta i et tak.

Et pilotprosjekt gjennomføres i disse dager for nye og noen gamle guider i Tromsø. Målet er at guidene skal få et godt grunnlag for å gjøre en best mulig jobb for gjestene. Jeg tenker også at det er et skritt i retning av en viss standar på guidene. Det er på høy tid. De siste årene har det vært litt cowboy tilstander i bransjen, men varierende kvalitet på produktene. Å ha en form for felles forståelse, få snakke med andre guider gir forhåpentligvis større forståelse for hverandre i bransjen. Det var en trivelig og aktiv gruppe som deltok med spørsmål og egne erfaringer. Jeg digger den jobben her, og når jeg kan få være med på dette prosjektet, har jeg håp for neste sesong. Jeg snakket om trafikksikkerhet og de fellene vi kan gå i dersom vi er uoppmerksom. Og faren med frittgående turister i kjørebanen. Hvordan kan vi sikre gjestene og hvordan kan denne delen av jobben deles?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er klart at mennesker er mennesker, også sjåfører, og vi har alle våre dager da tingenes tilstand er ute av kurs, det må vi også har forståelse for. Noen sjåfører deltar mer enn andre og det er helt greit. Det kan skyldes at ingen har spurt om de ønsker å delta med mer en kjøring, andre ønsker å la være. Min erfaring er at samtaler er den aller beste metoden for å få til samarbeid. 

Det var en tilsynelatende fornøyd gjeng etter presentasjonen og vi var enige om at uansett vær og føre,  gir vi gjestene alt vi kan av arctic experience, på deres besøk i Tromsø. Har håp for dette prosjektet og skal bidra som beste jeg kan. Så får vi se om det er mulig å få til en “info dag” for sjåfører slik de også kar forberedes og får vite litt av guidenes ønsker eller forventninger. Spennende. 

På turen hjem i dag kom jeg til å tenke på en barnesang … og plutselig datt det inn over meg, den er altså så diskriminerende som det er mulig å få det til. Pippis pappa har forandret tittel fra negerkongen til konge på Kurrekurreduttøya, Turboneger heter nå Turbonegro … men buss sjåføren i sangen … det er en mann 😂 Neiiiiiida, det gjør ingenting for min del, æ e buss sjåfør og stolt av det, og ærlig talt så driter jeg litt i dette maset om at alt må være så forbanna korrekt. 

Etter en lite tur i plaskregnet ganske snart, skal lille mi og jeg bare kose oss … hun er en ener i et faget 😂

… vi hørs …

Ha en fredelig kveld ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram