Jeg har alltid vært, og vil nok forbli en urolig sjel. Født i Tromsø, bodde i Hammerfest der jeg gikk barneskolen, så flyttet vi sørover. Årene i Hammerfest husker jeg lite av, det var en dårlig tid for meg, og ungdoms skolen er et tåkete kapittel.
Alt for ung startet jeg voksen livet mitt, og har gjort en del feil som har gitt meg dyrekjøpt erfaring, og noe har fått god nytte av etter hvert.
Det var en mannsperson i bilde i noen år, men far var han på ingen måte, så det har vært min mor som har gjort det hun kunne. Mest av alt har jeg hatt masse gode venner og opplevelser som har bidratt for meg.
En formiddag satt jeg å kikket på Ukjent arving Sverige, der en sønn bare har hatt sporadisk kontakt med sin far. Han ble utestengt og holdt unna, til far tar kontakt, for så å bli borte igjen. Han sier noe om at han aldri har savnet faren, for det er fremmed for han å ha en far. Dessverre er dette et veldig kjent tema for meg.
Jeg hadde en gang mange spørsmål til min far, men de ble aldri stilt og derfor aldri besvart. Om jeg angrer på at jeg lot være å spørre? Nei, jeg forsøkte noen ganger, det ble greit snakket bort eller glemt å bli besvart.
Så kommer spørsmålet, hvor mye skal han få lov å ta plass i livet mitt, han var en fremmed. Det kjennes som han aldri kommer til å gi slipp.
Jeg hadde en skjønn mann som var der for meg, og han var far-min. Jeg ringte når jeg bodde sørpå, hadde lange og gode samtaler, fikk både støtte og motstand. Vi har hatt mange rare samtaler, han utfordret meg på mye og jeg måtte jobbe litt med meg selv. Nå er det blitt stille, litt vanskelig og tomt.
Jeg er usikker på hvorfor min kjødelige far så alt for ofte dukker opp i bevisstheten min. Savne han er veldig feil å si, dårlig samvittighet for at jeg gjorde for lite for å komme i kontakt? NEI. Sånn skal vel gå begge veier, og når jeg opplever forsøk som å stange i veggen må det være lov å gi opp.
Å der kommer flukten i meg tilbake. Vil det bli bedre om jeg flytter sørover nærmere guttungen? Neppe. Savner pjokken så kanskje gjør jeg det allikevel.
Det som er helt sikkert 👆🏻 tiden vil vise
… vi hørs …
God torsdag ❤️
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
