… der hjerte og hodet finner ro og fred.
En deilig start på helga … ja eller fredagen. Kaffe, mat og en god prat om løst og fast. Jeg er veldig nysgjerrig på familien på morssiden og er nå «på gamle tomter» … på en måte.
Hvor kommer jeg fra? Hvordan endte jeg akkurat her? Hvis jeg kunne «se» bakover, hva ville jeg lært da? Noe sier meg at denne historien er spennende og jeg har veldig lyst å bli kjent med denne delen av det som er blitt livet mitt. Jeg var hellig overbevist om at røttene mine var fra nord i trøndelagen og at det var der mormor kom fra nå hun flyttet nordover. Nå har jeg lært at mye av min mormors tid tilbrakte hun nord / nordvest i Finnmark slik jeg har forstått. Jeg ser også for meg at det blir litt reising … for jeg må jo sjekke ut nye steder «på familiekartet»
Kensi og jeg tok oss en kjøretur … ja som om hun virkelig bryr seg om å kikke på Malangen 🥹 neppe, men tur er tur. Jeg var litt nysgjerrig på et skilt jeg har sett der det står “Handelssted”, det bruker være spennende. På turen tok jeg turen innom Malangen Brygger, Malangen resort, et nydelig sted med hotell eller rorbu overnatting til gjestene. Aktivitetene som tilbys er hundesledekjøring, nordlysjakt, samisk historie og mye mer. Et sted verd et besøk om du er på disse kanter.
Videre kjørte jeg i den retningen pilen hadde pekt, og jeg kjørte … og kjørte … og kjørte litt til. Fant etterhvert ut at det måtte være Nordbyneset som var handelsstedet og destinasjonen jeg skulle til. Det finnes lite om historien til dette handelsstedet, og det er litt synd. Jeg fant et fyr og noe som lignet handelsbyggninger helt nede ved sjøen, men det var litt stusselig.
Mestervik og Norby/Norbyneset er i dag fredelige lokalsamfunn der alle kjenner alle, den lille Prix butikken, skolen og gamlehjemmet er “hjerte” i bygda.
Malangen er et sted der gode minner fra min barndom bor, koselig være her og som tidligere nevnt, bli kjent med “tantes” (mammas søster) delen av familien min.
Jeg får stadig vekk spørsmål om jeg har tenkt å bli i Nord-Norge, om det er her jeg vil bo. Har tenkt på det og kommet til at det er her jeg har mitt, det er her jeg kjenner meg hjemme. Jeg er lei av å “begynne på nytt” igjen og igjen. Jeg har funnet roen i fjæra, koser meg i storm og stille, gleder meg over mørke dager og lyse netter … jo det er her jeg hører til. Jo, jeg blir med stor sansylighet her i nord 🫶🏻 skal aldri si aldri 🥴
God helg ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Har du slektsgransket noe, da?
Fine bilder ^^
Hei og tusen takk.
Nei, jeg har ikke gjort den øvelsen. Nå har jeg en god start i søskenbarna mine, er par, tre av dem har kommet i gang, så jeg starter ikke helt på bar bakke. Har sett at det finnes et utall med redskap for å få info, så jeg går på med positivitet.