En uke siden jeg fikk den trasige beskjeden om at et menneske som har vært i livet til min lille familie, er gått bort. Det kom som lyn fra klar himmel og jeg vet ingenting om grunnen. Den er også uvesentlig for min del. Et menneske med største delen av livet forran seg er borte. Jeg skal for orden skyld også si, så ingen lurer på hvem det er, at det var et menneske jeg hadde mye med å gjøre en periode i livet. Vi hadde masse flott sammen, og etter en stund var vår tid “brukt opp” og vi flyttet litt rundt om og hadde svært lite kontakt de siste årene. Det var, slik jeg ser det, helt greit. Slik blir det av og til uten at et blir sorg av det. Så, nå vil jeg aldri se igjen mennesket. Det er så utrolig rart og jeg går stadig å tenker litt på det. Ansiktet dukker opp og jeg ser smilet og hører latteren. Det et menneske jeg helt klart ville kunne møte og alt ville på en måte være som om vi var sammen i går. Om jeg kjenner savn? Nei … mer litt tomhet, som sakt vi har hatt vår tid på en måte. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så rusler tankene videre til de jeg har rundt meg nå … de som det er en stund siden jeg tok kontakt med å sa hei … skal jeg nå hive meg rundt å ta kontakt. Njaa … eller …? Jeg tenker også at det er to om å holde kontakt … er det bare min oppgave å holde “alt på stell”? Møte nye mennesker, kanskje går vi videre sammen … eller bare korte og hyggelige møter, som aldri mer en det, er det så galt? Jeg er en person som trives i eget selskap, kjeder meg sjelden, har masse flotte folk rundt meg både nært og fjernt … ja noen er en flytur unna. Jeg storkoser meg på tur og har jo verdens beste tur kompis i bølla mi, så jeg er vel den som oftest holder meg “litt unna”. Et annet men i denne sammenheng er at jeg kjenner motstand på å plutselig bare banke på døra. Det er en øvelse med fare for å trå noen på tærne. Jeg elsker når folk “bare dukker opp” og har alltid tid til en pause i hverdagen … ja om jeg er hjemme selvfølgelig Jeg har forstått at dette er “gammeldags” og at ukeplanen er så satt for mange at det må avtales tid for slike møter. Da blir det lett til at jeg … tar på godesko, tar med bikkja og labber en tur

Hvorfor i all veden tar jeg så opp dette? Har overhode ingen peiling … bare godt få sakt, og kanskje er det andre som meg så kan vi ha vårt stille lille felleskap sammen  

Nå er jeg snart klar for nye oppgaver i jobbsammenheng. Jeg har fått tilbud og jobb i et selskap som driver i persontransport. Det er i hovedsak turist kjøring og mye av dette blir kveld og nordlys kjøring har jeg fått forståelse av. Det er også annen kjøring på agendaen om jeg ønsker mer kjøring, men først må jeg komme i jobb. Det er også et lerret å bleke, av den mer overkommelige mengden. Har søkt om kjøreseddel (4 – 6 ukers behandlingstid), sjåførkort (er i produksjon og kommer ganske snart) og til slutt er det oppstart på YSK for å få kompetansebevis (yrkes sjåfør kompetanse). Slik det ser ut til er jeg i jobb ca mnd skiftet oktober / november. Må si at jeg gleder meg til å komme i gang  “ En buss sjåfør, en buss sjåfør er en dame med godt humør … ” Og det er meg

Ha en fredelig og god lørdag

… vi hørs … 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og  Instagram