Kjøreturen fra Tromsø gikk veldig fint. Hadde sola i ryggen stort sett hele veien. Tørre fine veier og lite trafikk. Kjenner at jeg koser meg på tur langs veien.
Grubling 1: Jeg kjører maks fartsgrensa og av den grunnen får jeg av og til biler bak meg som “stresser” med å komme forbi. Jeg forsøker å legge til rette for at de skal få komme forbi på rett strekningene og det bruker å funke. Så går det kort tid, og jeg med min greit jevne fart tar igjen en kø … der vedkommende som ble sluppet forbi ligger bakerst i køen … å maser 🤔 Føreren kommer seg forbi, freser i vei og står parkert på neste bensinstasjon … hva er det jeg har gått glipp av i dette bildet? For gjett hva som skjer “om litt” … jeg blitt tatt igjen og forbikjørt.
Når jeg kom frem til Alta sjekket jeg inn hos Mitsy som tok imot oss medåpne armer og deilig middag. Svenske kjøttbullar med vri, elgkjøtt – buller, aldeles nydelig.
På ettermiddagen gikk vi en liten tur langs Alta elva og fikk noen fine bilder, vi hadde deilig sol og temperatur. Kensi syns det var aldeles vidunderlig å komme ut på tur.
(Bilde er tatt av Mitsy)
På kvelden fikk vi nordlys, og trodde det lille grønne skjæret var alt som ville vise seg. Så, like etter at vi har lagt oss tok det løs. Jeg tok noen bilder ut av soveromsvinduet, noe som ble litt så som så. Samler alt jeg kan av nordlys nå som sesongen ganske snart er slutt for i år. Det er også en greie at sola skinner nesten til vi legger oss nå, og er oppe lenge før jeg slår opp øynene. Legger det grønne lyset bak oss og velkommen sol hele døgnet 🫶🏻
I dag var det Komsa som var tur planen vår. Dagen startet med deilig sol og blå himmel. Det var lovet mer skyer og mulighet for snø ut over dagen så vi strøk av sted på formiddagen. Det var kjempefine sti opp, og turen gikk greit. Når vi kom opp kom det litt vind, så det ble en kort stopp før vi gikk ned igjen. En riktig fin tur opp til den herlige toppen i Altabyen.
Grubling 2: Ute på med hunden, har jeg alltid med meg ballen hennes. Den brukes til «ekstra» aktivitet og avsporing når vi møter andre hunder. Og, som oftest blir det mye «kaste ball», hun hopper og spretter lykkelig av sted. Det er når jeg skal kaste ballen og nesten bestandig kaster i medbakke at funderingene kommer. Jeg lurer på? Er det «enklere» å kaste i nedoverbakke og «tyngre» i motbakke? Hvorfor opplever jeg at jeg kaster myyyyyye lenger nedover en oppover. Tyngdekraften har sikkert mye å si … og jeg tror det teorien bak min opplevelse. For det er enklere og jeg kaster lengre i nedoverbakke.
Har hatt en riktige så koselig og rolig ettermiddag og kveld, og denne kvelden har vært gruble fri. God mat og film i kjempekoselig selskap.
I morgen er det klart for siste strekk til Honningsvåg. Litt skrekkblandet fryd, ny bolig, ny jobb, nytt sted og det er bare Kensi og meg. Uhuuuu … he he …. Nei det er ingen som helst fare, jeg gleder meg til å komme i gang.
Nå er det god natt fra Alta ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Siste innspurt på nordlys himmelen i går kveld. Det er litt igjen for oss entusiaster og i går kveld ble det, på tross av siste rest av sollys på himmel, et fargerikt skue.
Nå er alt som kan bli igen pakket og satt på lager. Det er for en kort periode så jeg forsøker å begrense meg litt når jeg skal pakke bilen … ja akkurat jeg begrense meg. Stapp fult. Ingenting kommer til å bevege seg i den bilen på turen … he he he … godt sikret last er helt innafor i min bil. Nå er det siste natt i byen min for en stund, gjøre litt rent før jeg drar og en kjapp dusj så er jeg på tur til Honningsvåg. Det er litt sånn skrekkblandet fryd det her. Får jeg nok å gjøre? vil jeg komme til å trives?
Tidligere i dag var jeg i parken og møtte Jenni og Kelly, og hun “trøstet” meg med at om en liten måned er hun på plass. Tenker det blir helt greit det her, jeg er ganske vant med flytting og vet at det tar litt tid å komme i hus og finne seg til rette. Trygg på at hund og jobb vil bidra til at jeg får nok å henge fingrene i.
På nyhetene i kveld viste de en reportasje om menneske biblioteket som Norsk Folkehjelp har etabler i Norge. De sier at det er nytt i Norge og kommer opprinnelig fra Danmark. Det er godt mulig at det er Danmark som er opprinnelses stedet, MEN … vi har hatt menneske biblioteket lenger en det Norsk folkehjelp tror. Jeg jobbet i Telenor Open Mind, et arbeidstrenings program i Telenor fra 2006 – 2012 og var i involvert i nettopp Menneske biblioteket. Målet var å tilby mennesker muligheten til å “lese” mer om funksjons hindringer. Vi var mange “bøker” som besøkende kunne “lese”. Mange forskjellig funksjons hindringer var representert, som muskelsykdommer, bevegelses hindringer, hørsel, syn, psykiske diagnoser og mange fler, så mulighetene for de som ville vite mer var store.
Lille frøkna min har fått seg en riktig fin tur på fjellet med en kompis i dag, og etterpå var vi i parken med en gjeng hunder. Så kvelden har vært hyggelig enkel for min del. Pakke, stable og sjekke at bikkja puster 😂 Nå skal jeg ganske straks krabbe under dyna og ta kvelden.
God natt og helg ❤️
.. vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Jeg har fått så bekreftet at det er som jeg trodde. Mange sitter med helt egen tanker i hodet, klare for komme med den tanken di sitter med i sitt hode. Hvordan jeg har fått det bekreftet … jo. På nyhetene har de meldt snø sørpå i ca 2 døgn. Så, i dag … det snødde og ble selvfølgelig glatt … sommerdekkene var på for mange og vips der raste det inn med ulykker rundt om. Hva er det i en klar melding på nyhetene om å la bilen stå om du har lagt om og kjør svært forsiktig dersom du MÅ ut å kjøre, som er uforståelig? Som jeg sa, trolig er det tankene som svirrer i hodet om hvor vanskelig det blir å komme på jobb … og alt som må gjøres … og om jeg bare kjører forsiktig og jeg skal bare … HÆ? sa du noe? Nei litt snø går greit … har jo gått helt fin hele vinteren.
Påske kos for jentene på kai 8 i byen.
Påsken har vært passe travel og jeg har jobbet så godt som hele påsken. Det har vært strålende vær, fine kjøreforhold og masse hyggelige mennesker. Har fått tid til en prat med noen av de fine folka jeg jobber med og blitt bittelitt bedre kjent med noen. Det har vært et ganske rolig tempo, selv om det har gått i ett kjør og alltid tid til kaffe og en prat. Vi har storkost oss.
Sesongavslutning på jobben i dag. Nå er det slutt på nordlys og rein for denne gang. Jeg har i utgangspunktet ingen jobb nå, før det tettes seg med cruice kjøring litt utpå vår / sommer. Siden jeg må ha jobb kjente jeg på litt stress og press, så jeg har kikket litt på forskjellige jobber i sommer. Nå har jeg fått tilbud om jobb i Honningsvåg, der det er turist kjøring blant annet til Nordkapp. Det blir spennende, nytt sted, nye folk og nye oppgaver.
Har også fått noen fine turer med lille frøkna mi, tidlig på modningen før jobb … stille, fredelig i nydelig påskevær. Det er en fornøyelse å gå med Kensi-mor. Hun er høyt, lavt og storkoser seg på tur. Så snart det kommer litt snø tar hun av. Freser rundt og “baser” i snøen. Det er noe med denne skapningen på fire bein som gjør hele dagen min. Nesen, poten, øynene, labben … vesenet på den sorte hårballen.
God natt og sov godt ❤️
.. vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Hvordan skal jeg nå reagere på en sånn kommentar? Smigret, glad, krenket, sint … eller fornærmet? Det er på en måte en litt vulgær ting å si tenker jeg. Flørtende? Sarkastisk? Eller informasjon? Ja, nettopp det var den kommentaren ment som. Etter bøy, tøy, strekk og knekk fikk jeg svaret jeg trengte. Det er ingenting i veien med hoftene … beina og forsåvidt ryggen, ingen overdrevet slitasje på knoklene. Fysioterapeuten min mener bestemt at jeg kan fortsette med turer. Smertene i beina, de der «stjerneskuddene» jeg opplever «kan» væremuskulært, og har nok en forbindelse med MS. Altså, alt helt greit for en 60 åring å “plages” litt. Og når alt er bra … da er det bare – GÅ! oooooog … jeg har fine hofter … så det så.
Jeg er en av de heldige som har valgt hjemmepåske og jobb. Er veldig usikkert hva som skjer med kjøring etter påske, dette kan bli spennende. Må ha noen gjøre så jeg får søke litt her og der etter alternativer.
I går hadde jeg en ny rute og fordi jeg er nevrotisk opptatt av å gjøre alt rett … hadde jeg en greit dårlig nattesøvn før gårsdagen. Men … hva tror du? Jo det gikk helt greit. Folk på og av som om jeg skulle gjort dette hele livet 😁
Jeg ble stående på Breivik fergeleie og vente på folk som kom med ferga, og med det sinnsykt fine været vi har måtte jeg ta turen utenfor bussen. Plutselig hørte jeg to skrålende i kor IRENE, hey it´s you!!! Ja, Irene er meg … men det kan være fler … så jeg snudde meg forsiktig som om det er slik en gjør i sola, på kaia i påventede av at ferge skal legge til 🤔 Der kom to av guidene fra Best Artic løpende mot meg, veivende i armene, skvalderet og lo 😂 Nå var de turister og skulle campe i telt. Litt hysterisk latter fra begge når jeg fortalte at det hadde vært -21 natt til i går, ca der de skulle campe.
Dagen i dag har vært rolig. En kjøring til flyplassen, så bare ut til Tromsø Lappland, henting på flyplassen, vaske bussen og vips så er det takk for i dag. På Tromsø Lappland begynner det også å gå mot slutten for denne sesongen, det tror jeg reinsdyrene også syns er helt greit 🥴
Lille trollet og jeg tok en kveldsrunde og det er nordlys … å som jeg savner de nordlysturene jeg var med på. Joda, det er mulig nå også, men det har blitt lite av sånne turer i det siste. Nå går aurora sesongen mot slutten og sola kommer til å ta over himmelen, noe jeg også gleder meg til. Men … må få litt mer nordlyskjøring neste sesong igjen. Det er noe helt magisk med sånne netter, bålkos, kaffe, hyggelig prat og elektrisk glede når nordlyset brer seg ut over himmelen … jo, det savner jeg veldig.
Denne kvelden er gått over i “komme meg i seng for jeg skal tidlig opp i morgen” så nå får du ha
God natt og sov godt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
… at når du «hiver» deg ut i veien rett foran meg, har jeg ca 50 passasjerer i mitt kjøretøy. Jeg veier ca 16-18 tonn, har en smule lenger bremselengde en deg … bruker både lengre tid og mer drivstoff for å komme opp i fart. Jeg er en sjåfør som ønsker å kjøre økonomisk, og slik at passasjerene skal oppleve trygghet og komfort på turen. Med DIN kjøremåte blir det vanskelig for meg. Harde oppbremsinger er ubehagelig, igangsettinger er uøkonomisk … for meg er min kjørestil å senke farten, overholde min plikter og sakte passere, helst uten stopp. Behag og økonomi hånd i hånd.
… at en lastebil kan veie kan veie 15-20 tonn. … at et vogntog (lastebil med tilhenger) kan totalt veie 50 tonn og noen, mye mer. OG at disse har samme problem som meg. Bremselengden er lengre, ulempene du kan påføre oss er helt umerkelig for deg … men dette er hverdagen for oss litt tunge og store. Du skal jo bare … skynder deg ut i krysset … øker såvidt farten og for så å redusere farten for å svinge av på neste avkjøring.
… at noen bilister «ser» oss, avstår fra «retten» sin og slipper oss foran for å unngå lage problematiske situasjoner, og heldigvis er det flertallet 🙏🏻
… at jeg stortrives i jobbe min og har det knallfint på veien sammen deg når vi samarbeider 🚍
På den ene badekjøringen i dag … ja, jeg har kjørt skoleunger til bading … og på turen hjem overhører … umulig å unngå «å lytte»… to av lærerens snakke om svømming.
Han: jeg kan ikke forstå hva instruktøren mente med ar de skal holde med begge hendene i brettet, slippe den ene hånd for å vri på hodet og puste.
Hun: ja det ble bare tull og flere svelget masse vann … uhu … skummelt. Så hadde en haug løsninger som hørtes svært mye bedre ut … tror jeg 🤷🏼♀️
Deretter fulgte en lang og svært uforståelig samtale (for meg) om vridning i vannet, og om det er best å vi helt rundt, for halvveis virker motstridene … uuuuuææææ … er glad vi bare ble kasta ut i vannet med beskjed om å: SVØM 😆
Mulig jeg er litt rar … for mange har flyttet bort, kommet tilbake og det har gått helt greit. Jeg derimot tar fullstendig av til tider, som i dag. På siste vendinga i dag skulle jeg til et friluftsenter som ligger på toppen av øya, for å hente unger som skulle tilbake til Tromsdalen. På turen dit må jeg passere stedet jeg for snart 60 år siden hadde som mitt første hjem. Her bodde min kjære farfar og farmor, og i huset bak go-onkelen min.
Det var i disse gatene jeg lærte å sykle, og min onkler skogglo når jeg oppdaget at jeg faktisk syklet helt alene, han hadde sluppet taket for lenge siden. Klask, jeg gikk selvfølgelig i bakken. I dag kjørte jeg forbi med buss. Og hvem ville trodd meg om jeg hadde sakt at en gang dere, da skal jeg kjøre her med buss. Jo, farfar hadde trodd meg 🫶🏻 Jeg har savnet nord, jeg har savnet det familien en gang var, uten at det er vondt nå. Det er fine og gode minner fra Lulåveien 1 … og 3 som boblet litt i meg. Måtte bare ta en kort stop for å forevige det “mitt lille øyeblikk” Så bar det videre og inn i køen av busser som var klar for en kjøretur med euforiske smårollinger. En fin dag på jobb og jeg var ferdig i ganske grei tid.
Kensi og jeg hadde oss en liten rusletur når jeg kom fra jobb. Kensi er ferdig med løpetiden og fått matlysten tilbake. Må ankre skåle så det blir stående igjen når hun hiver seg på maten. Hun sluker alt nå, og er dertil travel med å komme ut etterpå. Godt å se at hun har fått igjen matlysten og jeg håper hun kan legge på seg litt nå, for her er det bare skinn og bein igjen etter løpetiden. Han er i full fart så jeg regnet med at det ville ordne seg etterhvert.
Ja, det var nå litt av dagen min … håper din også har vært fin.
God natt og sov godt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Å dra på kurs med en liten tanke forkjølelse er i grunnen dumt, og noe av det minst gjennomtenkte jeg har gjort på en stund. Tett i alle utganger i hodet, hoste som raller i kroppen og høres ut som en gammel fisker, en stemme som høres ut som den ha vært gjennom 10 fete sigarer, dertil hørende Wiskey og allsang for full hals … Joda, helga har vært helt topp. Syklubben fra i lørdag var “litt roligere” på søndag og hva det skyldes er jeg veldig sikker på … og noe jeg glatt unnlater å kommentere. Selv var jeg med på middagen etter årsmøtet lørdags kveld, og krasjet i køya kl 21.30 – god natt. Våknet kl 07.00 … akkurat like tett som når jeg sovnet kvelden i forveien. Pokker, da skulle jeg bare vært med på festen på lørdag …nott! Var så tidlig opp på søndag morgen at jeg nesten måtte hjelpe personalet å få ut frokosten. Jeg hadde tid til å pakke ferdig, sjekke ut og gå en tur før kurset startet søndag.
Hotellet ja … Fjordgaarden Hotell er et greit hotell som ligger helt nede ved vannet. Ingen av rommene har utsikt til sjøen og det er litt dumt. Selve hotellet bærer preg av å være brukt og mangler litt vedlikehold. Helt greit og ok rom, men som nevnte det mangler litt her og der. Jeg er usikker, men tror det er lite belegg på denne tiden så resepsjonen var stengt på nattestid ble det fortalt. Det står også i reklamen som hotellet har at 95 av 160 rom er nylig pusset opp … da tenker jeg mitt var et av de andre 65 …. Når det er sakt, senga var helt perfekt og jeg sov veldig godt.
For min del var det lite tid til å kikke rundt i byen, men jeg fikk meg en rusletur langs sjøen på søndag morgen, og det var aldeles strålene med sol og god temperatur.
Turen hjem gikk fra Mo i Rana til Bode, kort stopp der før vi lettet og satte nesa mot Tromsø via Stokkmarknes. En fornøyelig tur med Widerøe blant fjor og fjell på veien hjem.
Dagen startet ganske tidlig i dag. Opp ut på tur med lille frøken fryd. Det er godt å gå nå tempraturmesseig … føret derimot er grusomt. Motstand som i en sanddyne og helt umulig gå på … nesten … meeen vi fikk oss tur 🥾🐾
Skal jobbe sent i dag, de var i manko på folk og lurte på om jeg kunne ta en tur ekstra. Det er nå helt greit å gjøre dette av og til, men det blir for lange dager ut av sånn “mor gohjerta” svar, så jeg skal unngå det i fremtiden … tror jeg 🤭
Ha en fortsatt fin kveld og god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Jeg blir så overrasket over mennesker og møtekultur.
I dag var jeg på første dag av kurs der det var 18 mennesker samlet i samme rom. Å gå på kurs er det i mitt hode noe nytt som skal læres. Så sitter det altså noen som har vært på “dette kurset” sikkert 100 ganger … og kan alt som legges frem på rams. De sitter å prater om alt annet, det gikk i flyturer, fotball og en masse annet piss , akkurat så høyt at noen hører litt. Dersom det er så vanvittig viktig å snakke om, ville det være naturlig å ta det høyt, så alle kan få ta del i den viktige informasjonen. Hva er der med voksne folk?
Kurset er et må for meg. kjøre- og hviletid er dagen min. Når jeg nå jobber som time sjåfør og plutselig står med to arbeidsgivere er det greit å kunne holde kontrollen.
Apropos arbeidsgiver … hu hu … så det var ledig stilling i en bedrift som kjører kun turbuss … må vel legge inn en søknad der tenker jeg. Har jo fått beskjed om at sommeren er usikker i Bussring og ingen kan love noe som helst. Da tar jeg ansvar og finner meg noe annet. De kan fort få behov for meg til høsten igjen, så får jeg bare gjøren en sykt bra jobb, som kvalifiserer til fast ansettelse etterhvert. Dette blir spennende.
Jeg får kanskje rusle bort til syforeningen i møtelokalet igjen.Vi skal ha siste økta nå, så får vi se hva det fører med av unyttig info fra kurs – krasjerne.
I morgen kommer anmeldelse av hotellet … og det kan virke som jeg er inne i en negati steam …
Ha en strålende lørdag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Er høydepunkt jeg kommer tilbake til. Først litt om jobben … buss sjåfør og veien som arbeidsplass. Ja veien er jo et sted jeg trives og buss er ca det jeg tenkte det ville bli. Jeg har kjørt varierte oppdrag, og alt har vært turister. Turene har gått lokalt til forskjellige «reindeer” camper, nordlyskjøring med forskjellige mål etter hvor himmelen har vært klar og transport fra hotell – flyplass. Å ha så varierte oppgaver er nok det jeg ønsker meg, og jeg håper det er mulig å fortsette med denne type kjøring … for rutebuss i byen er så uaktuelt som det mulig å få det.
Så er det spørsmålet hva jeg gjør når denne sesongen er slutt. Som times sjåfør har jeg ingen garanti for jobb i sommer. Det er kun de faste som har jobb, så får jeg håpe Tromsø flommer over av turister akkurat i år, og da bør det være fult opp med sightseeing turer 🤞🏻
Fra turist som blir transportert rundt om til å være turist … i egen by. Jeg fikk besøke av Eirin som kom fra Danmark bare for å besøke meg … å det er så knallkoselig med besøk. Trives jo veldig godt når jeg kan være litt på farten vise frem byen, steder å se, tur med hund og legge kroppen i en form av ladeposisjon, med koselig prat til noe godt å spise. Så er det umåtelig godt å kunnen bare være sammen i samme rom, kjenne den gode atmosfæren og la stillheten være hovedmålet … rett og slett gjøre ingenting og holde kjeft sammen, uten at det blir trykkende og rart. Det er kanskje en av de vanskeligste kommunikasjonsformene som finnes. Det kan Eirin, og kanskje er dette det jeg kan savne som “litt nyinnflytter” i byen uten for stor vennekrets … ennå 😉
Torsdag landet “dansken” (å jeg bare måtte Eirin 🤭) og vi var i gang fra ca første minutt. Gammelt nytt, nye greier som skjer … rask oppdatering på livet som har gitt både av stort og smått siden vi møttes sist. Så når de viktige greiene er unnagjort da er fokus HER og NÅ. What to do in Tromsø? jepp, Nordlys. Sist jeg hadde besøk var det mer midnattsol tid, så her var det bare å finne fram appene med nordlys varsel. Når dette nå er sakt så er det svært sjelden helt nordlysfrie netter for tiden, så en av 4 måtte da kunne gi uttelling. Vel, nå er det i grunnen skyene som er det største hindret, for dersom det skal være mulig å se aurora MÅ stjernene være synlig først.
Kvelden tok vi helt med ro. Eirin hadde reisedag og jeg hadde jobbet, og den nevnte oppdateringa på alt og litt til måtte få sin tid. Ettersom kveld en var restitusjonstid, var det 3 kvelder til disposisjon for nordlys.
FREDAG
Vi hadde avtalt med Kelly og Jenny at vi skulle ta turen til Ørnfløya, som ligger tett ved Sommerøy. Det er en litt lang kjøretur ut dit, men altså så veldig verdt både kjøreturen og den greie fotturen opp til toppen.
En riktig fin fredag, sola skinte, det var grei temperatur, og relativt lite vind … når vi startet turen 😁 Det var som bildene viser nesten bart og greit å komme opp.
Bikkjene fikk rase fra seg helt starten av turen, for litt oppe i lia så vi rein. Da er det bånd igjen.
Ja som nevnt startet turen i “ganske” vindstille … og den vinden tok seg skikkelig opp når vi startet returen.
En nydelig solnedgang underholdt oss mens vi spiste litt mat.
På kvelden, i det vi kom ut for å kjøre opp mot kattfjordvannet for å sette nesa mot himmelen, var det allerede i gang.
Det var greit varsel, og på himmelen hadde noen satt opp stjerne. Det ble nordlys som jeg vil si kvalifiserer til et godt skue den kvelden. Moro nå naturen spiller på lag, og det var to trøtte damer en slite lite Kensi som tørnet inn den kvelden.
LØRDAG
Lørdag hadde vi på planen å kikke litt på “byen”. Vi ruslet litt i sentrum … fort gjort i en akkurat passe stor by som Tromsø, så tok vi ture over til Ishavskatedralen. Bygningen som vis nok skal være inspirert av øya Håja som ligger like utenfor Sommerøya. Kirkebygget blir benevnt som katedral … men det er en helt vanlig kirke … sa jeg vanlig? ingenting er vel vanlig rundt denne kirken vil jeg påstå og den har er et vidunderlig landemerke for byen vår … syns nå jeg da.
Lørdag kveld hadde denne nordlys guiden hørt litt med en proff guide om hvor vi kunne få “nordlysgaranti” denne kvelden … tror han ler ennå … nordlysgaranti liksom??? Det var en av de litt vanskelige dagene vi hadde valg og det nå bare så naturen er. Vanskelig når den bestemmer seg for det. Kjørte til Breivikeidet og mot Sjursnes, fant oss en grei plass like ved veien og satte leir. Bål, kaffe, pølser, nordlys i akkurat passe kaldt vær. Nja, kunne vel fått lit mer aurora … men det var altså kveld nr to av to med nordlys.
SØNDAG
Søndag startet med greit skydekke og svært lite blå himmel. Nuvel, vi hadde nå bestemt oss for å ta Fjellheisen opp til Fløya. Jeg elsker å vise fra dette stedet og det i all slags vær, men det hadde nå vært greit å se litt mer en bare sunde mellom Tromsdalen og byen. På tur opp lettete det og vi fikk akkurat det vi kom for. Den nydelige utsikten fra toppen som … om du er i byen … MÅ ta deg til til å nyte. Heise går opp og den på hel og halv slaget og er det mye folk går den hele tiden.
Etter utsikten hadde vi avtale med en annen lite hundevenn for en play date. Rea, en Tuveren som er ca like gammel som Kenis, og litt pubertal. Men at de har det gøy er hevet over enhver tvil. Dette er helt klart den beste type mosjon av hund jeg vet … de løper og jeg passer på at ingen nærmer seg 😁
Vi hadde bestemt oss for at denne kvelden skulle vi bare slappe av og kose oss hjemme. Og når det grønne skjæret forsiktig visste seg på himmelen var det helt perfekt med en takveranda å innta showet fra. Det ble litt mer en greit denne kvelden og jeg må jo stolt si at tre av tre kvelder har vi fått litt varierende nordlys opplevelser.
MANDAG
Mandag var reisedag og ingen spesielle planer. Vi ruslet en liten tur med Kensi, på en av tur rundene jeg bruker. Koste oss i deilig sol, en riktig fin avslutning på en “langhelg” som gikk litt for fort. Nå går det direktefly tur / retur København så jeg har ingen uskyldig for droppe en langhelg i kjølen … og plutselig sitter jeg på flyte …
Tusen takk for besøket Eirin. Storkoste meg samme med deg 🥰 sees snar igen.
Ha en strålene dag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
En deilig start på helga … ja eller fredagen. Kaffe, mat og en god prat om løst og fast. Jeg er veldig nysgjerrig på familien på morssiden og er nå «på gamle tomter» … på en måte.
Hvor kommer jeg fra? Hvordan endte jeg akkurat her? Hvis jeg kunne «se» bakover, hva ville jeg lært da? Noe sier meg at denne historien er spennende og jeg har veldig lyst å bli kjent med denne delen av det som er blitt livet mitt. Jeg var hellig overbevist om at røttene mine var fra nord i trøndelagen og at det var der mormor kom fra nå hun flyttet nordover. Nå har jeg lært at mye av min mormors tid tilbrakte hun nord / nordvest i Finnmark slik jeg har forstått. Jeg ser også for meg at det blir litt reising … for jeg må jo sjekke ut nye steder «på familiekartet»
Kensi og jeg tok oss en kjøretur … ja som om hun virkelig bryr seg om å kikke på Malangen 🥹 neppe, men tur er tur. Jeg var litt nysgjerrig på et skilt jeg har sett der det står “Handelssted”, det bruker være spennende. På turen tok jeg turen innom Malangen Brygger, Malangen resort, et nydelig sted med hotell eller rorbu overnatting til gjestene. Aktivitetene som tilbys er hundesledekjøring, nordlysjakt, samisk historie og mye mer. Et sted verd et besøk om du er på disse kanter.
Videre kjørte jeg i den retningen pilen hadde pekt, og jeg kjørte … og kjørte … og kjørte litt til. Fant etterhvert ut at det måtte være Nordbyneset som var handelsstedet og destinasjonen jeg skulle til. Det finnes lite om historien til dette handelsstedet, og det er litt synd. Jeg fant et fyr og noe som lignet handelsbyggninger helt nede ved sjøen, men det var litt stusselig.
Mestervik og Norby/Norbyneset er i dag fredelige lokalsamfunn der alle kjenner alle, den lille Prix butikken, skolen og gamlehjemmet er “hjerte” i bygda.
Malangen er et sted der gode minner fra min barndom bor, koselig være her og som tidligere nevnt, bli kjent med “tantes” (mammas søster) delen av familien min.
Jeg får stadig vekk spørsmål om jeg har tenkt å bli i Nord-Norge, om det er her jeg vil bo. Har tenkt på det og kommet til at det er her jeg har mitt, det er her jeg kjenner meg hjemme. Jeg er lei av å “begynne på nytt” igjen og igjen. Jeg har funnet roen i fjæra, koser meg i storm og stille, gleder meg over mørke dager og lyse netter … jo det er her jeg hører til. Jo, jeg blir med stor sansylighet her i nord 🫶🏻 skal aldri si aldri 🥴
God helg ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
