Kjøreturen fra Tromsø gikk veldig fint. Hadde sola i ryggen stort sett hele veien. Tørre fine veier og lite trafikk. Kjenner at jeg koser meg på tur langs veien.
Grubling 1: Jeg kjører maks fartsgrensa og av den grunnen får jeg av og til biler bak meg som “stresser” med å komme forbi. Jeg forsøker å legge til rette for at de skal få komme forbi på rett strekningene og det bruker å funke. Så går det kort tid, og jeg med min greit jevne fart tar igjen en kø … der vedkommende som ble sluppet forbi ligger bakerst i køen … å maser 🤔 Føreren kommer seg forbi, freser i vei og står parkert på neste bensinstasjon … hva er det jeg har gått glipp av i dette bildet? For gjett hva som skjer “om litt” … jeg blitt tatt igjen og forbikjørt.
Når jeg kom frem til Alta sjekket jeg inn hos Mitsy som tok imot oss med åpne armer og deilig middag. Svenske kjøttbullar med vri, elgkjøtt – buller, aldeles nydelig.
På ettermiddagen gikk vi en liten tur langs Alta elva og fikk noen fine bilder, vi hadde deilig sol og temperatur. Kensi syns det var aldeles vidunderlig å komme ut på tur.
(Bilde er tatt av Mitsy)
På kvelden fikk vi nordlys, og trodde det lille grønne skjæret var alt som ville vise seg. Så, like etter at vi har lagt oss tok det løs. Jeg tok noen bilder ut av soveromsvinduet, noe som ble litt så som så. Samler alt jeg kan av nordlys nå som sesongen ganske snart er slutt for i år. Det er også en greie at sola skinner nesten til vi legger oss nå, og er oppe lenge før jeg slår opp øynene. Legger det grønne lyset bak oss og velkommen sol hele døgnet 🫶🏻
I dag var det Komsa som var tur planen vår. Dagen startet med deilig sol og blå himmel. Det var lovet mer skyer og mulighet for snø ut over dagen så vi strøk av sted på formiddagen. Det var kjempefine sti opp, og turen gikk greit. Når vi kom opp kom det litt vind, så det ble en kort stopp før vi gikk ned igjen. En riktig fin tur opp til den herlige toppen i Altabyen.
Grubling 2: Ute på med hunden, har jeg alltid med meg ballen hennes. Den brukes til «ekstra» aktivitet og avsporing når vi møter andre hunder. Og, som oftest blir det mye «kaste ball», hun hopper og spretter lykkelig av sted. Det er når jeg skal kaste ballen og nesten bestandig kaster i medbakke at funderingene kommer. Jeg lurer på? Er det «enklere» å kaste i nedoverbakke og «tyngre» i motbakke? Hvorfor opplever jeg at jeg kaster myyyyyye lenger nedover en oppover. Tyngdekraften har sikkert mye å si … og jeg tror det teorien bak min opplevelse. For det er enklere og jeg kaster lengre i nedoverbakke.
Har hatt en riktige så koselig og rolig ettermiddag og kveld, og denne kvelden har vært gruble fri. God mat og film i kjempekoselig selskap.
I morgen er det klart for siste strekk til Honningsvåg. Litt skrekkblandet fryd, ny bolig, ny jobb, nytt sted og det er bare Kensi og meg. Uhuuuu … he he …. Nei det er ingen som helst fare, jeg gleder meg til å komme i gang.
Nå er det god natt fra Alta ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Da er det bare å si lykke til med ny jobb og nytt bosted. Jeg har sluttet å gruble over alt det andre foretar seg av helt meningsløse ting. Man blir bare frustrert over slikt.
Tusen takk 🙏🏻
Tenker jeg må slutte å gruble jeg og 😅