La meg tenke 🤔 Ja, selvfølgelig 👏🏻 når det er gode minner som hentes frem. Jeg har et mål om å leve på en så god måte for meg selv og andre at jeg aldri trenger si jeg er lei meg for noe jeg har gjort eller sakt. Og skulle jeg “trå feil” skal jeg omgående gjøre opp for meg. Så skjer “ulykker” av og til … jeg er bare et menneske og da må det dessverre forventes. Jeg er i utgangspunktet et ja-menneske og forsøker å finne noe positivt i det som skjer rundt meg og kanskje være det positive når det er behov for det. For å planlegge fremover må du alltid vite hva du har bak deg … sier jeg til elvene når vi øver planlegging av kjøringen. Det gjelder også i livet tenker jeg. Jeg samler på gode minner, bruker erfaringer og tenker det er en god måte å “angripe” livet mitt fremover. 

Nå som vær og vind herjer rundt husveggene og turene våre er hyppige og svært korte, fant jeg etter siste turen i går kveld frem noen bilder.

Alta ble mitt lille paradis i litt over to år. Det var en befrielse å komme “hjem” …. eller i alle fall nordover etter at jeg nesten hele livet mitt har bodd sør for Dovre og like lenge lengtet nordover igjen. Det nærmeste jeg kom å kjenne på “hjemme” var årene jeg hadde i Kristiansand. Helt ute i havgapet … sjøen, himmelen, vinden og måkene 🎶 Jeg har lyst å fortelle litt fra denne perlen, neste så langt sør som du kommer. Jeg var både full jobb og utenfor arbeidslivet som ufør der nede. I Kristiansand fant jeg Blå kors … jada, vet det finnes ca over hele landet. Den avdelingen i Blå kors jeg ble kjent med var Barnas Stasjon og her var jeg frivillig eller tidgiver som det heter i Blå kors. 

Hva er så Barnas Stasjon? Kort fortalt er det et tilbud til barnefamilier som har det vanskelig og sliter med å få hverdagen til virke. Tilbudet er variert og tilpasset etter beste evne til hver enkelt familie. Det er veiledning for foreldre, varierende tilbud til barna, mødre grupper, fedre grupper, turer, besøk på forskjellige tilbud, middag samling og mye mer. Vil du lese mer finner du det her

Det jeg lærte som tidgiver, å være på Barnas stasjon, er enormt mye mer en jeg noen gang klarte å gi tilbake. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk være med på alle disse flotte møtene med forskjellige mennesker. Mange har satt seg i hjerte mitt og jeg teker ofte på alt det vi fikk til sammen. Jeg lærte at å være et medmennesker er mer en å fysiske “trå til” når det er behov. Det kan like gjerne være å bare gå en liten tur sammen, uten å snakke … bare være og kjenne på felleskapet, tryggheten med å være sammen. Et vennlig smil når du kommer å hilser på, et glass saft eller en kaffe og kanskje er det middag vi har planer om. Det var helt herlig å se forventningen i ansiktet på barna når de stormet inn til middags samlingen – “Hva skal vi ha til middag i dag?” og iveren i leken når vi var ferdig med middagen. Hjelpsomheten i barn som av og til ble misforstått i sin iver, og ting og tang gikk litt over styr. Å jada, jeg savner akkurat disse herlige møtene som vi fikk hver eneste gang jeg var der. Jeg har en stund gått å fundert litt på om akkurat dette konseptet kan være noe for byen min, Tromsø. Tror jeg må gjøre litt med den saken, for at tilbud ville bli godt mottatt og være nyttig her som i Kristiansand er jeg hellig overbevist om … tja …. noe å tenke på.

Tur i skog og mark.

Jeg hadde også mange fine turer med hundegruppe både i nærmiljøet og litt utenfor kjente stier. #livetmedhund er vel trolig det mest brukte hashtaget i min Instagram. Det er noe med å ha en lite firbeint tukompis som sørger for at all slags klær og gode sko blir brukt. Pia – mi kom til meg når hun var 6 mnd og vi hadde drøye 8 år sammen. Hun fikk kreft og det var ingen garantier for at dette ville bli bra etter en eller flere operasjoner. Jeg bestemte meg etter mange samtaler med vetrinæren, at hun skulle få slippe. Det er trolig DEN værste dagen i mitt liv.

Å flytte rundt om i landet er blitt en “livsstil” for meg, ser det ut til … og hun var med på alt. Like blid og fornøyd 🐾 Som nevnt ble det tur både høyt og lavt, på egen hånd og samme med turvenner. En periode i livet mitt var dagen så strukturert som det er mulig å få det. Våkent rundt 7, Pia-mi kom å vekte meg, spiste frokost, på med turtøy og ut på tur. Da ble altså  “arbeidsdagen” min å være ut på tur. Etter middag var det som oftest ut med venner på tur, før vi tok kvelden. Høres kanskje kjedelig ut  … og det er vel livet i perioder, men jøsses som jeg koste meg. Etter to år ble det ny liten pelskling, og det er noe av det lureste jeg har gjort. 

Skulle gitt ganske mye for å ta opp igjen den rutinen. Joooooda, trives i jobben og koser meg nå som jeg endelig er i 9000 byen min, med elver og kjøring … men gi meg muligheten og det blir en heftig reiseblogg med fokus på fremkommelighet for “funkiser”. Skulle veldig gjerne laget nettopp det, dra rundt og finne gode turer og fritidstilbud for funksjonshindrede. Viser at det er mulig å lever et fritt og kreativt liv i naturen, uansett hvordan “formen” er. Lage en turbok … kanskje 🤔 tips og gode råd … 

Tidlig tirsdag morgen er blitt tidlig formiddag og nå skal jeg … kle på meg og ut på tur. Lille bølla trenger å stekke på beina.

Ha en deilig tirsdag og kos deg masse.

… vi hørs …

Gratulerer så mye med dagen mamman min 💐  hva er det som gjør at vi må ha alle disse “dagene”? Jeg har en herlig mor, jeg er mor og tenker at det skjer hver dag. Så er det Valentins dag, det er fars dag … å hjelp og trøste så mange flotte dager det er for handelsstanden og alle disse tingene vi må kjøpe for å gjøre alt rett. Jeg setter pris på oppmerksomhet og vet at det finnes 364 dager i året som jeg er mor, så om jeg nå blir “glemt” den en dagen vet jeg at jeg blir verdsatt de andre 💃🏻

Søndag 

Regnet pisker utenfor, gårsdagen herlige snefall kommer til å forsvinne i løpet av dagen. Lyset på bordet blafrer litt av og til, blomstene står å stråler i vasen og på tv er det Hver gang vi møtes. Søndag og ingen spesielle planer for dagen. Eller jo, skal ut med lykkepilla min, men tror vi drøyer det litt ut over dagen … det er “lovet” litt bedre på formiddagen 🐾🥾

Nå jeg kjenner etter er det helt greit å bare vente litt med tur ut. Formen er litt over middels, og på det føret her er trasig å gå lenger tur. Må bli gang og sykkelvei tur i dag. Livet med MS er av og til hemmende … ja som i funksjonshemmende. Om jeg er dårlig? nææææ … mer litt ned i form. Har bestandig gitt alt og litt til, men kommet til at det er på tide å senke kravene litt nå. Jeg har gjort … og kommer sikkert til å gjøre unna lenger og tyngre turer, men nå skal jeg sortere litt bedre og velge mer kritisk. Hva er så MS … om jeg nå skal være helt ærlig har jeg svært dårlig kunnskap om MS. Det jeg vet er at min MS er stabil, jeg har litt nedturer av og til, kommer tilbake til nedturer etterpå. Jeg fikk diagnosen min i 1989, jeg kjente det umiddelbart som en lettelse å få en “diagnose”. Jeg så på meg selv blant annet som lat, lite utholdenhet, trøtt, dårlig trent uten at jeg hadde grunn til det. Det var på en måte godt å få noe “å skylde på” eller rett og slett en forklaring på hva jeg lever med.

Hva er så MS?

Litt forenklet bruker jeg å forklare det slik: nervetrådene i kroppen har et lag isolasjon som heter myelin. Dette kan sammenlignes med isolasjonen på strømledningen og når laget med myelin blir slitt bort kan beskjeder komme på avveie. Det er tre typer ms og attakkvis MS, primær progressiv og sekundær progressiv MS. Jeg er eier av den siste typen og har svært få attakk. Attakkene kan variere og har noen felles trekk. Spasmer, smerter og fatigue er noen av trekkene. Min MS påvirker gradvis og jeg merker det litt mer nå en for noe år siden. Smerter er trolig det som er vanskeligst å takle, og spesielt i forhold til min nære og kjære. Jeg har vært mer eller mindre som en Duracell kanin tidligere, vært både høyt og lavt. Nå har jeg endelig lært meg å ta bedre vare på meg selv, fysisk. Det medfører også at jeg må forholde meg til problemet på det mentale planet også, DET er vel det vanskeligste for meg. 

Sekundær progressiv MS

Ved ubehandlet MS utvikler om lag 65 prosent av de med attakkpreget MS sekundær progressiv MS (SPMS), kjennetegnet ved færre attakker og en gradvis økende funksjonsnedsettelse. Med forebyggende behandling utvikler om lag 25 prosent SPMS etter 20 år med sykdom.

I den tidlige attakkvise fasen domineres sykdommen av betennelse, som kan slås ned med bremsemedisiner. Den progressive fasen preges av skader på nervetråder og nerveceller. Det utvikles nå bremsemedisiner også mot progressive former av sykdommen.

Fatigue: Vedvarende utmattelse, som også kalles fatigue, er en overveldende opplevelse av tretthet og mangel på energi. Det er et vanlig symptom ved sykdommer som kreft, revmatisk sykdom, nevrologisk sykdom, diabetes, hjerte- og karsykdom, lungesykdom, mage-tarmsykdom og kronisk utmattelsessyndrom/ME.

MS en neurologisk diagnose og den kjennes på kroppen. Å ha smerter er en ting, det kan jeg klare å leve med, fatigue eller utmattelse er den vanskelige. Tidlig i mitt forløp fikk jeg brems medisin som skulle senke progresjon i sykdommen. Det virket bra en god lang stund,  men etter ca 8 år med medisinering måtte jeg slutte. Jeg reagerte negativt på medisiner og effekten var vanskelig å måle. Jeg sluttet og var svært spent på hvordan det skulle gå. Det ble en god greie, for min MS har på en måte “kapslet” seg og jeg har nå få attakk. Jeg har fått skader i systemet som alltid vil være der, og det påvirker hverdagen i større eller mindre grad. Etterhvert er det noe jeg har lært meg å leve med og funnet strategier for å komme gjennom slike perioder. 

Nedturer, de som er vanskelig å takle. Jeg sliter med å akseptere denne forandringer og forsøker stadig å klare litt mer … eller det jeg “har gjort”. Mest av alt har jeg lyst å skylde på alder og vet at det er riv ruskende galt 😆 Det er nedturer som sliter mest, erkjenne at helse er noe av det viktigste jeg kan konsentrere meg om. Mentalt er jeg like god form og kan gjøre alt jeg vil, så kommer beina og kreftene å roter det til. Nuvel, psykisk helse er også en del av dagen og livet, jeg har vært gjennom og kommet ut av slike motbakker … så jeg klarer det igjen. Fokus må, for meg være å se positivt på det jeg får til akkurat nå, ha gode mennesker rundt meg som “tåler” meg. Jeg kan definitivt blir bedre på å be om hjelp, og akseptere at det er langt fra negativt. Det bare kjennes slik …

En lite titt ut vinduet … været er like trasig … takk og lov for en grei veranda så frøken fryd kan gå ut å lufte seg litt. Men nå må jeg bare kle på meg snart å tasse i vei.

Ha en riktig fin dag der du er. 

… vi hørs … 

BOIKOTT eller delta? 

Pink Floyd, er trolig et av de største band som har underholdt med musikk. Tragedien var komplett når de løste opp og gikk hver til sitt. Musikken lever videre og er tidløs i mitt hode. Roger Waters kommer til Norge i april … og jeg har billett. Problemet er at jeg er usikker på om det er rett å delta på dette arrangementet. Nå er det slik at godeste Roger Walters uttrykker svært dårlige (i mitt hode) holdinger og meninger om forskjellig ting. Jeg må presisere at jeg har bare lest LITT av det som er referert av hans uttalelser, det er derfor mulig jeg tar feil. Det jeg opplever er en form for sympati for det russiske angrepet fra Waters side. Da er spørsmålet, skal jeg dra på denne konserten som uansett ser ut til å bli arrangert i Telenor Arena, eller boikotte og la være å reise. Både i Tyskland og Polen har de kansellert konsertene. Jeg tror jeg hadde tatt det positivt dersom det ble avlyst i Norge. Er så veldig usikker på hva jeg skal gjøre. 

Hund = tur … uansett vær

Turen vår i dag gikk rundt sydspissen, gjennom folkeparken og et stykke opp mot byen. Det var rett og slett et skikkelig grisevær i dag. Med vind og sne som pisket i ansiktet.

Det var ingen å se på mils omkrets så hun løp fri neste hele veien. Om været var dårlig påvirket det min lille turvenn minimalt … ja i alle fall en stund. Hun hopper, spretter og ser ut til å storkose seg ute i sneen. I dag ble det litt mye for frøken fryd også. Hun kom bort til meg et par ganger og hoppet opp, som om jeg skulle holde henne. Jeg satte meg på huk og hun krøp godt inntil meg, la hodet mot brystkassen min, hvilte litt og spratt i vei igjen. Måtte bare ha litt påfyll i kjærlighetskoppen.

Hmmm … tenker förstått litt på den der konserten … lurer på hva jeg skal gjøre … må vel bare fundere litt til på det der … 

Ha en fortsatt fin kveld og god natt ❤️

Tusen takk Linda – lindatetlimo.blogg.no for veldig hyggelig omtale av bloggen min. Det gjør noe å få gode tilbakemeldinger og kreativ omtale. Kanskje er det liv laga for “skriveriene” mine … vi du lese det hun skriver finner du den her

Hvorfor valgte jeg navnet Godesko og blogg?

Jeg nevnte tidligere og har omtalt temaet i en tidligere blogg jeg hadde. Den var på en annen plattform, som ble avsluttet og jeg valgt å starte på nytt her. Bloggen kom etter en tur der skoen min rett og slett gikk i oppløsning. Lange lisser og kreativ løsning på problemet endte med å knyte fast sålen med lissa. 3-4 km senere var jeg ved bilen og tankene / fantasien min hadde fått fri tilgang til planen om bloggen Gode Sko. Vel hjemme var det full fart på nett og sjekke om de navnet var ledig. Og for sikkerhet skyld … e-post adressen min er selvfølgelig: [email protected].

Har du tenkt på hvor viktig gode sko er? Tenk deg en tur på byen … hvor er støvlettene mine? ut for å jobbe i hagen … hvor er gummistøvlene mine, sko på jobben, og hva med en tur i skauen eller på fjellet? lakksko, tresko, joggesko, støvletter, tursko … På en måte er det alltid skoene som bidrar til et godt eller dårlig resultat av aktiviteten … lakksko på glattisen er et sånn bilde. 

Luftetur før jobb.

I morges var det en slags snestorm ute, det lavet ned med stor filler av noen sneflak og med jevne mellom rom stod de på tvers i vinden. Bare å finne frem storskoa og skinnhua å labbe i vei. Vanligvis går vi en liten times tid, og mye av turen går Kensi løs. I dag måtte jeg snu halvveis på turen. Fattige, som er en del av min MS, er bare helt uberegnelig. Ettersom jeg skulle på jobb fant jeg det fornuftig å snu i tide. Lever glatt opp til mottoet mitt “selv korte turer er tur”

Vi snudde og gikk hjem igjen ved den lille gården inne i skogen. Nja, den ligge like ved veien og er lett tilgjengelig dersom du har lyst å ta turen for å se. Den er verdt et lite besøk om du liker gamle bygninger. Det er med en viss form for respekt jeg passerer disse bygningene. Det var et helt annet liv de levde og jeg underet meg ofte på om vi har det så vanvittig mye bedre nå. Lettere? ja. Tryggere? usikker. 

Mortengården

Mortengården kommer fra Straumshamna på Kvaløya. Huset har fått navn etter Morten Andreassen, født 1876, som var den siste av sin slekt som bodde i Straumshamna. Husets eldste del er ei lita toroms-stue oppført i andre halvdel av 1700-tallet. I gode år rundt 1850 ble Mortengården laftet opp i to etasjer, den fikk nytt kammers, ytre panel og en vakker dørportal i empirestil med initialer og årstall. Slik huset framstår i dag er det en typisk representant for den såkalte midtgangstuen. Skal vi bedømme etter størrelsen, må jordbruk og fiskeri ha gitt god avkastning for byggherre Hans Simon Kristoffersen. Mortengården var bebodd til 1950-tallet. Den ble deretter overtatt av Troms Folkemuseum og ført opp i Folkeparken som en av de første bygningene som kunne vises fram for interesserte.

Veibeskrivelse

Det gleder meg utrolig å se dette lille skjønne dyret hoppe å sprette rundt i sneen. Jeg kjenner litt til rasen, det jeg har lest og lærer ca hver dag litt nytt om henne. Om det er rasetypisk er jeg usikker på, men trivelig og gøy er det helt klart.

På valpe kurset i dag fikk vi mye gode tilbakemeldinger. Ble oppfordret til å delta på hundeklubben sine onsdags treninger, der det er hverdagslydighet som er i fokus. Tror jeg skal prøve meg på det, mest for å få mer trening sammen med andre hunder og selv få mer kunnskap. Det trenger jeg for å gjøre henne rett i øvelsene. 

Ha en riktig god natt og sov godt ❤️

Snart ferdig med flytting og ny duppedings. 

Nå kjenner jeg på trøtt, og endelig begynner jeg å se slutten på flytting. Klar for å starten på en sånn passe normal dag. På en måte tar været “heldigvis” ansvar for at turer rundt om blir betraktelig begrenset. Vi må selvfølgelig ut å lufte flere ganger om dagen, men de lange turene flyttes lett til lysere dager.  I går kveld, på tur ut, måtte jeg fiske fram nyervervelsen min 👏🏻 Den gamle iPhone 7+ er bytte ut med en eskeny telefon. Den gamle var veldig utgått på dato, så ny er helt innafor. Det er jobbtlf med to kort, så nå slipper jeg unna med å ha en tlf i lomma. Vel, det var et lite skjær av nordlys på himmelen og det måtte jeg se hva jeg klarte å få ut av. Jeg er ganske enkelt veldig fornøyd med den nye telefonen. 

Kensi – mor.

Treningen med lille frøken fryd gikk over all forventning. Hun er en liten tenker, som trenger litt tid til å finne ut sin plass i bildet. Hun er ivrig på å få møte andre og løper veldig gjerne rett bort uten å blunke. Nå er det en regel på kurset at hunden skal vente med møter til øvelser er gjort. Noe hun ganske raskt har vent seg til og følger nøye med hva som skjer. Hun “prater” litt før vi kommer i gang, men bjeffingen har hun så godt som sluttet helt med. Det er helt klart håp for denne lille skjønne frøkna. Snakket litt med instruktør og fikk gode tips om hvordan trene inn elementer for rally lydighet. Tenker det får blir en øvelse vi kan more oss med fremover.

Riktig så godt innevær.

Litt mer om vært i dag. Nå er det riktig så rufsete her hos oss. Sandnessund brua fra Tromsøya, flyplassiden til Kvaløya er stengt og åpner først sent i kveld. Mye løst tar seg en tur på egen hånd, og nå har det begynt å regne i tillegg til vind. Akkurat nå er det ganske enkelt drittvær og skikkelig utrivelig ute. Det er like før vi tar på oss  … meg, gode sko og rusler ut en tur.

I dag fikk sneskoffa være inne, det er meldt vind har jeg hørt 😆

Livet med MS er en berg og dalbane. For det meste går dagene greit. Jeg har nå bestemt meg for at jeg over tid skal jobbe ca 50% og bruke dagene til å ganske enkelt bare kose meg. Jeg har brent lyset litt i begge ender, og det har gått greit. Det gjør som oftest det, i en periode. Nå er det tur med hund og egen helse som skal komme først. Jeg er en dame på snart 60 og helse som skal vare er det viktigste for meg fremover. Jobbe tenker jeg skal være gøy og gi meg positiv energi. Å være sliten er helt greit, og det må til i arbeidslivet. Å bruke opp alle krefter på jobben er blitt et dårlig alternativ. Nå er jeg så heldig at jeg kan på en måte velge bort jobb uten at det blir problem. En fin fyr sa til meg: lønn er bare en svært dårlig kompensasjon for tapt fritid. Så veldig rett. Fri er det desidert beste lønna jeg kan få. 

Caravelle aka Billa.

I dag skulle jeg få igen bilen min fra ombygging. Og ca nå jeg hadde forventet tlf fra Etac, ringte min mann på saken. Dessverre var det blitt forsinkelse, og bilen er ferdig først den 16.02 … ja takk, det er nå bare slik det må bli det da. Lite jeg kan gjøre med det. Ergerlig … men det går nå greit. Blir bra til slutt. Er blitt særdeles god på å vente. Planen er å søke ny bil og da må jeg ha blant annet uttalelse fra en ergoterapeut. Fikk tilbakemelding fra kommunen at det tar ca 3 mnd å få tilbud om ergo. Nå har det seg slit at denne Billa mi har passert 220 00 km og begynner seriøst å slite. Når ergo er på plass tar selve søkeprosessen ca 8 mnd, og da kan bilen bestilles … leveringstid … tja 6 – 12 mnd. GI MEG STYRKE!

NAV … holder navnet hva det lover?

I mitt hode er nav et sted som sitter i midten på et hjul, altså i sentrum. Det er vesentlig for at det hele skal fungere og at alle eiken blir med rundt. NAV, det norske fenomenet som skal ivareta mennesker med behov for bistand på en eller annen måte. Du skal ha en dør å forholde deg til. Dette for at prosessen skal bli enklere for brukene. Nå har altså NAV klart å forsinke utbetaling til uføre på minstestatus. Det vil si at den sårt etterlengtede ytelse de skulle få er forsinket med en uke. Nav sier i en pressemelding at de beklager forsinkelsen. Ja, det skulle vel bare mangle at de unnskylder. Det som blir litt vanskelig er når JEG er en dag eller to … eller så mye som en uke forsinket med noe, nei da skal jeg søke på nytt og blir avkortet både her og der. Når jeg som bruker av NAV har behov er det fortsatt vanskelig for meg å forstå hvorfor jeg må søke flere forskjellige instanser for å få hjelp til en oppgave. Hvor finnes instansen jeg kan henvende meg til for å uttrykke min frustrasjon? Jo jeg kan sendte “klage” til NAV og da får jeg svar om at saksbehandlingstiden for slike saker er som en månelanding.  Nei, det er på ingen som helst måte et forsøk på å snakke ned NAV, kjenner at de fikser selv det meste av negativ omtale. Jeg har stor sett fått hjelp når jeg har hatt behov, og får det stor sett til å fungere. Det tar bare så sykt slitsom å gå å vente. 

Nå ønsker jeg det en riktig fin onsdag kveld og avslutter med et dikt av Stein-Roger Olsen og den nydelig stemmen til Emma Steinbakken. 

Ha en god natt etterhvert ❤️

Vær til verbalt besvær

Ok, her snakker vi holde forventingene nede. I et innlegg i Nordlys i dag forteller vakthavende meteorolog at det er ventet mye vær i Troms, det blir vind som kan “gjøre ugang” og heftige bølger. Hun anbefaler å holde seg unna sjøen og holde seg inne om mulig. Ja da blir det fresk er jeg redd … 💨 ☔️ 🌊

Jeg har tatt farevarsel, som forøvrig sier at uværet kan også merkes inne i Tromsø … festlig, inne som i stua? Må vurdere å stroppe sofaen da kanskje … å ja … det er uvær, “freskt” på kysten og det kan merkes inne i Tromsø sentrum, ja da forstår jeg 😂 Gøyalt å misforstå av og til 😋

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det som er trasig og umulig å missforstå er at Sørkjosen hadde varmerekort i Norge med 12,1 grad i dag morges. Det er så veldig feil med avløp og kummer som er tette av vann, skiføre er milevis unna og utsiktene til vinter er minst like langt vekk. Det er vondt å tenke på at dette skjer, og vil det vedvarer. Er vi kommet dit at utviklingen er ustoppelig. Hvor egoistisk skal vi være? Det er da vi som har ansvar for våre barn fremtid. Så blir jeg samtidig sittende å føle at mitt bidrag nytter svært lite, og med det som skjer i økonomien i verden er det også vanskelig å gå fult inn for å være miljøvennlig. Når de som forsker og finner ut av alt som skjer, er så uenige om hva som er best og hva vi må gjøre for å bidra, lurer jeg på hvordan jeg skal være en god representant for “det rette”. Hvorfor er miljøvern så vanskelig, dyrt og komplisert …  hvorfor opplever jeg at det er så vanskelig å forstå at vi faktisk MÅ ta ansvar nå … ?

Må ha litt om bølla og 🐾

Fra det ene til det andre og været er med  🐾 Tenkte med skrekk og gru på dagens trening med hund i ettermiddag. Vi trener på en fotballbane og den var glatt sist vi var der. Så skøyte bane er vel i beste fall det vi blir møtt av. Joda, har brodder, men å gå med brodder når vi skal trene og det kaoset som av og til oppstår er helt utelukket å bruke brodder der. Bruker de når vi går tur, og da er vi stort sett alene og jeg har noe mer kontroll på henne. Heldigvis ble treningen flyttet så vi skal være under tak, og helt sikkert uten brodder.

Bank og selvbetjening 😤 

Jeg blir altså så oppgitt og frustrert av og til på denne vår nye elektroniske verden. Det går helt greit å finne frem og logg inn her og logg inn der. Greia er bare det at den h..🤬 kodebrikken, som jeg MÅ ha når jeg har byttet tlf. Må selvfølgelig logge inn på banke for å endre mobil ententen og så langt er alt greit. Nå er det bare det at bankId på mobil er “død” og jeg blir selvfølgelig nektet adgang. Brikken? nja … i en eller annen eske … som står i en bod … blant 23 andre esker med noe viktig i …  Ja, da er det å ringe banken. Nei du må ha den brikken. Ok, så må de sendes, ja og det tar ca en uke. Så mine kjære bankforbindelser … vet dere venter på penger … og de kommer … vente litt bare 🥴

Snart klar for Telenor Arena … 🎶🎤🎸

Gleder meg vidt til tur etter påske. Var i Harstad i fjor høst på festival og hørte Puls of Pink Floyd, som var over all forventning. I april, rett etter påske går turen til Oslo for å høre Roger Walters, stemmen i Pink Floyd. Det blir altså så gøy. Blir en “snartur” til storbyen, med ankomst på tirsdag formiddag, konsert på kvelden og hjem dagen etter.

I starten av mai blir det tur til Stockholm for å være med på konsert igjen, Axel Rudi Pell som etter min mening er noe av beste jeg har hørt på gitar. Han har med seg bandet sitt og stemmen i gruppa er også noe av det bedre. Det blir gøy. Det største i år på konsert / festivalfronten er Tons Of Rock. VIP billetter denne gangen. Blir så utrolig sliten av å stå så mye og så lenge, det varer i 3 dager og har enormt mye som må lyttes til, så sitte godt er et must. Lærte det så ettertrykkelig i fjor. Det er kommet ut en god del av artistene og det lover bra. Venter fortsatt på et par hoved attraksjoner og håper det dukker opp snart … men Ghost, Nightwich, Kvelertak, Hammerfall … jo det her blir spennende 🤘🏼Nå er det bare igjen å få tak i billetter til campen så er alt på plass.

WEEEEEEE som jeg gleder meg 💃🏻

Deilig middag i dag og jeg er lite glad i matbilder ettersom bloggen min er langt fra mat blogg … men dette må jeg altså bare skryte litt av … Skreien er kommet og da ble det fiskemiddag …. nammmmme Nå er det ganske snart full fart på trening. Ha en riktig fin kveld og kos deg der du er 🤗

… vi hørs …

Lihkku beivviin ☀️ Gratulerer med dagen

6. februar er det samiske folkets dag. Jeg syns det er så utrolig godt å vite at vi endelig ser samefolket som like norsk som enhver av oss. For et vidunderlig mangfold vår lille land rommer. Det er en skam hvordan vi har tillatt oss å behandle våre egne, bare fordi de hadde et annet levesett en vi. Var det en trussel vi så, når hetsen startet … var det frykt for det ukjente, det annerledes vi ble så skremt av at vi valgte å gjøre alt vi kunne for å undertrykke og kvitte oss med … Jeg er så glad vi i dag kan feire, sette pris på og omfavne denne “frigjøringsdagen”

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN. 

Det ble en interessant dag på jobb i dag. Regn … på kryss og tvers, varmegrader, is .. med tidligere nevnt regn på .. altså glatt, og store festlige vanndamma … overalt. Så skulle vi ut å kjøre siste innspurt før førerprøve, finpusse på plasseringen og fartstilpasning, og jeg skal si det ble heftig med både det ene og andre. Unngå å sprute ned fotgjengere som befant seg ca over alt i dag, så fartstilpasning er vi blitt rasende gode på i dag ☔️ Enkelte steder var tilløp til basseng, huff og huff. Det skulle vært full vinter og den mest snø-fulle måneden i året … og nå renner den bort 😤

Brodder til bry, selve broddene er helt greie og på føret vi har for tiden er brodder et must. Mine brodder er … ganske lette å ta på, noe annet er med dette spetaklet på fire bein som jeg går på tur med. Snakk om “bambine” på glattisen. Vi gikk langs en vei som var litt skrå, og hun gled sidelengs. Hun har altså 8 ganske grove klør, 4 foran og 4 bak som bare er å “vippe” ut når hun trenger dem. Men skjedde det??? Neida, hun gled som sakt, sideveis nedover og stoppet i brøytekanten. Jeg måtte bare le (litt for meg selv) når jeg så fortvilelsen i øynene hennes. Så sklei vi oss en runde rundt i regn og vind, og jeg kjenner at det er helt greit om det nå kunne bli litt vinter igjen. Så var det problemet mitt, “brodder til bry”. For, de broddene jeg har nå er nærmest steg jern, kraftige og ganske grove. Fantastiske å gå med, trygt og godt. Så kommer jeg dit det er blitt bart, og asfalten er kommet til syne. Jeg … som da veier ca 1,5 potetsekk (50 kilos) og går med broddene på asfalten, vi det påvirke broddene på noen måte. Kan jeg klare å bøye noen av “taggene” … he he … bare tull og ball. Klart de broddene tåler det … morsom tanke da 🥴

Da tenker jeg vi tar kvelden 👋🏼

God natt og sov godt ❤️ 

… vi hørs … 

Har lenge tenkt litt på akkurat den problematikken … som for meg er blitt et lite problem. Hvor egoistisk er jeg … eller er jeg det? tar det helt på slutten … først 😉 jobb, hund og hjelpemidler 👍🏻

JOBB

To dager i ny jobb har gått veldig bra. Var heldig og startet med en herre som i har førerkort fra annet land, men må ta full opplæring for å kunne føre bil i Norge. Høres kanskje dumt ut, for elven har kjørt mye og lenge. Når vi var ferdig med den obligatoriske delen som trinn 4 er, var han strålende fornøyd og satte pris på det han har vært gjennom. Det ble masse nytt og noe korreksjoner i forholdt til hvordan gjøre øvelsene optimalt. Som han sa, det første førerkortet fikk jeg for lenge siden og nesten ingen opplæring. Førerkortet fra land nr to ble kjøpt fra en som kjente en som hadde kontakter på det kontoret der førerkort ble “solgt” og opplæring er fraværende. Morsomt å jobbe med og ettersom eleven har litt erfaring og vet at noen disse løsningene han har hatt, er problematisk. Altså enkelt å gjøre noe med. Vi jobbet litt med disse tingen og la inn øvelser for å få oppgavene på plass, og vips så var det løst.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Å ha denne jobben er noe av det beste som finnes, jobbe med folk, hjelpe til slik at de når sine mål og ute på konstant “tur”. Kontorveggen min er vel en av de mest interaktive kontorveggen som finnes, får med alt av både vær og vind. Herlig.

HUND

På torsdag kveld var vi tilbake på valpekurs for å lære mer om disse vanlige og dagligdagse sakene som er så gode å få på plass. Tålmodighet tålmodighet og tålmodighet … hun er så lærevillig og har et inderlig ønske om fornøye når vi jobber … og et minst like stort ønske om å leke med alle andre firbeinte rundt oss. Vanskelig for ei lita frøken å prioriterer dette her.

I går stod utstilling på agendaen, og jeg var litt mer rolig på dette nå som vi har vært på en tidligere. I tillegg er hun blitt mer fortrolig med andre hunder, og det er mye takk til valpekurset. Om det blir flere utstillinger er jeg litt usikker på, men jeg skal ta tak i blant annet rally lydighet og muligens spor. Som eneste hund i rasen ble det beste chodsky valp og HP, i gruppe ble det ingenting og det er nå helt greit. Dommene har skylda 😤 ja for det er alltid dommeren sin skyld … eller? Dommerne for denne utstillingen er dommer for miniatyrhunder, Chodsky Pes er ingen vanlig hunderase og langt fra miniatyr, så alt i alt – vi hadde en herlig dag på utstilling og har fått en haug sosial trening. … pst … dommeren var helt grei hun altså 😁

HJELPEMIDDEL

Har vært i kontakt med Tromsø kommune for å få hjelp av ergoterapeut og faktisk fått tilbud om en … snart. Må få ordne på rullestolen min, for den står stille i bilen min … som også står stille for tiden. Den er til ombygging hos Etac Tromsø for å få orden på sittestilling og et par andre ting. Kjenner fortsatt at jeg blir ekstremt forbanna på han der supervillederen som skulle hjelpe meg med utstyret jeg trengte på bilen min i 2016. Jeg måtte ha både det ene og det andre for HAN vist hvordan min sykdom kom til utvikle seg … å jeg kjenner det starter noe ondt i meg når jeg tenker på han. Samme samme det, nå jeg kom inn i systemet i Troms dukket min mann på saken opp fra NAV bilenheten. Han tok et blikk på kjøreposisjonen og kommenterte; du denne stolen ser da skjev ut! Må jo være ubehagelig å sitte i? Ja du, det har jeg forsøkt å fortelle “f ..skapet” i Stavanger … at det må gjøres noe, umulig var svaret jeg fikk. Nå er det slik at jeg må søke ny bli, og tok kontakt med Nav bilenheten for å høre om det kanskje er galt å bruke så mye penger på ombygging når jeg søker ny bil. Nei, det skulle da bare mangle. Bilen skal bygges om slik at du har en brukbar bil til den nye er klar … dersom jeg får … om et par års tid … ok. Takk da levere jeg den til ombygging. Onsdag er Billa ferdig … håper jeg 👏🏻

SØNDAGS-SLAPP OG BETENKT 

Søndag, drittvær som i piskende regn, glatte veier, vind … og altså perfekt innevær. Kikket litt rundt om på televisjonsapparatet og tok med meg Hver gang vi møtes fra i går. Karoline Krüger sin dag. Hun har opplevd perioder i livet som ingen burde oppleve. Hennes egen sykdom, mannens ulykke og gjennom det hele skinner den utømmelige respekten og kjærligheten disse to flotte menneskene har for hverandre. Den ærlige måte de snakker om hverandre og gir av seg selv for at den andre skal skinne … og lar det syns. Måten de viser hverandre og alle oss andre hvor godt det kan være å være to i … alt. Misunnelig … nja … positivt i alle fall.

Sånn litt før jeg slutter … har tenkt litt på en følelse jeg sliter med til og fra. Som del av sosiale media på forskjellige fronter, blir vi alle konfrontert med blant annet vanskelige tanker, spesielle meninger, sorger og lykke. Når jeg i grunnen har mer en nok med eget og kanskje unngår å “ta del i” eller besvare innlegg som jeg innlysende ser trenger støtte og hyggelige oppmuntringer, er jeg da en “dårlig” venn? Er det greit om jeg konsentrere meg om å få egen skute sånn passe på rett kjøl? Kjenner at det er greit for meg å trekke meg litt tilbake og jobbe meg gjennom oppgaver, så kan jeg heller komme tilbake og delta med glede og oppmuntring når batteriene mine er ladet. NEI, jeg beskylder ingen for klage og at det er feil å si fra nå de kjenner på at det er vondt, men håper det kan være en lite forklaring på hvorfor jeg, og sikkert mange med meg … uteblir fra kommentarfeltene. Jeg bryr meg og håper jeg kan ta vare på deg, når jeg har fått verden min i rett retning … høres det ut som en god plan?

Ha en riktig fin søndag kveld ❤️

… vi hørs …

NY JOBB

I dag har vi vært på farten og kost oss ute. Først et besøk på jobben. Det er mye som må ordnes, planlegges og finne frem. Bilen er endelig vist og klar for start, fått litt innføring i ruter og opplegget for oppgavene de neste dagene. Og snakket litt med folka jeg skal jobbe sammen med. Blir veldig spennende å se hva jeg kan utrette her. Ser for meg litt travlere dager ettersom det er et helt annet miljø jeg skal drive opplæring i nå. På den annen side er de som skal ta førerkort her i byen vandt med mer trafikk og derfor veldig mye bedre forberedt på oppgavene som skal gjennomføres.

UT PÅ TUR

Vi må jo ut å teste litt det vi lærte i går på kurs. Nå skal frøkna gå på tur uten å trekke nevneverdig mye. Vanligvis ligger hun flat fremover og trekker helt ekstremt. Så er det innkalling og passering av møtende fotgjengere uten å måtte innom å hilse på alle.

Innkalling er helt overkommelig og hun er kjapp tilbake til meg når jeg kaller på henne. Det funker helt greit.

Hun er også grei å gå med i sele, og trekker minimalt  … så lenger vi har kursen fra hjemmet … men prøv å snu 😆 Da er det full steam hjem, og så utrolig stedsans hun har. Umulig å lure henne, har forsøkt å gå litt på kryss og tvers … funker dårlig 🥴 hun bare vet når nesa er stilt mot heimen.

Turen vår gikk mot Bukta, en liten tur ned på brygga. Aldeles nydelig i ettermiddag, sol og neste stille vann. Nydelig temperatur og vindstille … magisk.

Turen hjem måtte gå langs veien, som er nesten i fjæra. Bli helt feil å labbe inn i skauen og gå glipp av lyset … 🥰

Så er 1 februar her, prisøkning og selvfølgelig diskusjon på alle plan. Jeg kjenner at jeg blir oppgitt over landbruksminister Borch som forøker å fortelle oss at prisene har gått opp også ute i Europa. Ja det er helt greit det snuppa, greia er bare det at prisene var i utgangspunktet lavere i for eksempel Sverige. Det vil si at når Sverige setter opp prisene når de aldri samme nivå som norsk. Tror også det hjelper lite for de som i utgangspunktet har lite og kanskje dropper måltider, at alle får dyrere mat. Nyhetene var på besøk på svenskegrensa der nordmenn storkoste seg med “billige” varer … lurer på hvor dette ender?

I morgen starter min “nye” tilværelse, først dag på jobb og først oppgave er langtur. Gleder meg til å komme i gang og inn i “rutinene” igjen … nja … sannhet med modifikasjoner. Jeg skulle vel egentlig hatt dagene ute på tur … kamera, sekken med kaffe, og gode sko. Ja det hadde vært noe det … kanskje gjøre noe med det 🤔 Det er nå bare en gang slik at jeg har litt ekstra å ha med på veien, og helsa er det aller viktigste jeg har. Det er på tide å gjøre opp litt regnskap på hvor mye jeg skal bruke av “helse – kontoen” og hvordan jeg kan sikre den for å å ha mest mulig lengst mulig. I første omgang skal jeg jobbe 50% så får jeg se om det er plass til mer etterhvert.

Lang dags ferd mot kveld … god natt og sov godt ❤️

… vi hørs …