Tusen takk Linda – lindatetlimo.blogg.no for veldig hyggelig omtale av bloggen min. Det gjør noe å få gode tilbakemeldinger og kreativ omtale. Kanskje er det liv laga for “skriveriene” mine … vi du lese det hun skriver finner du den her
Hvorfor valgte jeg navnet Godesko og blogg?
Jeg nevnte tidligere og har omtalt temaet i en tidligere blogg jeg hadde. Den var på en annen plattform, som ble avsluttet og jeg valgt å starte på nytt her. Bloggen kom etter en tur der skoen min rett og slett gikk i oppløsning. Lange lisser og kreativ løsning på problemet endte med å knyte fast sålen med lissa. 3-4 km senere var jeg ved bilen og tankene / fantasien min hadde fått fri tilgang til planen om bloggen Gode Sko. Vel hjemme var det full fart på nett og sjekke om de navnet var ledig. Og for sikkerhet skyld … e-post adressen min er selvfølgelig: [email protected].
Har du tenkt på hvor viktig gode sko er? Tenk deg en tur på byen … hvor er støvlettene mine? ut for å jobbe i hagen … hvor er gummistøvlene mine, sko på jobben, og hva med en tur i skauen eller på fjellet? lakksko, tresko, joggesko, støvletter, tursko … På en måte er det alltid skoene som bidrar til et godt eller dårlig resultat av aktiviteten … lakksko på glattisen er et sånn bilde.
Luftetur før jobb.
I morges var det en slags snestorm ute, det lavet ned med stor filler av noen sneflak og med jevne mellom rom stod de på tvers i vinden. Bare å finne frem storskoa og skinnhua å labbe i vei. Vanligvis går vi en liten times tid, og mye av turen går Kensi løs. I dag måtte jeg snu halvveis på turen. Fattige, som er en del av min MS, er bare helt uberegnelig. Ettersom jeg skulle på jobb fant jeg det fornuftig å snu i tide. Lever glatt opp til mottoet mitt “selv korte turer er tur”
Vi snudde og gikk hjem igjen ved den lille gården inne i skogen. Nja, den ligge like ved veien og er lett tilgjengelig dersom du har lyst å ta turen for å se. Den er verdt et lite besøk om du liker gamle bygninger. Det er med en viss form for respekt jeg passerer disse bygningene. Det var et helt annet liv de levde og jeg underet meg ofte på om vi har det så vanvittig mye bedre nå. Lettere? ja. Tryggere? usikker.
Mortengården
Mortengården kommer fra Straumshamna på Kvaløya. Huset har fått navn etter Morten Andreassen, født 1876, som var den siste av sin slekt som bodde i Straumshamna. Husets eldste del er ei lita toroms-stue oppført i andre halvdel av 1700-tallet. I gode år rundt 1850 ble Mortengården laftet opp i to etasjer, den fikk nytt kammers, ytre panel og en vakker dørportal i empirestil med initialer og årstall. Slik huset framstår i dag er det en typisk representant for den såkalte midtgangstuen. Skal vi bedømme etter størrelsen, må jordbruk og fiskeri ha gitt god avkastning for byggherre Hans Simon Kristoffersen. Mortengården var bebodd til 1950-tallet. Den ble deretter overtatt av Troms Folkemuseum og ført opp i Folkeparken som en av de første bygningene som kunne vises fram for interesserte.
Det gleder meg utrolig å se dette lille skjønne dyret hoppe å sprette rundt i sneen. Jeg kjenner litt til rasen, det jeg har lest og lærer ca hver dag litt nytt om henne. Om det er rasetypisk er jeg usikker på, men trivelig og gøy er det helt klart.
På valpe kurset i dag fikk vi mye gode tilbakemeldinger. Ble oppfordret til å delta på hundeklubben sine onsdags treninger, der det er hverdagslydighet som er i fokus. Tror jeg skal prøve meg på det, mest for å få mer trening sammen med andre hunder og selv få mer kunnskap. Det trenger jeg for å gjøre henne rett i øvelsene.
Ha en riktig god natt og sov godt ❤️
