Gratulerer sĂ„ mye med dagen mamman min đ  hva er det som gjĂžr at vi mĂ„ ha alle disse âdageneâ? Jeg har en herlig mor, jeg er mor og tenker at det skjer hver dag. SĂ„ er det Valentins dag, det er fars dag ⊠Ä hjelp og trĂžste sĂ„ mange flotte dager det er for handelsstanden og alle disse tingene vi mĂ„ kjĂžpe for Ă„ gjĂžre alt rett. Jeg setter pris pĂ„ oppmerksomhet og vet at det finnes 364 dager i Ă„ret som jeg er mor, sĂ„ om jeg nĂ„ blir âglemtâ den en dagen vet jeg at jeg blir verdsatt de andre đđ»
Â
SĂžndagÂ
Regnet pisker utenfor, gĂ„rsdagen herlige snefall kommer til Ă„ forsvinne i lĂžpet av dagen. Lyset pĂ„ bordet blafrer litt av og til, blomstene stĂ„r Ă„ strĂ„ler i vasen og pĂ„ tv er det Hver gang vi mĂžtes. SĂžndag og ingen spesielle planer for dagen. Eller jo, skal ut med lykkepilla min, men tror vi drĂžyer det litt ut over dagen ⊠det er âlovetâ litt bedre pĂ„ formiddagen đŸđ„Ÿ
NĂ„ jeg kjenner etter er det helt greit Ă„ bare vente litt med tur ut. Formen er litt over middels, og pĂ„ det fĂžret her er trasig Ă„ gĂ„ lenger tur. MĂ„ bli gang og sykkelvei tur i dag. Livet med MS er av og til hemmende ⊠ja som i funksjonshemmende. Om jeg er dĂ„rlig? nĂŠĂŠĂŠĂŠ ⊠mer litt ned i form. Har bestandig gitt alt og litt til, men kommet til at det er pĂ„ tide Ă„ senke kravene litt nĂ„. Jeg har gjort ⊠og kommer sikkert til Ă„ gjĂžre unna lenger og tyngre turer, men nĂ„ skal jeg sortere litt bedre og velge mer kritisk. Hva er sĂ„ MS ⊠om jeg nĂ„ skal vĂŠre helt ĂŠrlig har jeg svĂŠrt dĂ„rlig kunnskap om MS. Det jeg vet er at min MS er stabil, jeg har litt nedturer av og til, kommer tilbake til nedturer etterpĂ„. Jeg fikk diagnosen min i 1989, jeg kjente det umiddelbart som en lettelse Ă„ fĂ„ en âdiagnoseâ. Jeg sĂ„ pĂ„ meg selv blant annet som lat, lite utholdenhet, trĂžtt, dĂ„rlig trent uten at jeg hadde grunn til det. Det var pĂ„ en mĂ„te godt Ă„ fĂ„ noe âĂ„ skylde pĂ„â eller rett og slett en forklaring pĂ„ hva jeg lever med.
Â
Hva er sÄ MS?
Litt forenklet bruker jeg Ă„ forklare det slik: nervetrĂ„dene i kroppen har et lag isolasjon som heter myelin. Dette kan sammenlignes med isolasjonen pĂ„ strĂžmledningen og nĂ„r laget med myelin blir slitt bort kan beskjeder komme pĂ„ avveie. Det er tre typer ms og attakkvis MS, primĂŠr progressiv og sekundĂŠr progressiv MS. Jeg er eier av den siste typen og har svĂŠrt fĂ„ attakk. Attakkene kan variere og har noen felles trekk. Spasmer, smerter og fatigue er noen av trekkene. Min MS pĂ„virker gradvis og jeg merker det litt mer nĂ„ en for noe Ă„r siden. Smerter er trolig det som er vanskeligst Ă„ takle, og spesielt i forhold til min nĂŠre og kjĂŠre. Jeg har vĂŠrt mer eller mindre som en Duracell kanin tidligere, vĂŠrt bĂ„de hĂžyt og lavt. NĂ„ har jeg endelig lĂŠrt meg Ă„ ta bedre vare pĂ„ meg selv, fysisk. Det medfĂžrer ogsĂ„ at jeg mĂ„ forholde meg til problemet pĂ„ det mentale planet ogsĂ„, DET er vel det vanskeligste for meg.Â
SekundĂŠr progressiv MS
Ved ubehandlet MS utvikler om lag 65 prosent av de med attakkpreget MS sekundĂŠr progressiv MS (SPMS), kjennetegnet ved fĂŠrre attakker og en gradvis Ăžkende funksjonsnedsettelse. Med forebyggende behandling utvikler om lag 25 prosent SPMS etter 20 Ă„r med sykdom.
I den tidlige attakkvise fasen domineres sykdommen av betennelse, som kan slÄs ned med bremsemedisiner. Den progressive fasen preges av skader pÄ nervetrÄder og nerveceller. Det utvikles nÄ bremsemedisiner ogsÄ mot progressive former av sykdommen.
Â
Fatigue: Vedvarende utmattelse, som ogsÄ kalles fatigue, er en overveldende opplevelse av tretthet og mangel pÄ energi. Det er et vanlig symptom ved sykdommer som kreft, revmatisk sykdom, nevrologisk sykdom, diabetes, hjerte- og karsykdom, lungesykdom, mage-tarmsykdom og kronisk utmattelsessyndrom/ME.
Â
MS en neurologisk diagnose og den kjennes pĂ„ kroppen. Ă ha smerter er en ting, det kan jeg klare Ă„ leve med, fatigue eller utmattelse er den vanskelige. Tidlig i mitt forlĂžp fikk jeg brems medisin som skulle senke progresjon i sykdommen. Det virket bra en god lang stund,  men etter ca 8 Ă„r med medisinering mĂ„tte jeg slutte. Jeg reagerte negativt pĂ„ medisiner og effekten var vanskelig Ă„ mĂ„le. Jeg sluttet og var svĂŠrt spent pĂ„ hvordan det skulle gĂ„. Det ble en god greie, for min MS har pĂ„ en mĂ„te âkapsletâ seg og jeg har nĂ„ fĂ„ attakk. Jeg har fĂ„tt skader i systemet som alltid vil vĂŠre der, og det pĂ„virker hverdagen i stĂžrre eller mindre grad. Etterhvert er det noe jeg har lĂŠrt meg Ă„ leve med og funnet strategier for Ă„ komme gjennom slike perioder.Â
Nedturer, de som er vanskelig Ă„ takle. Jeg sliter med Ă„ akseptere denne forandringer og forsĂžker stadig Ă„ klare litt mer ⊠eller det jeg âhar gjortâ. Mest av alt har jeg lyst Ă„ skylde pĂ„ alder og vet at det er riv ruskende galt đ Det er nedturer som sliter mest, erkjenne at helse er noe av det viktigste jeg kan konsentrere meg om. Mentalt er jeg like god form og kan gjĂžre alt jeg vil, sĂ„ kommer beina og kreftene Ă„ roter det til. Nuvel, psykisk helse er ogsĂ„ en del av dagen og livet, jeg har vĂŠrt gjennom og kommet ut av slike motbakker ⊠sĂ„ jeg klarer det igjen. Fokus mĂ„, for meg vĂŠre Ă„ se positivt pĂ„ det jeg fĂ„r til akkurat nĂ„, ha gode mennesker rundt meg som âtĂ„lerâ meg. Jeg kan definitivt blir bedre pĂ„ Ă„ be om hjelp, og akseptere at det er langt fra negativt. Det bare kjennes slik âŠ
En lite titt ut vinduet ⊠vÊret er like trasig ⊠takk og lov for en grei veranda sÄ frÞken fryd kan gÄ ut Ä lufte seg litt. Men nÄ mÄ jeg bare kle pÄ meg snart Ä tasse i vei.
Ha en riktig fin dag der du er.Â
⊠vi hĂžrs âŠÂ
Â