Jeg er med på en dugnad for MS foreingen. Målet er å samle inn så mye penger som mulig til forskning for å finne svaret på hva skal til for at vi “bli kvitt” denne sykdommen. Navnet er 60 km i april – for en verden uten MS. Målet er å gå 60 km eller så langt det er mulig for hver og en i april. For å gjøre det enklere for de som har lyst å gi kan vips også benyttes, nr 22127 Har du lyst å gi oss en lite gave, setter vi som i dag teller 13 000 med ms, veldig pris på ditt bidrag. Jeg kjente ganske tidlig at det her kunne bli en fryktelig konkurranse. Og hvem som har rett eller ei skal jeg la være å synes noe om. Jeg så fort at mange la ut bilder av skritt teller og rute med kilometer som var tilbakelagt. Joda, helt greit det og så kommer MEN … det er mange som bare kommer seg fra senga til stua eller “bare” til postkassen. Så har vi sånne som meg, i dag går jeg Tormsøya rundt om jeg vil, på søndag kom jeg fra senga til sofaen, og der var det stopp. Jeg vet at jeg kommer meg opp og ut igjen når jeg tar tiden til hjelp. Det er mange som aldri kommer dit, og kan kjenne på tap og en slags sorg. Jeg la inn et innlegg på siden for å inviterer til at vi skulle bruke minst mulig tall om turene, og veldig mange stemte med meg. Så går det en liten stund og jeg får tilbakemelding om at jeg er surmaget og negativ. Vel, nå sa jeg i innlegget at jeg vil fortelle om turene mine både i bilder og hvordan jeg opplevde turen. Jeg vil bare at alle skal finne sin måte å gå på, og glede seg over det å komme ut og kunne dele det uten å føle at det er “for lite” i den store sammenheng. Jeg skjønner veldig godt at mange vil vise alt de gjør og skjønner godt at det kan være motiverende for både seg selv og andre. Jeg forstår også at noen misliker å være med akkurat av den grunn. Det blir for stort nederlag å være med, og se alle suksesshistoriene som føles som et nederlag. For min del kunne jeg ønsket meg at det hadde blitt satt forhåndsregler mht begrensinger på hva som kan legges ut fra administrator. Vanskelig å tilfredstille alle … så jeg går turene mine og koser meg. Har du lyst å støtt aksjonen vår setter jeg pris på det og takker på vegne av MS foreningen.
Innsamling MS 60 km i april – for en verden ute MS.
VIPS: 22127
Lillemor har funnet roen og venter tålmodig på at vi skal ut på tur. Ja, det ble tur, og vi gikk for det meste på gang/sykkelvei, der det er bart og ganske tørt. Godt å traske på tur. Bukta og sydspissen som så mange ganger før, trygt og godt. Det var mange på tur, så noen har også valgt bypåske.
Tromsøsundet, slik det var, er og slik det kan bli. Ser på bysiden at det er ekstrem hastighet på utbyggingen. Det fylles ut, landarealet på øya “øker” og “alt” for høye boligblokker skal pryde sjøsiden … byens ansikt har fått en ansiktsløfting som er mer “voldtekt” en vakker … syns nå jeg. Så er spørsmålet om vi ønsker denne utviklingen på vestsiden av byen … bukta … sydspissen? Vindmøllene er heldigvis fraværende, og måtte det forbi slik. Spørsmålet er om det er slik vi vil ha det? Fylle ut for å få mer landområder, og bygge gigantbygninger som ligner på fraggleberg. Om du spør meg … NEI TAKK!
Ha en fredelig og god kveld
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram