Jeg er med på en dugnad for MS foreingen. Målet er å samle inn så mye penger som mulig til forskning for å finne svaret på hva skal til for at vi “bli kvitt” denne sykdommen. Navnet er 60 km i april – for en verden uten MS. Målet er å gå 60 km eller så langt det er mulig for hver og en i april. For å gjøre det enklere for de som har lyst å gi kan vips også benyttes, nr 22127 Har du lyst å gi oss en lite gave, setter vi som i dag teller 13 000 med ms, veldig pris på ditt bidrag. Jeg kjente ganske tidlig at det her kunne bli en fryktelig konkurranse. Og hvem som har rett eller ei skal jeg la være å synes noe om. Jeg så fort at mange la ut bilder av skritt teller og rute med kilometer som var tilbakelagt. Joda, helt greit det og så kommer MEN … det er mange som bare kommer seg fra senga til stua eller “bare” til postkassen. Så har vi sånne som meg, i dag går jeg Tormsøya rundt om jeg vil, på søndag kom jeg fra senga til sofaen, og der var det stopp. Jeg vet at jeg kommer meg opp og ut igjen når jeg tar tiden til hjelp. Det er mange som aldri kommer dit, og kan kjenne på tap og en slags sorg. Jeg la inn et innlegg på siden for å inviterer til at vi skulle bruke minst mulig tall om turene, og veldig mange stemte med meg. Så går det en liten stund og jeg får tilbakemelding om at jeg er surmaget og negativ. Vel, nå sa jeg i innlegget at jeg vil fortelle om turene mine både i bilder og hvordan jeg opplevde turen. Jeg vil bare at alle skal finne sin måte å gå på, og glede seg over det å komme ut og kunne dele det uten å føle at det er “for lite” i den store sammenheng. Jeg skjønner veldig godt at mange vil vise alt de gjør og skjønner godt at det kan være motiverende for både seg selv og andre. Jeg forstår også at noen misliker å være med akkurat av den grunn. Det blir for stort nederlag å være med, og se alle suksesshistoriene som føles som et nederlag. For min del kunne jeg ønsket meg at det hadde blitt satt forhåndsregler mht begrensinger på hva som kan legges ut fra administrator. Vanskelig å tilfredstille alle … så jeg går turene mine og koser meg. Har du lyst å støtt aksjonen vår setter jeg pris på det og takker på vegne av MS foreningen.
Innsamling MS 60 km i april – for en verden ute MS.
VIPS: 22127
Lillemor har funnet roen og venter tålmodig på at vi skal ut på tur. Ja, det ble tur, og vi gikk for det meste på gang/sykkelvei, der det er bart og ganske tørt. Godt å traske på tur. Bukta og sydspissen som så mange ganger før, trygt og godt. Det var mange på tur, så noen har også valgt bypåske.
Tromsøsundet, slik det var, er og slik det kan bli. Ser på bysiden at det er ekstrem hastighet på utbyggingen. Det fylles ut, landarealet på øya “øker” og “alt” for høye boligblokker skal pryde sjøsiden … byens ansikt har fått en ansiktsløfting som er mer “voldtekt” en vakker … syns nå jeg. Så er spørsmålet om vi ønsker denne utviklingen på vestsiden av byen … bukta … sydspissen? Vindmøllene er heldigvis fraværende, og måtte det forbi slik. Spørsmålet er om det er slik vi vil ha det? Fylle ut for å få mer landområder, og bygge gigantbygninger som ligner på fraggleberg. Om du spør meg … NEI TAKK!
Ha en fredelig og god kveld
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 
Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Så fint du deler fra turene dine. Vi er flere som tenker som deg. I alle fall jeg. Skyr skjermbilder av kilometer, tid, kalorier og skritt. I alle fall på aksjonssiden. Jeg tenker at det inspirerer i alle fall meg lite og for meg er det dermed ikke interessant…Jeg scroller forbi og tenker at andre kan tenke annerledes og motiveres av andre ting! Alle vi som har ms vet jo at kapasiteten vår er like personlig og varierer like mye som antallet vi er. Så jeg tar det i grunn som en øvelse i å ikke bry meg om hva andre klarer. Rett og slett ikke sammenlikne meg med andre!
Turbilder derimot motiverer meg og varierer mye mer så det heier jeg på! Jeg har også satt meg egne mål og laget mine egne “regler” for meg selv i denne aksjonen. Rett og slett for å prøve å finne riktig motivasjon slik at jeg også utfordres og kjenner at jeg gjør en innsats. Det viktigste er å sette så mye fokus på saken og at det til og med kommer inn såpass med penger at det monner. Og at jeg får enda en god grunn til å gjøre så godt jeg kan og kanskje få en fysisk gevinst av denne måneden. Jeg er nok som deg – variasjonen i dagsform er stor og kreftene må porsjoneres. Akkurat som i dag, da jeg hadde så mange ærend og avtaler at jeg var sikker på at alle kreftene var brukt opp da de var gjennomført. På grunn av fint vær og motivasjonen i å prøve å nå dagsmålet mitt så fikk jeg meg en tur ut allikevel. Så selv om det var hardt og det meste av kroppen skrek og slang og protesterte, så fikk jeg det til. DET er motivasjon til neste gang også! Lykke til videre. Jeg heier på deg!
Hei på deg og tusen, tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg har det som deg, bryr meg lite om hva andre gjør og motiveres av egen mestring. Vet at det er helt feil å sammenligne med andre og det de får til. Jeg syns bare det er så trist at det skal være hovedfokus. Hadde lyst å belyse det problemet mange kan oppleve i en sånn gruppe. Det funket litt dårlig ser det ut til. Samme samme det, jeg koser meg på tur, promoterer og samler inn så mye som mulig. Poenget er jo at MS forsking skal styrkes.
Ønsker deg og dine en riktig god påske på tur, uansett hvor lang den blir
Enig med deg i at det er trist at noe som skal være kun positivt kan bli til en “krig” om hva som er mest riktig og hva det er mulig å bli krenka av. Vi er forskellige og det må være lov å mene forskjellig. Men samtidig: en skal være litt sterk i huet for å legge ut at en er kjempefornøyd med 200 meter når “alle” andre har gått 12 kilometer de siste timene… Jeg tenker for min del å fortsette å bidra til annet fokus og legger derfor ut (på trass ;-)) innlegg uten skritt, kilometer, meter og alt…. Kanskje noen blir inspirert av det!?! Og hvor langt jeg har gått er det ingen som vet…kun jeg. Og jeg har store planer om å nå målet mitt
Og jeg tror som deg: det kan virke som en del har endt på et fokus som antakelig ikke var meningen. Og de trenger at noen minner dem på hva som var hensikten;-)
Ja så rett, og trolig er det godt meg uansett. Skjønner at det er motiverende for de som gjøre det, go respekter det. Måtte liksom bare nevne det … håper nå det ikke blir tatt ille opp.