Har hatt noen fine turer med gjester de siste dagene. Det er moro å vise og fortelle litt av det jeg kan om denne rare øya.
Det er stadig mer rein som kommer og det er gøy syns turistene. Så er det like moro å se og høre hva de har opplevd både inne på senteret, og selvfølgelig selve globen.
I går føyk jeg av sted til Alta. Det er godt å komme bort av og til og jeg trengte en porsjon Mitsy med bål og kaffe til. Den beste medisin for mitt litt ustabile humør 🫢
Jeg tror, dersom du fulgte meg i fjor vår / sommer så kjenner du min erfaring med det offentlige systemet og da helsesystemet.
Jeg startet i midten av mars med å gå til legen for å få helse erklæring for førerkort. Fikk kun et år sist jeg fikk fornyet førerkort … denne forb… ms saken har vegvesen hengt seg opp i at er «fali» det. Ja, lege ja. Sist jeg var (i fjor) hos nevrologen sa hun at nå skulle det være greit for legen å skrive ut papirene uten at jeg behøvde å komme til ny undersøkelse på sykehuset. Så sier da lege spria mi at, joda, meg må til nevrologen igjen. Han sendte henvendelse til nevrologisk poliklinikk, og siden det begynner å bli en stund siden jeg var hos lege, ringte jeg sykehuset i går. Og her starter H🤬. MS sykepleier er syk på ubestemt tid, det tilbudet er lagt ned på UNN. Så jeg fikk snakke med en på poliklinikken, som kunne fortelle at det er svært lang ventet tid og trolig time i august / september. Ok … ??? Førerkortet mitt går ut i slutten av juli. Vil det si at jeg må slutte jobben? … stille … ja det ser slik ut sa spetaklet i andre enden. Nå kjenner jeg at min tålmodighet er i ferd meg å ta helt slutt og gå over til VG mat.
I morgen skal jeg undersøke om jeg kan velge annet sykehus, eventuelt privat. Og om den stakkar nevrologen skrivet ut på mindre en 5 år, har jeg absolutt ingen kontroll på følelsesregisteret og utfall i rare bevegelser … tror jeg.
Da vil jeg tro vi kanskje høres igjen litt utpå morradagen. Lover å holde deg oppdatert på min erfaring med helse og UNN.
Ha en god natt og sov godt.
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Storefjell, eller Nordkapptrappa som den blir kalt er en så kalt sherpa trapp, som var ferdig i 2023. Den er på 1000 trinn, sånn når det er fritt for sne. La meg si det slik … tror jeg brukte ca 2/3 av tilgjengelige trinn … nei, av synlige trinn.
Det var greit mye snø igjen oppover, men på ingen måte uoverkommelig. Labba litt på kryss og tvers, og med snø og bakke + en stk Kenis var det fest for hennes del. Det er altså så morsomt å løpe etter snøballer.
Jeg vil tro at de aller fleste starter turen fra byen og det ville selvfølgelige være naturlig for meg og ettersom jeg bor en snau kilometer fra startpunkt for turen, men fordi det er asfalt og jeg er svært lite god på å gå asfalt … og denne turen går bratt rett opp med en gang, tok jeg bilene til der grusveien starter. Tilrettelegging for mestring 👍🏻🥾🐾 ja og jeg skulle handle etterpå 🫢 Sola stod på blå himmel, det var et tre/fire varmegrader og selvfølgelig litt vind. Unders på om det noen gang er vindstille i Honningsvåg … helt vindstille. På turen opp ble utsikten bare heftigere og heftigere …
Godt å komme på toppen, ja den siste lille biten lurte jeg på om jeg skulle dropp (10 skritt motbakke 😆) Tok mot til meg å gjorde hele toppen. DET var dumt. For vel oppe på de akk så overkommelige toppen … var det utsikt til EN topp til … litt lengre bort. Joda, jeg var klar over den, så den på kartet før jeg startet turen og var enig med meg selv om at, opp til første, så får jeg se om det er på denne turen jeg går helt bort.
Nordvågen, der veien slutter ca 5 km fra Honningsvåg. Dette er “drabantby” til Honningsvåg og mange herfra jobber i Honningsvåg. Hører sjelden om køer her, det er en god ting 😂
Å tenke litt på denne måte gir meg muligheten til alltid å nå målet mitt. Jeg vil aldri mislykkes på turene, de blir akkurat til dit jeg kommer og da har jeg fullført. Ingen snakker vi tilrettelegging for å mestre. Det som er gøy er at jeg nesten bestandig overrasker meg selv. Som oftest tar jeg det litt lenger en planlagt. Jeg er på mange måter sterkere en jeg tillater meg å tro … ja eller bare sabla sta. Jo, har litt troa på begge, de får meg ofte dit jeg vil.
På turen tilbake fikk min lille søte førken aldeles dilla i snøen. Det triller snøballer ned skråningen når jeg går og sparker opp snø. Hun, som den «gjeteren» hun er skal samle alle … da mener jeg ALLE. Det er en opplevelse i seg selv å ha denne lykkepilla med på tur 🐾 Ja, jeg vet det er båndtvang, og jeg hadde god kontroll på dyr i nærheten, i tillegg var det absolutt ingenting som kunne ta oppmerksomheten hennes fra sin lidenskap.
En tur å anbefale dersom du er i Honningsvåg og har litt tid til overs. Jeg brukte litt over to timer på turen, mesteparten opp, og den er ca 3 km tur retur fra parkeringen, 4 fra sentrum.
Ha en strålende dag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Du vet … ja eller jeg tror du vet at å snakke om problemene er alltid en god løsning. Jeg kan oppleve fortrolige samtaler som vanskelig. Jeg lurer på om jeg skal fortelle alt eller bare litt, og viktigste av alt ærlighet. Hvorfor er det så vanskelig? Dersom jeg nå bretter ut det jeg kjenner er godt for meg å si, vil du tåle det? Kan jeg bli møtt i mine følelser, eller vil det komplisere det hele. Det behøver på ingen måte å gjelde par, det kan like gjerne være samtalen mellom familie eller venner.
Det som for meg er det viktigste er ærlighet, altså det jeg mener og kan står for til enhver tid. Da kan det bli problematisk å bare fortelle noe, deler av, for da må jeg skjule noe. Hvorfor jeg bare forteller litt… tja, muligens min oppfatning av hva du «tåler». Så kan det være at jeg frarøver deg tilliten, med at jeg tror det her blir vanskelig for deg. Eller er jeg bare usikker på om det interesserer deg … misbruker jeg din tid? Jeg kan fort blir litt «hekta» på meg selv, og alt for mange ganger repetere min iver, glede eller mitt mismot, da lurer du sikkert på hvorfor jeg lar være å gjøre endring. Tja, kjenner at noen tema er jeg direkte konfliktsky i forhold til, jeg er pissredd for skuffe. Hvordan treffer dette problemet deg, hva gjør det med deg? Jeg vet det vil påvirke deg, og mye mulig derfor styrer jeg unna og tar en annen vei. Jeg vil bare at alle skal ha det bra, da lar jeg være å stå opp for meg selv og lar det skure å gå. Når jeg endelig tar tak er min bekymring og uro blitt et problem … for meg og enda større blir det så lenge jeg unngår å gjøre noe med det.
Gode venner kan man snakke med alt om … ja eller kan jeg det?
Å bli møtt i sine følelser er også en kunst. Jeg har opplevd å fortelle noe, det nikkes gjenkjennende … og så kommer der noe mye «verre» på en måte. Jeg lurer da på, hørte du meg. Når jeg åpner meg er det fordi jeg har tillit til at du vil meg godt. Å bli satt litt «under eller bak» er trasig. Så ender det med at vi jobber litt med dine vansker, ser litt på din problematikk. Det er jeg også helt åpen for … men må vi ta det akkurat nå?
En annen sak jeg forsøker å styre unna er å gi råd. Jeg trenger å bli hørt og gjerne konfrontert i mine meninger og oppfatninger … men råd … kanskje er forslag til endring bedre. Så opplever jeg at menneskene som spør, slik at jeg må tenke og forsøke se løsninger er utrolig god folk å snakke med. Jeg takker alltid for hjelpen og vet at jeg har gjort mesteparten selv, men vet du … uten deg ville jeg trolig lett eller løsningen ennå. Jeg spør min av og til samtalepartner om det er ok at jeg forteller hva som har virket for meg. Da står du plutselig overfor en løsning du kan modifisere, kopiere eller forkaste. Et valg …
Har en venninne som av til tar … inviterer til en seriøs prat med sin mann, som er amerikansk … når hun sier “we have to talk” … da blir det plutselig rydding i garasjen har jeg forstått, og det med døra igjen. Det er nå i min veden konflikt sky så det monner. Hva er greia med å unngå en “vanskelig” samtale. Jeg tror kanskje det er noe av oss ( tenker da på undertegnede) oppfatter motstand som kritikk, altså et angrep på meg. Jeg blir skrekkelig såra og vonbroten når det kommer negative og kanskje direkte ubehagelige tilbakemeldinger. Jeg tar det altså så rett i maven uten å smake eller svelge og det er mektig slitsomt. Når intensjonen for meg er å få feks venneforhold, kjæreste, søsken eller kanskje arbeidsforholdet til virke bedre også for meg, med at jeg utrykker hva jeg opplever som vanskelig for meg … og det da blir “sabla” ned (igjen min oppfattelse av situasjonen), er det vanskelig å ta tak i situasjonen igjen. Har sakt det før og skal gjenta det til det kjedsommelige … jeg vil bare at alle skal ha det bra.
Konklusjonen på denne tiraden her må vel bli noe slik som:
Jeg tar ansvar for det jeg sier, så må mottaker ta ansvar for det som høres. Og er det tvil: spør. JA, det må også jeg gjøre i motsatt fall.
Ja, det høres faktisk ut som en plan.
Jeg hiver inn noen bilder som er tatt i løpet av dagen. Her er hva Honningsvåg har bydd på av vær …
Deilig start på dagen med sol og nesten vindstille.
Når hurtigruta la til kai var det mer vinter igjen … ja vi bor nordpå ja.
Etter jobben tok jeg en kjøretur og fant noen bilder slengt etter veien …
Til kvelden så lysner det … ja i alle fall i ca 5 min 🤭
Og til slutt … en skikkelig surpump
Om du skulle ha et tips, god løsning eller bare kjenner litt så samme måten som meg, er det koselig om du legger igjen en kommentar 🦉
Ha en fredelig søndag kveld og god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Morgenrutiner unnagjort. På med klær for tur med lillemor, sele på henne, mobilen i lomma, går nesten over TO kameraer på vei ut … så e vi på tur. Ser stadig vekk forskjellige fugler på turene og det dukker opp nye nesten hver dag nå. De trekker nordover for sommeren, og det er et sabla liv fra tid til annen. Det er ganske mye ørn i området og jeg har et par som er ganske ofte forbi vinduet mitt. Ser de helt greit, men allikevel så langt unna at på bilde blir det bare «den lille sorte prikken» I dag, på turen vår som gikk ned mot sjøen fikk jeg øye på en ørn. Satt så utrolig staselig på en av de største stenen i fjæra, bare 15-20 meter fra meg og så på oss. Fulgte liksom med på verden, som var i ferd med å våkne til liv … OG kameraet … begge kameraene min lå hjemme. Trygt og godt i veskene sine. Komme sikker til å gjøre dette minst en gang til … for lære er et fremmedord i min bok 🫣
Akkurat nå har jeg pause på Nordkapp. Full buss med gjester fra Otto Sverdrup er på toppen av Norge. 8 busser i rad og rekke til platået, så her er det fult opp i dag.
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Christina Vik Jacobsen er ei aktiv, sprudlende og blid dame. Om jeg kjenner henne? Nei. Jeg følger henne på Instagram og er imponert over … den hun er. Her kan se litt av hva hun bedriver. Spennende. At hun gjør masse rart, både høyt og lavt er nå en ting, det er mer AT hun gjør det som rører meg. Hun gjør det å være funksjonshindret litt enklere for meg og. Å leve med usynlig problematikk som i grunn bare syns når jeg er hjemme, for det er jeg når det topper seg, er vanskelig. For oss med problemene, men også like mye for deg som er ukjent med hva som skjer er dette vanskelig.
I ett av innleggene sier hun og jeg har fått lov å bruke dette av henne:
Lytter litt, innimellom.. bruker mest den selektive hørelsen. Har utviklet et kraft tilfelle av FOMO (fear og missing out) av eget liv. Så da overkjører jeg signalene fra smertereseptorene, overser klokka som uler “time to relax” og kaster meg ut i livet.
Men har også blitt like god på reparer etterpå. Overser klesvasken, skrur på varmeteppet for lindre smertene og gjøre øvelsene min for aktivisere det parasympatiske nervesystemet.
Litt flink. litt ikke
Men dette er bare balansen som gir mitt liv mening
Håper du finner din ❤️
Noe med felleskap, kjenne på motgang og seire, som mange av oss «funkiser» har felles. Hun er så herlig ærlig, og på mange kan det virke mot sin hensikt. Jeg digger det. Hvordan? Jo, det er bare slik det er. Har noen gang tenkt over, da mener jeg tenkt over spørsmålet; hvordan har du det? Og er du helt klar for svaret mitt?
Jeg husker for mange år siden en arbeidsgiver sa til meg når jeg kom på jobb etter en helvetes natt med smerter; «Nei nå ser du dårlig ut» Jo, takk skal jeg vel egentlig si … for at du så meg. Enig, han kunne helt klart ordlagt seg på en annen måte … men, som sakt; han så meg.
Det jeg finner vanskelig og problematisk er når jeg sier fra på en grei og konkret måte, at dette er en oppgave som er vanskelig, og jeg opplever at jeg er den vanskelige. Hvordan skal jeg takle det? Gjøre mitt aller beste og sitte ingen med ubehaget? Si i fra og svært tydelig kjenne på ubehaget fordi jeg på en måte er et problem? Dette må vel være svarte per vel, uansett er problemet blitt mitt og jeg må fikse det. Ja så har jeg dager da jeg flakser fra tretopp til tretopp som Tarsan, og like fort er jeg kun brukenes som dørmatte, helt flat. Jeg kan utmerket godt forstå at du har vanskelig med å huske ar jeg har et problem, og det er vanskelig. Du ser så frisk og fin ut. Du er så utrolig sprek. Du er så flink å komme deg ut på tur. Du har så mange flotte turer … ja. Har du sett meg når jeg er «bare» hjemme, å kikker på bilder fra disse turene og lurer på om jeg noen gang kommer til å greie det igjen. Nei, det er da jeg sliter med å gjøre «de vanlige» tingene, og vet du … bare det å si fra at dette blir en for stor oppgave for meg er noe jeg gruer meg til … fordi jeg vet at du stoler på meg. Irene fikser, ja så får jeg se om jeg klarer det denne gangen også. Jeg tror jeg har hatt MS så lenge jeg kan huske. I alle fall vet jeg at jeg alltid har kjent på en følelse av annerledeshet. Noen som var tregere, tyngre, vanskeligere, ble alltid så fort sliten … og måtte bare stå på for å henge med klasse kompisene. Lurte alltid på hvordan jeg skulle bli like god … I dag vet jeg at jeg er like god og på mine områder bedre. Så forstår jeg mer av frustrasjonene jeg opplevde, og hvor lite de betyr i dag.
Ingen Hurtigrute eller Havila i dag. Fiskerne fra hele øya var samlet i innseilingen til Honningsvåg i dag. Kvotene blir brutalt redusert for dem, det betyr at Magerøya har en skummel fremtid. Det hovedsakelig fiske som er næringsgrunnlaget her. Turismen tar litt, men i det store bildet er det fiskeren befolkningen lever av og for.
Så, ingen turister i dag … å jodda. En ung herremann fra Sør Afrika ville gjerne til vendes ende i nord. Og av sted bar det. Den store invasjonen er litt lenger unna, så karen fikk hele anlegget nesten helt for seg selv. Festlig. Det var ingen båt som venter på oss, så vi brukte den tiden vi trenger tilbake til Honningsvåg. Det ble mange stopp for foto av landskap og rein. Blid, fornøy og lykkelig ruslet han videre i sin reise.
Apropos lykkelig 😇 Fikk en tilbakemelding fra en tidligere tur der en svært fornøyd gruppe hadde hatt en strålende opplevelse med oss. Ja, meg som sjåføren … juhu 💃🏻 og brum brum.
Kveldsrunden vår var “byvandring” i Honningsvåg en helt vanlig mandag akkurat i slutten av april. Jepp, selvangivelsen levert så nå er det bare å vente på innbetalings lappene 🥺
👆🏻 DENNE hadde to guttunger på sånn 12 – 14 år vært å fanget under brygga nede i byen. Med hendene. Hjelpes det er mye jeg kan lite om 🤠 de greiene her kan jeg ingenting om. Trodde liksom det var langt ut og dypt ned … men neida, indere havn.
Ha en fredlig og god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Startet dagen med skyfri himmel, varmegrader OG vindstille. Det er en sjelden kombinasjon her. Det er nesten bestandig litt drag i luften … men altså i dag … var det blikkstille på sjøen. Magisk vakkert.
Har vært på platået i dag med gjester fra Havila, og for en herlig gjeng. Det ble (ekstra mange) stopp for foto med denne gjengen. Å det er så utrolig godt med sånne grupper, der praten går uanstrengt. For det meste spør de høflig og ler avmålt, men denne gjengen var som en gjeng gamle kjente på tur. Skvaldret og lo. En knallfin dag ble det også for gjestene når vi kom til Nordkapp platået. Strålende vær her og det er ingen selvfølgelighet selv om været er perfekt i Honningsvåg, i tillegg var det akkurat passe mye folk. Det er disse dagene jeg legger i minneboka.
Etter jobb ble det litt det vanlige, middag, rydde og … så utsatte jeg med stor glede gulv vask til … en annen dag.
Ut, jeg må UT. Det er fortsatt litt mye snø i turområdene her, så jeg fant meg en vei som fører opp til et militært anlegg på fjellet. Måtte liksom opp å se hvor veien ender, å for en utsikt.
På turen tilbake ble det … he hehe … maaaaange stopp på meg. Begynner å bli god på dette med å stoppe for å knipse 😇 siden jeg øver på dette på jobben også 😁
Nå skal bildene få fortelle resten av historien for denne ettermiddagen og kvelden …
God natt og sov godt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Leste et innlegg på fb om ei jente som fikk masse negative og onde meldinger. De omtalte henne som stygg. Hva i hule heite er det med folk? Hvem er disse menneskene som setter seg opp som dommer over andre. Hva er kriteriene for disse onde takene hos disse STAKARS menneske som nedlater seg til sånne uttalelser.
Jeg har fått meg et skikkelig arr midt i fjeset, fra tinningen ned over øyelokket, ned på kinnet og mot øret. Heldig vis gikk det bra med øyet. Jeg har poser under øynene, øyelokk som henger, alt for mange rynker, begynner å bli litt for mye muffinmave, det henger både her og der … og jeg er sjeleglad disse folka har “gått glipp” av meg. Tenk det for et eldorado disse ville hatt med å forklare hvor fryktelig trasig jeg ser ut. Og vet du, jeg lever veldig godt med mesteparten av disse greien jeg har med meg, de skal aldri få ta fra meg livsgleden. Når det er sakt syns jeg det er utrolig tøft av jenta som står frem å forteller som det hun har måtte tåle. Vi må stå sammen mot slike krefter og stoppe slik adferd. Det er uakseptabelt 👊🏻
I samme kategorien går mobbingen av paret som var på Åsted Norge for en tid siden. To mennesker som lever et liv med og for hverandre med sin familie, så skal en så liten ting som at der par av samme kjønn bidra til årelang verbal mobbing pr brev. Jeg håper for all del at folk som utfører slike handlinger og gjøre slike overgep mot andre har det godt med seg selv, kan se seg i speilet å si; i dag har jeg gjort en god gjerning. Jeg er et menneske alle vil like å være som 🤬
Når jeg nå er inne på saken så er overgrep og vold mot dyer minst like grusomg. I Kristiansand har jeg en venninne, der hennes mor fikk katta skutt etter og skadet helt uten at noen vet hvorfor eller har sett noe. Hva i svarte har folk som gjør slike handlinger for slags filosofi. At verden blir et bedre sted om katten til en enslig gammel dame blir tatt av dage. Skadeskutt og latt ligge for å dø …. Jeg kjenner litt på at jeg får ekstremt onde tankene mine i forhold til disse menneskene. Så når det kommer til stykket er jeg enormt glad for at det offentlige som tar seg av reaksjonen for handlingen, jeg er dårlig på å straffe. Om noen vet noe, om noen ser eller hører om slike handligene og unnlater å si fra, er det vel neste som medvirkning i en straffbar handling … eller?
Vi har bare et liv, dagen i dag kommer aldri igjen. Gjør den til den beste dag i ditt liv og skulle de “gå ut over noen”, er de sikker glad for å dele med deg.
God søndag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Richard With la til kai i Honningsvåg i dag. Skulle veldig gjerne labbet om bord og vært med en tur. Ja for denne har jeg faktisk vært med på tur før. I et forrykende senvinter vær, med sånn ca samme vind vi har her i disse dager. Hurtigruta Bergen – Kirkenes og kanskje tilbake til Bergen er ganske enkelt en utrolig vakker båtreise. Jo, den turen tar jeg gjerne igjen.
Mine gjester fra Hurtigruta som skulle til Nordkapp hadde hatt en utrolig vakker reise fra Bergen, med sol og deilig vær stort sett hele veien … og var på en måte glad de fikk «litt» ruskevær når de kom hit. Vel, ruskevær og ruskevær … det var varmegrader, overskyet og vind når de gikk i land. Så er det noe med å møte dem i deres følelse og opplevelse … så her smurte jeg på som best jeg kunne, Artic Experience 👏🏻
På turen opp fikk de både sol, sne og skikkelig blåst. I møte med brøytebilen var det episk stemning i bussen, noe såååå gøy. Merkelig hvordan en brøytebil med snøføyk rundt, kan glede så enormt. Herlig 😁
Kensi og jeg fikk oss en riktig så fin tur i kveld med månen som selskap.
Nå er baggen pakket og det er klart for avreise til Tromsø etter jobben i morgen.
God natt og sov godt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Da snakker vi den lokale varianten av stedet, og etter hva guiden sier (alle jeg truffet så langt) så går man ut i vannet som en mann og opp som en dame 🤣
Tok med bikkja ut på tur i dag, om hun er like imponert som meg er usikkert. Kjøre bil liksom 🥺
Dro E69 mot Nordkapp, og hadde tre steder jeg hadde lyst å kjøre innom. Dette er steder vi til vanlig passerer stille, uten å stoppe innom. Noen spør og da informerer vil litt om disse også. Så, i dag var det på høy tid å svinge innom.
Kamøyvær.
Ligger ca 1 mil fra Honningsvåg, er godt skiltet.
Veien kan være stengt på vintertid, men nå er vi ferdig med det for en stund.
Kamøyvær har i overkant av 50 innbyggere og fiskeindustri er inntektskilden her. Stedet har ingen skole og bussen går hele året … dersom føre tillater det. I tillegg har stedet et galleri, overnatting og tilbud om havfiske for turister som tar turen.
Gjesvær.
Videre gikk turen til Gjesvær, ca 35 km fra Honningsvåg , dette må være min favorittplass på øya. Et nylig lite sted som også her har fiske som inntekts kilde.
Her har det en gang for veldig lenge siden vært voldsomme krefter i gang. Jeg har ingen peiling på hva det er, men tenker det har noe med is som har smeltet, topper er blitt til og med tiden rast samme og laget et stort skred. Mektig er det og kraftig har det vært.
Det bor ca 80 fastboende her. Jeg tror (uten at jeg har dekning for det) at turisme også er svært god inntektskilde her. Vinteren er nok lav sesong her også, og faren for at veien er stengt hit er overhengene om vinteren. Nå på denne tiden ser det ut til at det begynner å livne til, og når jeg var der, så jeg turister som var på tur ut med båt. Herfra går det blant annet fulgelsafari med båt, for å se på det yrende fuglelivet som er er her på vår/sommer/høst.
Her fant jeg treet som er boltet fast 🤪 Etter hva guiden sier, så kom dette treet i forbindelse med en filminnspilling, og er blitt et svært populært tre … blant hundene på øya. Det skal være lang kø foran dette treet og flere timer ventetid … om det er rett tre – usikkert, og jeg så ingen hunder, så jeg lurer på om akkurat det er litt overdrevet. Men, treet er boltet.
Skarsvåg, verdens nordligste fiskevær.
Siste stopp i dag var i Skarsvåg, ca 25 km fra Honninsvåg, som ligger nordvest på Magerøya og er siste stopp for bebyggelse i vår verden … merkelig å si det.
Her er det selvfølgelig fisk som er hovedgeskjeft og stedet har ca 60 innbyggere. Vendes nordligste grunnskole ble nedlagt i 2012 og skoleungene fraktes til Honningsvåg for å gå på skole
.
Verdens nordligste turistinformasjon … selvfølgelig 😂
Jeg må tilbake til Skarsvåg litt senere for der ligger det en tur å venter på meg. Kirkeporten skal besøkes når fører tillater det.
På turen hjem kom denne karen trillende fra Nordkapp, da er sommersesongen i gang for noen barskinger ser det ut til 🤭
Det var dagens tur, ja eller det blitt et par til med lille frøken fryd. Og akkurat nå skal vi ut i vinden. Hun er litt lei av at mor sitter med nesa mot skjermen … så nå går vi.
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Det er bare så eitrende irriterende å få slike henvendelser. Tror han har hatt 10 forskjellige henvendelser til meg, med akkurat samme innlegget, samme bilde bare annet navn.
Ja jeg vet at dette er spam og jeg er blitt SÅ langt inn i 🤬 lei av spam. Tenk om det var mulig å stoppe det 🤢og har jeg rett, har han akkurat blitt enkemann, har en syk mor, huset er brent ned, ungene omkommet i en ulykke og han trenger så veldig en hånd å holde i … ja eller LOMMEBOKA mi … er vel helst det som passer best.
Hadde jeg nå enda vært på utkikk etter noen, men er da altså langt fra det 💃🏻
I dag har det vært et forrykende liv på brygga, fornøyelig. Først kom Otto Sverdrup til kai, der var 5-6 busser som skulle frakte turister, så klaska hurtigruteskipet Nordlys til kai og flere busser ramla inn.
Alt i alt var det 8 busser og en minibuss som føyk på kryss og tvers … ja eller i kø til Nordkapp. Det ble en riktig så Artic experience de fikk seg der oppe. Sol, blå himmel og bitende kald vind. Tenker dette var akkurat hva de kom for også 😉
I ettermiddag har jeg brukt all den tid jeg kan på å gjøre absolutt ingenting, det har passer denne kroppen perfekt. Kjenner at den konstante, kalde og sterke vinden gjør meg fortere sliten, har vært litt mye styr i de siste mnd, kan ha litt med det å gjøre også.
Så da er det bare å ta hensyn til det, legge skrotten til lading og takke pent for i dag 👋🏻
God helg og god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
