Christina Vik Jacobsen er ei aktiv, sprudlende og blid dame. Om jeg kjenner henne? Nei. Jeg følger henne på Instagram og er imponert over … den hun er. Her kan se litt av hva hun bedriver. Spennende. At hun gjør masse rart, både høyt og lavt er nå en ting, det er mer AT hun gjør det som rører meg. Hun gjør det å være funksjonshindret litt enklere for meg og. Å leve med usynlig problematikk som i grunn bare syns når jeg er hjemme, for det er jeg når det topper seg, er vanskelig. For oss med problemene, men også like mye for deg som er ukjent med hva som skjer er dette vanskelig.

I ett av innleggene sier hun og jeg har fått lov å bruke dette av henne: 

“Lytt til kroppen ” sier de

” Men når skal jeg leve da” spør jeg

 

Lytter litt, innimellom.. bruker mest den selektive hørelsen. Har utviklet et kraft tilfelle av FOMO (fear og missing out) av eget liv. Så da overkjører jeg signalene fra smertereseptorene, overser klokka som uler “time to relax” og kaster meg ut i livet. 

Men har også blitt like god på reparer etterpå. Overser klesvasken, skrur på varmeteppet for lindre smertene og gjøre øvelsene min for aktivisere det parasympatiske nervesystemet. 

 

Litt flink. litt ikke

Men dette er bare balansen som gir mitt liv mening

Håper du finner din ❤️

 

Noe med felleskap, kjenne på motgang og seire, som mange av oss «funkiser» har felles. Hun er så herlig ærlig, og på mange kan det virke mot sin hensikt. Jeg digger det. Hvordan? Jo, det er bare slik det er. Har noen gang tenkt over, da mener jeg tenkt over spørsmålet; hvordan har du det? Og er du helt klar for svaret mitt? 

 

Jeg husker for mange år siden en arbeidsgiver sa til meg når jeg kom på jobb etter en helvetes natt med smerter; «Nei nå ser du dårlig ut» Jo, takk skal jeg vel egentlig si … for at du så meg. Enig, han kunne helt klart ordlagt seg på en annen måte … men, som sakt; han så meg.

Det jeg finner vanskelig og problematisk er når jeg sier fra på en grei og konkret måte, at dette er en oppgave som er vanskelig, og jeg opplever at jeg er den vanskelige. Hvordan skal jeg takle det? Gjøre mitt aller beste og sitte ingen med ubehaget? Si i fra og svært tydelig kjenne på ubehaget fordi jeg på en måte er et problem? Dette må vel være svarte per vel, uansett er problemet blitt mitt og jeg må fikse det.
Ja så har jeg dager da jeg flakser fra tretopp til tretopp som Tarsan, og like fort er jeg kun brukenes som dørmatte, helt flat.
Jeg kan utmerket godt forstå at du har vanskelig med å huske ar jeg har et problem, og det er vanskelig.
Du ser så frisk og fin ut. Du er så utrolig sprek. Du er så flink å komme deg ut på tur. Du har så mange flotte turer … ja. Har du sett meg når jeg er «bare» hjemme, å kikker på bilder fra disse turene og lurer på om jeg noen gang kommer til å greie det igjen. Nei, det er da jeg sliter med å gjøre «de vanlige» tingene, og vet du … bare det å si fra at dette blir en for stor oppgave for meg er noe jeg gruer meg til … fordi jeg vet at du stoler på meg. Irene fikser, ja så får jeg se om jeg klarer det denne gangen også. Jeg tror jeg har hatt MS så lenge jeg kan huske. I alle fall vet jeg at jeg alltid har kjent på en følelse av annerledeshet. Noen som var tregere, tyngre, vanskeligere, ble alltid så fort sliten … og måtte bare stå på for å henge med klasse kompisene. Lurte alltid på hvordan jeg skulle bli like god … I dag vet jeg at jeg er like god og på mine områder bedre. Så forstår jeg mer av frustrasjonene jeg opplevde, og hvor lite de betyr i dag. 

 

 

Ingen Hurtigrute eller Havila i dag. Fiskerne fra hele øya var samlet i innseilingen til Honningsvåg i dag. Kvotene blir brutalt redusert for dem, det betyr at Magerøya har en skummel fremtid. Det hovedsakelig fiske som er næringsgrunnlaget her. Turismen tar litt, men i det store bildet er det fiskeren befolkningen lever av og for.

 

 

Så, ingen turister i dag … å jodda. En ung herremann fra Sør Afrika ville gjerne til vendes ende i nord. Og av sted bar det. Den store invasjonen er litt lenger unna, så karen fikk hele anlegget nesten helt for seg selv. Festlig. Det var ingen båt som venter på oss, så vi brukte den tiden vi trenger tilbake til Honningsvåg. Det ble mange stopp for foto av landskap og rein. Blid, fornøy og lykkelig ruslet han videre i sin reise. 

 

 

Apropos lykkelig 😇 Fikk en tilbakemelding fra en tidligere tur der en svært fornøyd gruppe hadde hatt en strålende opplevelse med oss. Ja, meg som sjåføren … juhu 💃🏻 og brum brum. 

Kveldsrunden vår var “byvandring” i Honningsvåg en helt vanlig mandag akkurat i slutten av april. Jepp, selvangivelsen levert så nå er det bare å vente på innbetalings lappene 🥺 

 

👆🏻 DENNE hadde to guttunger på sånn 12 – 14 år vært å fanget under brygga nede i byen. Med hendene. Hjelpes det er mye jeg kan lite om 🤠 de greiene her kan jeg ingenting om. Trodde liksom det var langt ut og dypt ned … men neida, indere havn. 

 

Ha en fredlig og god natt ❤️

… vi hørs …

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram