… og det kunne jeg veldig gjerne tenkt meg å bruke. I dag, på jobb etter en fantastisk tur med turister på en kystlandskaps tur, var vi på tur tilbake til byen. Et godt langt stykke fra byen så vi røyk, masse svart røyk som steg opp i en stor svart sky. Klarte å lokalisere det til et sted på Kvaløysletta, og det stemte. Vi kom over en liten bakketopp og så flammene stod ut av et bolighus like ved veien. Det var KØ! av biler begge veier, biler som snudde på kryss og tvers for å kjøre tilbake å se en gang til. Folk stimet til på gangvei, løp ut i veiebanen og over veien for å komme litt nærmere … OG … bilister med mobilkamera helt oppe i vinduet, HÅNHOLDT for å få med brannen. Jeg blir altså så eitrende forbanna på denne vanvittige oppførselen. Og her kommer hornet i panna inn … skulle så veldig gjerne brukt det på en “litt ond måte” … 

I bussen hørte jeg småprat, helt til vi så flammene … da ble det HELT stille. Kunne hørt en knappenål falle på gulvet. Det var et grusom syn, og jeg tenker på de som mistet alt. Heldigvis var det ingen mennesker eller dyr i bygningen, om det noen gang kan være en trøst. De mistet alt. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen ganger skulle ønske meg alt for mye penger. Om jeg ble lykkeligere da? Definitivt NEI! Ok, men hvorfor da? Lykke er en en subjektiv følelse, og følelser er nesten udefinerbare, MIN lykkefølelse er at jeg kan føle meg «fri» 

For å “gjøre som jeg vil” må det penger til … og for de aller fleste av oss er det å jobbe som gir uttelling. Ja, så får jeg glede meg over en jobb som gir meg en form for frihet … kontoret mitt har stadig nye bilder og utfordringer, og masse nye ansikter … ganske kult det ja. 

Penger styrer livet, det er en udiskutabel sannhet, om du har mye eller lite. Akkurat nå kjenner jeg litt på at penger styrer livet en tanke for mye. Ja, uten at det er problematisk … det er bare det at jeg veldig gjerne skulle kunne velge selv. 

Om jeg hadde sluttet å jobbe? Nei, jeg elsker å se gleden i folk når de lever sin drøm, det får jeg i Bussring. Jeg stortrives i en stor rød buss, det får jeg i Bussring, og jeg digge disse flotte kollegene min som veldig gjerne er med på løse mine litt kaotiske problemer … blant annet plystrelyd. Jeg må ha en jobb, jeg liker å ha en jobb, så liker jeg også å være for meg selv, på tur med bikkja, kaffekjelen og kamera. 

Kunne jeg, vil jeg bruke tid, nyte og fortelle deg om mine opplevelser langs min vei. Ja, noen ganger må drømmene få plass, de er litt krydderet i min hverdag. Så er jeg plusetlig på jobb og får en masse herlig innputt fra kollegaer og gjester … jo det er livet er et greit sted å være. 

God natt og sov godt ❤️

… vi hørs …

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Joda, jeg er det. Og det tenker jeg er viktig at du vet også. For at jeg skal holde hele bussen min på veien, og innenfor kjørefeltet må jeg plassere meg litt motsatt av det du trolig tenker. Jeg må i en kurve som går til høyre, legge meg så lagt mot midten som mulig. Dette er fordi bakhjulene mine «kutter» svingen, og ligger jeg til den vite streken vil jeg komme utenfor asfalt kant. Når jeg gjør dette, og du kutter din venstre sving blir dette problem for meg. Så, husk på kjære bilist, vi må forsøke å dele litt på den begrensede plass vi har til rådighet. Det som er viktig å huske er at motorsyklisten gjør akkurat det samme, og det er fordi ekvipasjen «lener» seg samme vei som svingen er og trenger plass sin alene. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det har vært noen litt trasige situasjoner etter E6 i dag, nettopp i møtesituasjoner i sving som har gått helt greit, men har vært litt for spennende.

Etter jobb tok Kensi og jeg vasken sammen … eller hun er nå mer “overkikador” og følger med at støvsugeren holder seg på gulvet 😁

Når jobben var gjort hentet vi en venninne og dro til byen. Det er sjømatfestival i byen, og vi fikk med oss innspurten. Siste dag i dag.

Vi endte opp på en av de beste sushi restuangene i byen SUMO og fikk oss et helt fantastisk måltid. 

Byen bugner av nydelige blomster nå … praktfull og jeg sliter enormt med å bare gå forbi. 

Ja og det er noen fine veggmalerier rundt om  … 

Vi tasset en liten tur til Bukta før vi takket pent for i dag og sa god natt. 

Nå sier jeg godt natt og takk for i dag ❤️

… vi hørs … 

Kensi avlegger 😂

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Dro etter jobb på tirsdag kveld mot Alta. Det var aldeles nydelig vær, sol fra blå himmel og deilig temperatur. Heldigvis hadde jeg sola i ryggen eller fra siden på turen, for den midnattsola kan være trasig midt i mot. Vi hadde flere stopp underveis, både fordi vi trengte begge to å strekke på beina, og det var mye fine bilder underveis. 

Jeg har vært på YSK kurs i Alta, et utrolig godt opplegg og holdt kurs av Ann Lillian Steine fra Transportrådgivning. Jeg kan bare anbefale kurs fra denne leverandøren. Faglig god, og kjempe flink å lære bort. Moro når kurset “går av seg selv”. 

Etter kurset var det å pakke bilen og fyke av sted igjen. Denne gangen skal min fot bli der den hører hjemme, det er venninna mi som flytter til Tromsøbyen.  

Var innom “gamlejobben” … men det var ingen hjemme 🥴 Så gutta ute i bil, hyggelig å se at de gjør det bra og er en del av trafikkbildet i Alta. 

Langs veiene rundt om treffer vi ofte på disse vakre skapningene. Nå har kalvene kommet og de er så nydelige 🫶🏻

Brekker er blir vakre og fosser … må jo ta tid å komme hjem 🥰

Nærmer oss slutten på turen vår. Symfoni på himmelen med sol og skyer som solister … ja …sukk …

Sovende soldat  

Vi er to jenter som begge skal etablere oss i byen. Det er en utfodring … nei! Det er et PROBLEM her i byen. Selv har jeg ingen egenkapital, jeg har en stilling som er time avhengig, så muligheten er å leie … Så skal jeg etablere meg på nytt (igjen) … må ha ca … alt. I tillegg har jeg også behov for bolig der min kjære samboer kan være med, og jeg trenger en bolig som er tilrettelagt slik at rullestolen får plass. Her i byen svømmer det av Airbnb om vinteren så de fleste hybel/leilighetene er ledig i sommer. Ja, og hva skal jeg gjøre til vinteren da 🤔 joooooda, masse flotte fine leiligheter som er tilgjengelig …  men asså … det koster altså en månedslønn for meg. Jeg hater litt disse Airbnb greiene, selv om jeg utmerket godt forstå at huseiere leier ut en uke for det samme jeg betaler i mnd. Det jeg har problem med å forstå er at kommunen ser ut til å ha null kontroll på det som skjer. Utbyggingshastigheten er relativt stor her, og alle vet at svært mange av disse leilighetene som bygges, aldri vil ha fastboende leietakere. Kjenner at det gjør meg litt motløs … og jeg tenker litt på å kanskje flytte litt på meg. Det er flere steder rundt om som har behov for buss sjåfører eller lastebil kusker … og det er både ledig og rimeligere alternativer på boligmarkedet. Må tenke veldig på akkurat det her tror jeg. Nei, nordover er uaktuelt, det er prøvd og sjekket ut. Grensa for sørover er Nordland … huff jeg syns dette er vanskelig. Jeg trives så innmari godt i denne rare hovedstaden vår i nord, og jobben begynner jeg også å få litt sving på. Er absolutt ingen dårlig sak å kjøre flybuss, unger til bading eller turister på sightseeing. 

Ha en god kveld og natt ❤️

… vi hørs …

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Det er stedet som er hellig, godt, fredelig og bare mitt. Det skulle jeg ønske meg. Nå har jeg flere sånne gode plasser å besøke, fine topper, bålplasser, ture jeg liker å gå … men jeg forstår at jeg er litt rotløs. 

Jeg har en filosofi om at når jeg er ferdig med noe, så er jeg det. Og er det ubehagelig finner jeg ut hva jeg kan gjøre annerledes, slik at jeg unngår en ny ubehagelig opplevelse. Det gode minnene trekker jeg ofte frem og koser meg med … som oftes har jeg et bilde fra nettopp denne fine tingen. Så kan jeg dele den med deg 🤗

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En av mine beste kompiser har et lite sted, godt utenfor byen, en lite idyll. Har vært med dit et par ganger og ser hvor koselig det er … det er stedet jeg er litt misunnelig på. JA, det er positiv misunnelse og jeg gleder meg over kompisen min sin glede over stedet. Og her kommer en smule … “jeg vil også ha en sånn plass” 🥰

Jeg har alltid vært av den oppfatningen av at jeg trenger ingen «fast» plass. At der jeg trives og har det godt, er mitt hjem. Joda, det er akkurat det … men så komme dette rare med «mitt sted». 

Litt senere på dagen i dag … har tenkt mye i dag 😁 var tiden min i Kristiansand til filosofisk behandling. Der fant jeg nok mye av meg tror jeg. Jeg fikk masse flotte venner, som var ærlige venner, og som uten minste tvil ville meg vel. Joda, det er mange som vil meg vel, så er det men som om går litt lenger. Ingen nevnt, ingen glemt ❤️ Jeg lærte mye om meg og hvem jeg jobber for å være. 

Jeg har snakket litt om dette med felleskap og god tone. I dag har jeg hilst og smil til ALLE bussjåførene jeg har møtt. Og 99 av 100 har hilst tilbake. Det sier litt om å gi, og få tilbake. Det er sånn jeg har lyst å ha det.

Etter at jeg vasket bussen og gjorde den klar for neste sjåfør, tok jeg en skikkelig runde med svaberen på gulvet. Det ble riktig så trivelig og jeg håper «neste mann» får en god følelse når vaske hallen skal brukes.

Hellig overbevist om at, å gjøre mot andre som jeg liker at andre gjør mot meg, viker … fortsetter jeg med det. Og i morgen er en ny dag. 

Med hensyn til det stedet jeg ønsker meg … ja så er jeg like overbevist om at, noe godt kommer min vei når tiden er rett. Så … 

God natt og sov godt ❤️

… vi hørs … 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Hvordan vil du bli omtalt? Vi er mange som jobber hver dag for å gjøre en god jobb. Vi er mange i samme yrket og uansett hva du gjør vil det alltid være en konkurrent i samme yrket som ditt. Det er mange som opplever hets forde deres bedrift er «en annen en din» og bli utsatt for ubehageligheter psykisk. Jeg til og med fysisk. Jeg har selv opplevd dette i jobbsammenheng. Fordi jeg var ansatt i en konkurrerende bedrift ble jeg «sett ned på» og satt litt på siden. Det bekymrer meg lite, for meg blir det deres tap. Etterhvert ble jeg kjent med noe av de andre ansatte og fikk et godt forhold til disse. Ja selv, personer som med overlegg lot være å hilse … ja, hilse på meg … tok mot til seg å snakket til meg. Lite og kort, men snakket til meg. 

At bedrifter konkurrerer om kunder, som i bransjen jeg er i nå, er helt greit og det skal være slik. Det er sunt for bedriften og det er flott for kundene. Som sjåfør gjør vi alle den samme jobben, vi kjører. Ingen over ingen ved siden. Vi er sjefen og bestemmer faktisk om bussen skal gå. Da er det svært vanskelig for meg å register at vi knives og skal rakke ned på hverandre.
«En bussjåfør, en bussjåføren det er en mann med godt humør» og det utfordre jeg alle mine kollegaer til å være … OGSÅ mot hverandre. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Stoppe, sperre veien for andre eller motbydelig måte å snakke til og om hverandre, er så langt fra et godt arbeidsmiljø som det er mulig å komme. Joda, jeg kan fort bli hissig og frute løs, skal innrømme det. Men oppføre meg stygt mot andre, det har jeg tilgode, det skal jeg fortsette med. 

Hvorfor er det så viktig å trå på andre for å «vinne» tillit og være på «topp». Nei, takke meg til en stilling laaaaangt ned på den stigen, og en god tone med flest mulig. Så er det en svært god løsing å snakke med folk, høre hva kan gjøres annerledes slik at det kan være samarbeid og unngå motarbeid. 

Så … når en dag du står der og trenger hjelp, og det er en av «de idiotene» som kommer … får du hjelp da? Og vil du ha hjelp? 

Kan jeg forvente at du skal oppføre deg mot meg når jeg behandler deg dårlig? 

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å spre om meg med gode ord og handlinger, så kanskje kan jeg bidra til at vår verden, min verden, blir et bedre sted å være. Å blir det vanskelig skal jeg også ta ansvar for å ta situasjonen på alvor, å ta en prat. 

Dritt … tilhører på toalettet tenker jeg.

Ha en fredelig kveld og god natt ❤️

.. vi hørs … 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Ja, akkurat det ble det i dag. Godt og varmt i dag så vi satt ute og koste … jeg satt ute i sola til langt på ettermiddagen i dag. Så må vi jo gå en tur også, det ble Kvaløya og mot Skulsfjord i dag. Vi går fra samme parkeringen som turen til Sørtinden vi besøkte i helga. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er en tur på 2,6 km tur/retur, opp den ene veien, ned den andre og den går samme sti. Som navnet på turen indikerer er det tre varder på toppen. Det er nydelig utsikt både mot byen og til havs. Å det er bare så godt med sånne litt lette turer som «betaler» så bra som dette. 

Trevardetoppen

Ha en varm og god kveld ❤️

… vi hørs …

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Etter to helt greie turer på lørdag og søndag, ble det «pause dag» i dag. Har fikset litt praktiske saker i byen og kost oss hjemme. Det ser ut til at lille frøken fryd også syns hvile er innafor av og til. 

Men på kvelden ble det nok for dama, hun ville ganske enkelt ut … og virret frem og tilbake rundt beina mine. 

Vi tok turen ned i fjæra og rusla bort til stranda like ved. Noe i meg burde selvfølgelig tenkt at fjære ofte er mye stein … som i terrenget fra i går. Joda, det var stein og minst like ubehagelig som turen i går … mulig jeg aldri lærer 🥴 … borsett fra det 🥾🐾 en deilig kveldstur. 

Nå er det god natt og sov godt ❤️

… vi hørs … 

Og sånn ser innersiden av min bokselomme ut 😆

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

… er å gå på tur med min lykkepille. I dag, som i går gikk vi «i regi» av Agria Hundepromenade. Det gleder å kunne bidra til Norske Redningshunder på denne måten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Blåisvantnet var vårt mål i dag. Jeg husket det var en ganske lang tur, og i dag som i går … undersøke er for pyser så jeg «glemte» å sjekke ture før jeg gikk. Jeg hadde det for meg at den er sånn ca 4 km, tur/retur … det var veldig feil. Det var 4.5 km EN vei 🤪 altså nesten mila. 

Kommer du fra Tromsø er der en kjøretur på 1 time og 15 min. Mitt alternativ går om Breivikeidet og fergen over. Det er gode parkeringsmuligheter ved starten av turen, MEN det er betalings avgift der … å jeg blir altså så ubehagelig rasende på disse parkerings automatene langt ute i skauen knnnnnuuuuuurrrrrr! 

Her er litt om turen fra Visit Lyngenfjord. 

Været i dag var aldeles nydelig, sol, blå himmele og 20 varmegrader. Drikkeflaske og litt mat med, så labbet vi av sted. Det er veldig god vei i starten og godt tilrettelagt for tur med barnevogn og rullestol til en nydelig bålplass. Turen vår er ur, steinur og mer stein. Vi hadde dagen for oss selv, og koste oss på tur.

Noen praktiske og fiffige løsnigen på turen.

Møteplass på myra … intet minder faktisk 😁

Blåisvantnet

Blåisvatnet var mer eller mindre dekt av is ennå, men det gjør absolutt ingenting. En deilig tur og et nydelig sted å komme til.

Dette er de som er igjen av isbreen like over vannet. Det kalde vannet fra breen er noe av det som gir den krystall blå fargen på vannet.

Totalt er turen på ca 9 km, vi brukte nesten 4 timer på turen. Det er slakk motbakke til vatnet og det kjenner jeg godt, så der det så mye enklere å gå tilbake. 

Dette er sånne dager som står helt øverst i minneboka mi. Gode å ha en «regnværsdag» 

God natt og sov godt ❤️ 

… vi hørs …

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Etter en formiddag fra h🤬 og tilbake kom jeg i gang på ettermiddagen. Hater når der skjer … men sånn er nå denne skrotten, og når den ganske enkelt nekter … ja da er det bare å vente. Som sakt, på ettermiddagen var jeg klar for å gå en tur. Jeg har meld meg på Agria Hundepromenade. Hver ekvipasje (eier og hund) gir Agria 13 til Norske Redningshunder, og det er så gøy å kunne være med å bidra på denne måten. Jeg er ute hver dag med hund og detter er jo gøy. Blir spennende å se hva denne dugnaden bringer til Norske Redningshunder. 

Vår tur gikk til Sørtinden som ligger 15 min kjøretur (ca 12 km) fra Tromsø lufthavn langs fv. 58 mot Skulsfjord. Det er lett så se parkering på venstre side, like før tunellen. Her er det en stor god parkeringsplass.

Turen går noen meter langs veien (tilbake) og det er lett å se hvor stien starter i første høyresving etter parkeringen. I dag var det fortsatt litt snø igjen og den var «råtten», men jeg klarte å manøvrere meg over uten å synke for langt. Det var utrolig godt å gå i dag, når jeg endelig kom frem. 

Jeg har gått denne turen før sammen med noen turkompiser og jeg husket det som lang og tung tur. Det var faktisk lettere å gå i dag, en det jeg husket. Det er en tur på totalt litt i snaut 4 km så det er overkommelig. 

Etter ca 2 km fant jeg denne røde markeringer om at jeg i alle fall var på rett kurs … for jeg så ingen andre markeringer … godt jeg fant denne da 😁

Første stopp på Sørtinden. Her er det utsikt mot Tromsøya og Tromsdalen i bakgrunn. Kjenner at jeg skal flere turer hit, det er vakkert med utsikten og som sakt en overkommelig tur opp. 

Neste stopp var ved varde nr 2, litt nærmere Skulsfjord. Her er det helt magisk vakker utsikt ut over fjorden … å som jeg elsker topper som dette. 

Turen ned er et eventyr i seg selv. Om jeg bruker tid opp … går det svært sakte ned … det er sabla bratt og sleipt på stien. Heldigvis har jeg ei lita frøken som neste automatisk spretter bak meg når det blir sånne forhold. 

Vi har hatt, etter forholdene og med en litt sen start, en knallfin dag og tur. Satser på det samme i morgen … så får jeg se hvor turen går. 

Ups … midt på natta nå … ja da er det bare å takke pent for i dag. 

God natt ❤️

… vi hørs …

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

Det er en helt naturlig greie å spørre om hjelp … til sånn litt vanlige ting. Flytte noe småtterier, lappe litt  klær, «dagligdagse» saker og ting. Så komme det til det punktet at jeg trenger hjelp til mer, de greiene som kan finne på å koste dersom jeg må leie inn folk til dette. Nå må jeg si med det samme, at dette gjelder på ingen måte meg akkurat nå … men jeg har fundert litt på dette fra tid til annen. Denne gangen kom det opp fordi jeg har en bekjent som trenger hjelp, og da mener jeg hjelp, for å få fikset noe greier har gjort nettop det. Spurt om hjelp. 

Altså … å be om hjelp kan ha en høy terskel for mange av oss. Jeg kan fort tenke at de har sikkert mer en nok å gjøre, så jeg lar være å spørre. Da fratar jeg deg retten til selv å bestemme om du vil hjelpe. Og på sammen måten sier jeg «si fra om jeg kan hjelpe» uten at jeg får spørsmål. Jeg vet at du trenger litt hjelp, og kan fort bli lei meg for at du strever alene. Og jada, jeg strever alene jeg og. Når det kommer til de «større» sakene, som kanskje innbærer at jeg trenger faglig hjelp, blir jeg tilbakeholden og tenker du skulle vel egentlig hatt betalt for dette. Og når min økonomi tillater at jeg kun «tenker på å gjøre noe», sier min samvittighet at jeg lar være å spørre. Igjen fratar jeg det rettet til å bestemme selv om du vil hjelpe meg med problemet mitt. Jeg vil på ingen måte legge ekstra jobb til det du har fra før .. tenker jeg. Ja, og hva vet jeg om hva du har å gjøre, og du sa «bare spør» 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Å spørre om hjelp har en 50/50 % sjanse for ja eller nei. Det er her det blir komplisert. Et ja, kan fort betyr at jeg på en måte står i gjeld til deg. Nå må jeg gjøre noe for å kompensere dette. Det kan også være at dette blir litt stort og det er vanskelig å få hjelp. Da er det igjen tilbake til meg selv, å spørre er tøft for om jeg blir avvist kan det bli vanskelig å spørre igjen. Det handler på ingen måte om deg som tar ansvar for det selv å sier nei, det handler om meg og følelsen av at jeg står fast. 

Den følelsen må jeg ta helt og fult ansvar for selv … 

Det er en ufarlig øvelse å «be om noe», det er en stor øvelse å ta imot hjelp eller takle avvisning. 

Det skal på ingen måte være enkelt det her 🦉

Ha en stålende lørdag ❤️

… vi hørs … 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram