Noen ganger får jeg et voldsomt horn i panna …

 

… og det kunne jeg veldig gjerne tenkt meg å bruke. I dag, på jobb etter en fantastisk tur med turister på en kystlandskaps tur, var vi på tur tilbake til byen. Et godt langt stykke fra byen så vi røyk, masse svart røyk som steg opp i en stor svart sky. Klarte å lokalisere det til et sted på Kvaløysletta, og det stemte. Vi kom over en liten bakketopp og så flammene stod ut av et bolighus like ved veien. Det var KØ! av biler begge veier, biler som snudde på kryss og tvers for å kjøre tilbake å se en gang til. Folk stimet til på gangvei, løp ut i veiebanen og over veien for å komme litt nærmere … OG … bilister med mobilkamera helt oppe i vinduet, HÅNHOLDT for å få med brannen. Jeg blir altså så eitrende forbanna på denne vanvittige oppførselen. Og her kommer hornet i panna inn … skulle så veldig gjerne brukt det på en “litt ond måte” … 

I bussen hørte jeg småprat, helt til vi så flammene … da ble det HELT stille. Kunne hørt en knappenål falle på gulvet. Det var et grusom syn, og jeg tenker på de som mistet alt. Heldigvis var det ingen mennesker eller dyr i bygningen, om det noen gang kan være en trøst. De mistet alt. 

 

 

Noen ganger skulle ønske meg alt for mye penger. Om jeg ble lykkeligere da? Definitivt NEI! Ok, men hvorfor da? Lykke er en en subjektiv følelse, og følelser er nesten udefinerbare, MIN lykkefølelse er at jeg kan føle meg «fri» 

For å “gjøre som jeg vil” må det penger til … og for de aller fleste av oss er det å jobbe som gir uttelling. Ja, så får jeg glede meg over en jobb som gir meg en form for frihet … kontoret mitt har stadig nye bilder og utfordringer, og masse nye ansikter … ganske kult det ja. 

 

 

 

 

 

Penger styrer livet, det er en udiskutabel sannhet, om du har mye eller lite. Akkurat nå kjenner jeg litt på at penger styrer livet en tanke for mye. Ja, uten at det er problematisk … det er bare det at jeg veldig gjerne skulle kunne velge selv. 

Om jeg hadde sluttet å jobbe? Nei, jeg elsker å se gleden i folk når de lever sin drøm, det får jeg i Bussring. Jeg stortrives i en stor rød buss, det får jeg i Bussring, og jeg digge disse flotte kollegene min som veldig gjerne er med på løse mine litt kaotiske problemer … blant annet plystrelyd. Jeg må ha en jobb, jeg liker å ha en jobb, så liker jeg også å være for meg selv, på tur med bikkja, kaffekjelen og kamera. 

 

 

Kunne jeg, vil jeg bruke tid, nyte og fortelle deg om mine opplevelser langs min vei. Ja, noen ganger må drømmene få plass, de er litt krydderet i min hverdag. Så er jeg plusetlig på jobb og får en masse herlig innputt fra kollegaer og gjester … jo det er livet er et greit sted å være. 

 

 

God natt og sov godt ❤️

… vi hørs …

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

 

 

4 kommentarer
    1. Rart hvordan vi mennesker er.. Nysgjerrige på andres sorg liksom 🙄Ett horn? To vel? 😂 Ikke en søt liten enhjørning? 😁Jeg har lyst på noen “friår”.

      1. He he … filer ned hornene hver morgen 😁 Tror den fri vi trenger og ønsker oss er noe vi må finne plass til. Kommer viss nok aldri flytende på ei fjøl 🫢

      1. Og den gode og litt barnlige nysgjerrigheten er god. Elsker unger som spør rett fra hjertet 🫶🏻

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg