Nå har vi vært gjennom to flotte dager på Mandelasletta der høstens store NKK utstilling går av stabelen. Det er digert med ca 2200 deltakere hver dag. I vår gruppe, Chodsky pes er det 11 deltakere, og to av disse er i junior klassen. Det er en svensk tispe som går med oss, hun er 1,5 år og litt mer “ferdig”. En utrolig vakker dame som jeg håper vi skal “slå” ganske snart. Har fått en del gode tips og råd om hvordan jeg skal få Kensi til å “stå” litt bedre. Jeg er like utrent som henne, så her er det bare å sluke all lærdom vi kan få tak i.
Fredag i ringen var jeg litt ukomfortabel, det kom litt regn i det vi skulle ut, så jeg hadde svært lave forventninger. Vi fikk god kritikk og noe gode tips om hva jeg skal gjøre. Nå er vi kommet greit i gang, så får jeg se om jeg kanskje stiller henne litt mer. Det er jo gøy syns jeg, og jeg tror hun liker dette på en måte. Blid selv når det er masse som skjer rundt henne, jo vi liker dette.
Noe bilder fra gårsdagen og i dag.
Så litt fra i dag
Har hatt riktig så koselig besøk i dag med middag, vaffel og hyggelig prat. Rita og venninna hennes er på utstilling med hundene sine og tok turer i dag. Nå er vi alle sammen spente på morgendagen og hvordan det går veien for oss.
Ha en riktig fredelig og god lørdagskveld der du er ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
Vi har brukt dagen på sletta for å være med på rigging av utstillingsområdet. Høstens store event i hundeværden – NKK Tromsø 2023. For en fantastisk gjeng det er i Tromsø hundeklubb. Det var fult opp av frivillige som satte opp telt, boret, banket, ryddet og sjauet for å få dette på plass. Full rulle i 5 timer og så var plassen så godt som klar.
Nå er det bare å vente på inntog av hunder, menneskene deres og masse publikum. Det braker løs i morgen og da står Kensi og jeg klar kl. 14.30 for første deltakelse. Ettersom hun er unghund har jeg ganske lav forventning. Jeg er usikker på hvor mange som stiller i klassen med oss. Vet det er totalt 11 deltaker i Chodsky pes rasen, og da er det både unghund og voksne hunder både tispe og hann hund. Nå gleder jeg meg bare og skal ha det gøy i ingen. Kan bare gjøre mitt beste og lære slik at vi kanskje stiller litt mer øvet om det blir mere utstillings aktivitet på oss. Det får tiden vise 🤭
Nå skal jeg legge beina høyt og bare nyte kvelden.
Ha en fin kveld ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
På mandag kveld tok vi turen opp til kl 10, ja den “toppen min” (Nattmålsfjellet). En deilig tur med akkurat passe motstand og praktfull utsikt på toppen. Vi øvde litt på “å gå løs” nå, det er snart slutt på båndtvang og det passet veldig bra å få løpe litt fritt nå. Var en del folk, men det er god oversikt så frøkna blir ropt inn når andre er i nærheten
Sist jeg var her, var før ferien. Da badet en pappa og guttungen han her … eller i vannet som var her. Det er tørt nordpå nå …
I dag var vi på siste utstillingstrening før det braker løs på fredag. Min lille øyensten og jeg har fått det vi kan få av råd og tips for å få dette til. Nå får vi se om vi klarer å få det til når det gjelder som mest. Som sakt tidligere, vi skal ha det gøy. Jeg har forstått at det er “litt opp til” hva dommerene liker eller misliker … synd men sånn er det bare en gang. Lurer på om denne varianten Chodsky Pes er noe de vil sette pris på 😂 Frøken fryd fikk seg en dusj … og var akkurat passe fornøyd etterpå.
Måtte bestikke henne litt med en “grise lem” 🤪
Klart for en liten kveldstur med Kensi-mi så er det er god natt i 9000 byen. Er i siste ferieuka nå og må forsøke å få døgnet på rett kjøl igjen. Blitt noen svært sene filmkvelder … eller film netter i det siste. Må gjøre noe med det nå 🥴
God natt og sov godt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
NAV … ressurs som i jobbsammenheng skal være nettopp det! en ressurs for arbeidssøker / arbeidsledig som vil ut i en form for jobb. Her har systemet mange virkemidler de kan bruk for å få dette til, IPS og jobbspesialist. Metodikken som ligger til grunn for begge disse er SE, Supported Employment, det har sitt utspring i USA og Canada på 1980 tallet. Bakgrunnen var at de så at mennesker som stod utenfor arbeidslivet, med enkle grep kunne integreres i arbeidslivet og med litt bistand kunne komme ut i ordinær jobb. IPS er mer spesialisert og jobbet med kronisk psykisk sykdom. I dag er det noe mindre skille mellom gruppene og mer behovs relatert hvem som får hva av tilbud.
I Norge kom metodikken i 1992 og det var det som den gang het Arbeid med Bistand først tok i bruk SE. SE metoden viser gode resultater. Det er helt eller kanskje jeg må si delvis, fortsatt i bruk i systemet vårt.
Hovedmålet for SE er at arbeidssøker skal så raskt som mulig ut i en relevant jobb, der det det etablerere et forhold mellom arbeidssøker, arbeidsgiver og SE veileder. Det blir lagt en plan for hva arbeidet skal bestå av både med hensyn til mengde og arbeidstid. Det gis nødvendig opplæring og kursing ved behov slik at arbeids søke er i stand til å utføre oppgavene. Planen inneholder også avtalte samarbeidsmøter mellom partene og hvor lenge dette skal følges før en eventuell endring. Det er altså behov som skal styre hyppigheten på møtene og det er både arbeidstaker og arbeidsgivers stemmer som er viktig for SE veileder.
Målet er at arbeidssøker og arbeidsgiver så rakst som mulig skal ta ansvar for arbeidsforholdet og SE veileder skal blir “overflødig”. I SE, slik det var fra starten av, hadde arbeidssøker / -taker sin SE veiledere så lenge vedkommende hadde behov for bistand. Det er umulig i det norske systemet, ettersom det er maks grense for hvor lenge en arbeidssøker kan være i NAV systemet og få hjelp.
Jeg har selv jobbet etter SE metodikken og vet at det er nyttig både for arbeidssøker og arbeidsgiver, og har mange flotte historier å fortelle om de 6 årene jeg jobbet i Telenor Open Mind. Det ble gjort en undersøkelse på hvor lenge arbeidstakere var i jobb etter en viss periode og det viste seg at en del var fortsatt i jobb.
Tallene her er fra 2022.
17 003 personer med nedsatt arbeidsevne som hadde avgang fra sin status som henholdsvis arbeidssøker og nedsatt arbeidsevne. Etter 6 måneder var 36,3 prosent av de personer som var registrert med nedsatt arbeidsevne registrert i jobb. Om lag 31,8 prosent av de med nedsatt arbeidsevne hadde overgang til uføretrygd etter et halvt år.
Det vil si at ca 1 av 3 var i jobb etter 6 mnd og 1 av 3 var over til ufør. Den siste 1/3 kan være uavklart eller fortsatt i arbeids søk. Disse tallene sier ingenting om hvor mange som var i jobb, ble i jobb etter at bistanden var avsluttet. Det noe som tyder på at når oppfølgingen opphører, faller mange fra. Å få hjelp til å komme ut i jobb er stående og for megne nødvendig for å komme i posisjon i arbeidslivet … hva når oppfølgingen opphører og vedkommende skal stå på egen bein … helt alene. Det er nok dessverre slik at mange faller fra og “rykker tilbake til start”.
Er dette samfunnsøkonomisk nyttig for oss? NAV … og vi som leser disse tallene, feirer at såååå mange er ute i jobb … så har medaljen en bakside meg at en stor del av de vi feiret er falt ut av jobb. Jeg kan minnes div statsministre som har sakt at “vi må få arbeidsgivere på banen” og “flere må få mulighet til å komme ut i jobb” … flotte taler 👍🏻 men GJØR de faktiske noe som virker? Vanskelig å se.
Hvorfor er nå dette en sånn stor sak. Jo, jeg har en pjokk som veldig gjerne vil jobbe … både full tid og overtid og litt til. Hans utfordring er at han trenger et menneske å støtte seg til når det blir vanskelig på jobben. For all del, han har en helt overkommelig arbeidsgiver som forstår det meste, men noen ganger er det behov for å snakke med noen som “utenforstående”. Noen ganger det behov for å han et menneske som kan være med å få møtene til å bli nyttige og kreative for verden kan vær helt umulig i hans hode av og til. Han hadde jobbspesialist som fungerer som bare det, og nå ser nav at han er på jobb, får ting til å fungere og …. visp så er han på bar bakke og helt alene. Dette fikser du så bra … lykke til. Jeg forsøker å holde meg unna, og gjøre det jeg kan når han ber om det … men har mest lyst til å hyle høyt og lage et skikkelig balubaliv ut av saken. Hjelper det? overhode ingenting i forhold til de som bestemmer og skal gi hjelp … så da blir det bare en stille furting herfra.
Ønsker det en stålede dag med passe mye arbeid ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
Først og fremst må jeg si at jeg har en fantastisk liten frøken som er mitt alt når det kommer til hund. Kensi er en smart og aktiv frøken … det har jeg hørt er en dårlig kombinasjon, men vi får det til å funke for oss. Hun er lærevillig og vil hele tiden fornøye meg … og litt til. Kan bli hektisk og travel når vi trener og hun lager av og til egne løsninger på problemene … morsom å jobbe med.
Det er når disse minnene dukker opp på Facebook at jeg kan kjenne denne litt god/vonde følelsen av savn. Jeg vet også at det vil komme til gjenta seg hver gang jeg skaffer meg en ny hund, men mitt hus er bare en oppbevaringsboks for meg uten hund. Det blir et hjem, med hund 🥰 Savn og det å kjenne på det litt vonde, og uttrykke det, er noe vi … jeg kanskje kan bli bedre på. Det er godt å snakke om den eller de en savner, og godt å kjenne litt på følelsen av ubalanse. Det er nå en gang slik at det sikreste med livet er at det tar slutt. Nyte det vi har, gjøre som dyrene – lever her og nå.
FB er så grei at jeg får disse varslene om alt som har skjedd for både dager og år siden.
Akkurat nå er det Pia-mi det dreier seg om.Hun var altså en utrolig god og snill lita frøken med sine helt merkelige nykker. Jeg har ofte lurt på om hun viste hva hun betydde for meg. Vi hadde turer der vi bare gikk, turer vi ruslet, turer vi strevde oss igjennom og turer med gode lange pauser der vi delte eple mitt.
Det pussige var at om jeg stoppet og kikket litt, fotograferte eller bare hadde en pust i bakken var hun i nærheten, men uten å være helt nær meg. Om jeg så tok av sekken kom hun til meg, satte seg pent ned foran meg og stirret opp på meg. Det stod liksom “eple?” i øynene hennes.
Det er vel ingen i denne verden som vet mer en Pia fikk med seg om meg. Jeg hadde det gøy med henne, jeg kunne blir så eitrende forb 🤬 på henne, jeg lo med henne, jeg gråt med henne og jeg var der til hun tok sitt siste sukk. Det savnet er vel trolig det aller værste jeg kan tenke meg.
Om jeg savner menneskene mine er de en telefon, en biltur eller flytur unna og jeg kan være med de. Vi er sammen og hygger oss, prater og løser verdensproblemer. Det er et savn alle forstår, kan forholde seg til og sette pris på … men hunden … eller katten, rotta, hamsteren, hesten … som alltid lytter og bare er for deg … det er en annen ting. Så er det gøy med disse minnene også.
Den der hårballen jeg fikk nesten 10 år med, var noe for seg selv. Jada, det sier alle om sine og da vet du hva jeg snakker om. Hun ble nappet og det gjorde jeg selv. Hun protestert litt … men når vi kom i gang, seig hun sammen og bare nøt pleien.
Hun elsket å plukke bær selv, gjerne fra bøtta mi. Det gikk i blåbær, bjørnebær, bringebær og multer om vi fant det, så var hun altså svært glad i eple. Jeg har vansker med å svelge epleskall så det ble hennes i tillegg til skrotten. Når hun var ferdig med skrotten av eplet lå det alltid igjen steiner fra kjernen + stilken.
Morsom frøken, som måtte få slippe så alt for tidlig 💔 Gode minner som gjør litt vondt … og sånn må det bli. Nå skal Kensi og jeg trene litt slik at vi blir best mulig til utstilling førstkommende helg … å det er noe jeg gleder meg litt avmålt til skal sies.
Ha en strålende mandag der du er ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
Turen gikk til Kåfjordalen, et stykke innforbi Birtavarre. Det var en gjeng som skulle sykle over fjellet til Reisadalen. ÅÅÅÅÅÅåååå neida, sykle den veien får disse herda folka ta seg av. Jeg er med som moralsk støtte og sjåfør. Duger egentlig veldig godt til det. En delegasjon biler og campingvogner inntok parkeringen innerst i dalen, der veien starter stigning mot fjellet. Fredag ruslet forbi med prat, mat i koselig selskap. Det ble lagt planer for lørdagens tur og så var det bare å vente. Det var litt alt av vær på fredag så det var noen som hadde litt bange anelser.
Fikk med en vakker solnedgang.
Lørdag var alt klart for tur. Sykler ble smurt og stelt med, batteriene sjekket og sekkene pakket. Så bar det til fjells. Jeg fikk være sjåfør til toppen og med stigningen det var fra parkeringen til start på turen var de helt greit å bli kjørt opp. Batteriene på syklene ville trolig vært tømt på toppen. Det var bratt og svingete.
Den vakre norske fjellheimen 🫠
Etter at jeg hadde gjort unna min oppgave og spist litt, tok Kensi og jeg en tur langs en sti som gikk ut fra parkeringen. Det ligger et friluftsmuseum ca en kilometer fra parkering og det var mitt mål for turen.
Jeg syns det er så spennende å rusle rundt i dette miljøet som en kan ane konturene av. Flotte informasjonstavler var satt opp med forklarende tekst. Spennende. Tenk det i dette gruvemiljøet hvor mye slit det var, og hvor enorm glede var nå det ble gjort store funn av kobber. Det var totalt ca 250 ansatte og her jobbet nordmenn, svensker, finner, samer og kvener og russere under svært vanskelige forhold. God sti å følge gjennom ganske tett skau.
Jeg ble helt “bergtatt” 😂 av disse byggverkene. Om jeg noen gang får hus og skal ha en murvegg … og det skal jeg altså, så blir det en slik. Makan til vakkert byggverk 🥰 har jeg sjelden sett.
Smeltehytta 👆🏻
UTEDASS for turgåere 👍🏻
Malmvaskeriet 👆🏻👇🏻
Storbrakka. Her bodde arbeidsfolket tett i tett 👆🏻
Videre på turen ruslet vi forbi den gamle smia. Jeg syns det er litt synd at vegetasjonen får ta overhånd på disse gamle byggverkene. Det er vår historie og verdifull for ettertiden å kunne se og lære litt om hva som har foregått. Skulle vært noe som tok vare på dette på en “bedre” måte tenker jeg.
Restene av den gamle linebanestasjonen. Dette var endestasjon for banen fra Moskkugáisa og fra Sabetjohk-gruva. Fra Moskkugáisa var linebanen 2800 meter lang, mens Sabetjohk banen var 2200 meter lang. Med linebanene ble malmen transportert i kibber fra gruvene, og proviant, materiale, olje med mer gikk i retur til gruvesamfunnene. Fra stasjonen gikk det en egen linjebane til Malmvaskeriet (sjeideverket). Derfra til smeltehytta ble malmen kjørt i traller.
Direktørgården.
Det var en “røslig” stor bolig, som også ble brukt til representasjonsbolig og kontor. Denne bygningen ble satt opp av Gudbrand Thesen som kom fra Ås kommune i Akershus til Kåfjordalen i 1896. Han kom hit på oppdrag fra grosserer Chr. Anker i Fredrikshald(Halden) som ønsket at han undersøke om funnene var drivbar og ville gi avkasting.
I tillegg bestod gården av tjenestebolig, fjøs for kyr og sauer, stall, dueslag, revegård, uthus mm. Det er dessverre får eller ingen spor etter disse bygningen så vidt jeg kunne se.
Ferdig med friluftsmuseet labbet vi videre opp mot Gorsabrua, ei bru som det hoppes i strikk fra … eller så gikk vi nå bare så langt vi … jeg orket. På turen fikk vi med oss noen aldeles fantastiske utkikkspunkter som gav et sug i maven. Det var høyt og det var bratt … fantastisk.
Så på kartet at det kom til å bli litt mye både ned og opp, så vi snudde å gikk tilbake til campen. Men du verden for en fantastisks natur og for en herlig tur vi fikk oss. OG ☝🏻 7,2 km er det lov å skryte av selv om jeg avslutte “litt” før et “lite planlagt” mål.
Ei sliten liten tulle fant seg et par sko å “svime av i” … intet annet en sliten.no og takk for i dag.
SÅ! i dag før turen gikk hjemover måtte vi opp til brua. Fra parkeringen er det 1.8 km å gå, på helt greit sti. Det går litt opp og ned og er fremkommelig med sykkel for de som absolutt må sykle, men ellers er det å bruke beina. Det vil si at den er lite egnet for rullestol. Jeg kjenner det at jeg har grei kontroll på høydeskrekken, respekt og litt nysgjerrig … men om jeg noen gang kommer til kaste meg ut fra en plattform på ei bru … med fjell på hver sin side … vet jeg med sikkerhet at det så uaktuelt som det er mulig å få det. Utrolig vakkert sted.
Altså, hoppe i strikk er liksom litt for mye adrenalinkick for min del.
Nå er det litt klesvask, mat og fundere litt på hvor veien går videre. Skal være tilbake til Tromsø senest torsdag for da er det dugnad på Mandelasletta før utstillingen starter på fredag. Det blir spennende. Har ingen forhåpninger annet en at vi skal ha det gøy. Nå er det mat her, og litt mer klesvask
Ha en strålene kveld ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
Jeg blir redd! Vannet kommer i store mengder, det samler seg feil sted, det fosser og tar med hus, veier og demninger og er helt ute av kontroll. Dette er bare så feil og da lurer jeg på hvorfor skjer dette? er det menneske skapt, kommer disse voldsomme vær endringer vi opplever nå fordi vi har misbrukt ressursene vi en gang fikk råderett over? Når det er sakt, så er dette et ekstremvær som ingen har sett lignede til. Det er ekstremt heftig, det er det skumle med de kreftene som tar for seg av land og eiendommer. Håper ingen menneskeliv går tapt, for så lenge det er materielle skader er det mulig å erstatte.
Ett av disse kriteriene må være tilstede dersom det skal kategoriseres som ekstremvær.
Jeg leste også at det er ingen klar pekepinn på at dette ekstemværet vi nå opplever er klimarelatert. Dette vil altså med stor mulighet kommet om vi ville eller ei.
Jeg er litt overrasket over den høyst upålitelige undersøkelsen min at det ser ut til at det er en ganske konstant antall. Det betyr på ingen måte at vi er fritatt for å gjøre alt vi kan for å ta vare på kloden vår. Den er fortsatt truet av vår egoistiske forbruker livsstil, og det er bare du og jeg som kan gjøre noe med dette. Det haster så la oss komme i gang, husk en liten dråpe er det som skal til. Jeg er på en måte litt bekymret over det været vi har her i Nord Norge også. Det er en stund siden været har holdt så flott og så varmt så lenge av gangen. Det skyldes trolig dette urolige været som sørnorge har, som bidrar til varm luft nordover. En morsom uttalelse fra værmelderene er at det er ca like mye vær på øst og vestlandet, det er bare det at vestlandet er dimensjonert for mye nedbør. Her har østlendingene noe å lære mente Eli Kari Gjengedal ☔️
Kensi og jeg tok oss en rusletur i bygatene i dag. Vi må øve litt på konsentrasjon med forstyrrelser av både folk og dyr. Gikk veldig bra så vi avsluttet litt før mor hadde tenkt, godt å gi seg på topp.
Ha en fortsatt fin kveld og god natt ❤️
.. vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
… vi skal gjøre dette så litt skånsomt som mulig … sa olje og energiministeren i et intervju i dag morges. Saken handlet om Melkøya og elektrifisering som er planlagt. Mange er skeptisk til dette og ser for seg et senario med dårlige strømtilgang og problemer det vil skape for blant annet reindrift. Og reindrift saker har denne karen vært innom tidligere, med lite heldig resultat. Nå er han endelig ærlig å sier at dette kommer og vi skal “late” som vi tar hensyn … kanskje. Tiddelibom og tiddeligtei 🎼
Jeg har fått være med på seilturer i mange år. Ofte legere turer og over flere dager. Det er lite som kan måle seg med bølger og vind, eller som her, stille i vakker solnedgang. Det sies at du aldri setter spor i havet, det er havet som sette spor i dag. Jepp, det stemmer.
LEK
Jeg har fått 5 fantastiske år ved Barnas Stasjon Kristiansand som tidgiver. Å leke er å utforske sin nysgjerrighet, prøve og finne gode løsninger på problemer. Leken bidrar til barns utvikling. Vi kan høre det i dialogene som foregår i leken. Med pensel og maling vil bildene ofte forandre seg underveis. Plutselig kan et bilde bli noe helt annet når det snus på hode … fantasi, et deilig redskap.
Jeg bare måtte ta med to bilder …
Kreative hender i gang … og praten går om det skal være syltetøy eller nugatti på skiva etterpå
… så god du er å fikse sykkelen din. Nei, mekke pappamin sin bil 🫠
PYNTEGJENSTAND
Det absolutt fineste bilde jeg vet om. Det er malt av en lokal kunstner og kjøpt på en av turene til Danmark. Dette bilde blir jeg ganske enkelt glad av å se på, en pyntegjenstand med nytteverdi.
Tusen takk Dixierosen for utfordringen. Dette er gøy 🥳 Det ligger en hundeutstilling å lurer om litt over en uke og jeg kjenner at jeg glede / gruer meg. Dette er en svær utstilling og vi er 11 chodsky ekvipasjer som skal delta. Målet må være at vi skal ha det gøy 🐾
Ha en strålende onsdag ❤️
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
Detter er ganske enkelt gøy og jeg vil blir selvfølgelig med på dette. De 7 første kommer her, takk for utfordringen Dixierosen
VENNER
For meg er venner mennesker som er der, som altid tar i mot med åpent sinn og et velkommen. De gleder, feire og gir vennlig motstand med en vennlig hånd. Dette er mennekser jeg ønsker å være sammen med, og være det samme for som jeg får. Det er disse som smilet frem på en gråværsdag, uten å gjøre noe spesielt.
Ute på eventyr med ei venninne som alltid er med på turene mine både hit og dit.
VANN
Det aller viktigste i livet. Deilig kaldt vann fra en bekk, bade i et vann eller en dukkert i sjøen. Seile av sted og høre bølgene slå mot skutesiden. Nødvendig vann, stille vann, opprørt vann, vann til besvær … en dråpe vann er alt som skal til for at begret flyter over … og den dråpen vann som redder liv.
AVKJØLING
Min skjønne lille frøken fryd er ingen badenymfe, men etter en lang tur til Blåvannet som ligge i foten av en isbre var hun helt klar for å avkjøle potene sine.
HOBBY
Min lidenskap er foto og tur. Å være ute på tur med gode sko, lange, korte, opp eller flatt bare jeg får være ute med min lille følgesvenn. Alltid klar for tur uten protester.
KOSEDYR
Jeg hadde en nydelig liten bartus for noen år siden. En schnauzer frøken som jeg mistet plutselig. En nydelig lite dame på 8 år kom til meg med en lite bamse hun overrakte den med ordene “tror du trenger denne mer en meg”
En helig følgesvenn ❤️
FUGLER Drømmen er å ta godt ørnebilder en gang, altså på to-do listen. Har fått noen gode bilder av blant annet måker som jeg syns er gode. Her er ett.
FRISYRE Det er bare et bilde jeg kan bruke her … perfekt sveis i motvind …
Fortsatt noen igjen, det blir i morgen.
Lenge siden jeg har vært på kino nå og denne filmen er best på kino
Tok en tur i går kveld og så Oppenheimer. Det var en spennende film som “holdt” meg i stolen hele veien. Oppenheimer var opptatt av sitt arbeid og ville veldig gjerne gjøre det absolutt beste han kunne. Samtidig får vi høre om hvordan han har det både hjemme og i seg selv. Han var en fyr som lett lot seg forføre om anledningen bød seg, og om det var grunnen til et litt røft miljø hjemme eller om det var derfor det ble urolig hjemme er jeg litt usikker på. Helt uvesentlig, men at han hadde det plagsomt med seg selv og det han var i ferd med å lage er svært godt fremhevet. Han hadde fått en oppgave og den skulle han utføre med presisjon. Å lage denne boben. Han ble hyllet og heiet på hjemme og alle så på han som noe i nærheten av gud. Han var også klar på at denne oppgavene hadde felleskapet løst, han alene ville aldri klart å få det til. Han så også tidlig hva den ville gjøre når den ble brukt og den kampen sluttet aldri slik jeg forstår det. Neste 3 timer med full rulle fra en masse kjente skuespillere gav viktig en fin opplevelse … selv med det temaet som filmen har. Noe av den verste våpenet mennesket har funnet frem til. Denne er verdt å se.
Ryddet, vasket og pakket om bilen for tur. Dersom varmen blir like heftig i morgen som i dag blir det bare å kjøre litt for å finne en fin plass å campe. Har et turmål på tapeten som jeg lenge har lyst å gå, så håper jeg den er litt mer overkommelig en den siste jeg begav meg ut på. Det er stigning på denne også, men mindre en Segla.
Siste utstillingstrening i dag, nå får det briste eller bære. Uansett hvordan det går plasseringsmessig skal vi ha det gøy. Litt snodig å høre på Kensi når vi kommer til øv området, for hun vrir seg i iveren etter å komme ut å hilse på alle disse hudene. Når hun så forstår at det blir ingen hilsing, resignerer hun helt og bare titter seg om … uten en lyd. Har håp om at vi skal få til “litt” ok på utstillingen og skulle det krasje totalt … skal vi ha det gøy 😂
God natt og sov godt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
Etter turen i går, den som ble avsluttet litt tidlig, er det flere som har sendt mld og jeg takker av hele mitt hjerte for det. Ja det er trasig når jeg må snu før jeg hadde plan om, men ingen katastrofe. Det blir verre dersom jeg trasser … og det kan jeg finne på å gjøre … men denne gangen ble det til at vi snudde å returnerte til bilen. Mitt mål for å ta på gode sko er å være på tur, og ja, nå opp på topper er helt klart noe jeg elsker å gjøre. Det er vondt å snu, og jeg blir både sint og lei meg, men med turfølge som oppmuntrer og støtte meg uten en eneste negativ bemerkning er det straks enklere.
10 dager på tur som har gått til Lofoten, Vesterålen, Andøya, Sommerøya og ca halve Senja har vært helt enormt, og jeg er fylt opp av inntrykk og gode minner. Landskap, små steder, rare severdigheter, morsomme skilt og nydelige strender har bare gitt meg enda mer tro på at Nord Norges ferie er noe alle burde ha på to-do listen.
Er tilbake hjemme for å pakke om litt, gjøre klart for ny tur og nye eventyr. Det er væravhengig hvor langt og hvor mange turer det blir … ja også disse he🤬 beina. Starter med å reise østover i første omgang så får turene bli etter vær og føreforhold.
Nå gleder jeg meg til å se Oppenheimer på kino i dag, og bare slappe av i morgen. Det skal bli uhorvelig varmt i morgen, det betyr lite aktivet.
Ha en fortsatt fin kveld ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
