NAV … ressurs som i jobbsammenheng skal være nettopp det! en ressurs for arbeidssøker / arbeidsledig som vil ut i en form for jobb. Her har systemet mange virkemidler de kan bruk for å få dette til, IPS og jobbspesialist. Metodikken som ligger til grunn for begge disse er SE, Supported Employment, det har sitt utspring i USA og Canada på 1980 tallet. Bakgrunnen var at de så at mennesker som stod utenfor arbeidslivet, med enkle grep kunne integreres i arbeidslivet og med litt bistand kunne komme ut i ordinær jobb. IPS er mer spesialisert og jobbet med kronisk psykisk sykdom. I dag er det noe mindre skille mellom gruppene og mer behovs relatert hvem som får hva av tilbud.
I Norge kom metodikken i 1992 og det var det som den gang het Arbeid med Bistand først tok i bruk SE. SE metoden viser gode resultater. Det er helt eller kanskje jeg må si delvis, fortsatt i bruk i systemet vårt.
Hovedmålet for SE er at arbeidssøker skal så raskt som mulig ut i en relevant jobb, der det det etablerere et forhold mellom arbeidssøker, arbeidsgiver og SE veileder. Det blir lagt en plan for hva arbeidet skal bestå av både med hensyn til mengde og arbeidstid. Det gis nødvendig opplæring og kursing ved behov slik at arbeids søke er i stand til å utføre oppgavene. Planen inneholder også avtalte samarbeidsmøter mellom partene og hvor lenge dette skal følges før en eventuell endring. Det er altså behov som skal styre hyppigheten på møtene og det er både arbeidstaker og arbeidsgivers stemmer som er viktig for SE veileder.
Målet er at arbeidssøker og arbeidsgiver så rakst som mulig skal ta ansvar for arbeidsforholdet og SE veileder skal blir “overflødig”. I SE, slik det var fra starten av, hadde arbeidssøker / -taker sin SE veiledere så lenge vedkommende hadde behov for bistand. Det er umulig i det norske systemet, ettersom det er maks grense for hvor lenge en arbeidssøker kan være i NAV systemet og få hjelp.
Jeg har selv jobbet etter SE metodikken og vet at det er nyttig både for arbeidssøker og arbeidsgiver, og har mange flotte historier å fortelle om de 6 årene jeg jobbet i Telenor Open Mind. Det ble gjort en undersøkelse på hvor lenge arbeidstakere var i jobb etter en viss periode og det viste seg at en del var fortsatt i jobb.
Tallene her er fra 2022.
17 003 personer med nedsatt arbeidsevne som hadde avgang fra sin status som henholdsvis arbeidssøker og nedsatt arbeidsevne. Etter 6 måneder var 36,3 prosent av de personer som var registrert med nedsatt arbeidsevne registrert i jobb. Om lag 31,8 prosent av de med nedsatt arbeidsevne hadde overgang til uføretrygd etter et halvt år.
Det vil si at ca 1 av 3 var i jobb etter 6 mnd og 1 av 3 var over til ufør. Den siste 1/3 kan være uavklart eller fortsatt i arbeids søk. Disse tallene sier ingenting om hvor mange som var i jobb, ble i jobb etter at bistanden var avsluttet. Det noe som tyder på at når oppfølgingen opphører, faller mange fra. Å få hjelp til å komme ut i jobb er stående og for megne nødvendig for å komme i posisjon i arbeidslivet … hva når oppfølgingen opphører og vedkommende skal stå på egen bein … helt alene. Det er nok dessverre slik at mange faller fra og “rykker tilbake til start”.
Er dette samfunnsøkonomisk nyttig for oss? NAV … og vi som leser disse tallene, feirer at såååå mange er ute i jobb … så har medaljen en bakside meg at en stor del av de vi feiret er falt ut av jobb. Jeg kan minnes div statsministre som har sakt at “vi må få arbeidsgivere på banen” og “flere må få mulighet til å komme ut i jobb” … flotte taler 👍🏻 men GJØR de faktiske noe som virker? Vanskelig å se.
Hvorfor er nå dette en sånn stor sak. Jo, jeg har en pjokk som veldig gjerne vil jobbe … både full tid og overtid og litt til. Hans utfordring er at han trenger et menneske å støtte seg til når det blir vanskelig på jobben. For all del, han har en helt overkommelig arbeidsgiver som forstår det meste, men noen ganger er det behov for å snakke med noen som “utenforstående”. Noen ganger det behov for å han et menneske som kan være med å få møtene til å bli nyttige og kreative for verden kan vær helt umulig i hans hode av og til. Han hadde jobbspesialist som fungerer som bare det, og nå ser nav at han er på jobb, får ting til å fungere og …. visp så er han på bar bakke og helt alene. Dette fikser du så bra … lykke til. Jeg forsøker å holde meg unna, og gjøre det jeg kan når han ber om det … men har mest lyst til å hyle høyt og lage et skikkelig balubaliv ut av saken. Hjelper det? overhode ingenting i forhold til de som bestemmer og skal gi hjelp … så da blir det bare en stille furting herfra.
Ønsker det en stålede dag med passe mye arbeid ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
Min erfaring er at mange faller fra i arbeidslivet når prosjektene alltid skal være tidsbegrenset. Det er som man velger å definere bort de som har kroniske eller veldig langvarige behandlings og oppfølgingsbehov . De finnes ikke, så de tar vi ikke med når vi lager planer…. Dette er trenden særlig når det gjelder psykiske lidelser, men også innen voksenhabilitering .
Skrekkelig synd for de det gjelder!
Jeg spurte, når jeg var ansatt i NAV, hvorfor dette måtte være begrenset, når vi så hvor godt det virket … en stund. Og hva er svaret tror du? Penger.
Så enkelt er det. Det fikses og ordnes, det legges midler i å få folk ut og så får de klare seg selv når det er tomt for penger. Synd de ikke forstår at det er helse i å ha en jobb … det er budsjettene som regjerer.
Tenke seg til å komme i jobb, trives og har lønn. Så blir det litt tungt og nettverket er røsket bort under deg. De kan prøve det disse pampene som er trygge på sin statspensjon som er høyere en hva menigmann tjener på årsbasis.
Kjenner det knurrer skikkelig i meg ….
Han en fin kveld 🌺
Interessant og viktig blogginnlegg du skriver, og mye til ettertanke her ja.
Tror arbeidsplassene er alt for dårlige til å legge til rette for f.eks til folk som har krav på tilrettelagt på arbeidsplassen sin. Kjenner flere som har blitt lovt av en bedrift i nærvær av NAV at en arbeidsplass skal legge til rette for en person. Når det kommer til stykket så skjer det ikke. De skylder på dårlig økonomi og andre ting.
En venninne av meg takket ja til en jobb, og gikk ut av NAV-systemet da en bedrift hun fikk lovnad om jobb i skulle legge til rette med hvilerom for henne med hvilestol slik at hun kunne få trekke seg litt tilbake. Når hun dukket opp på jobb var ikke noe i orden, og hun spurte jo sjefen om hvor det rommet de hadde lovet ble av. Da skyldte de på at de ikke hadde økonomi. Hun fikk ikke ta de pausene hun hadde blitt lovt. Resultatet var at hun måtte si opp jobben, og ny runde med NAV.
NAV burde jammen fulgt opp mye bedre enn hva de gjør før de slipper en som trenger ekstra tilrettelegging, og sørge for at arbeidsplassene er klare før vedkommende begynner i jobben.
Ønsker deg en superfin onsdags ettermiddag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ja du er inne på noe vesentlig her. Tilrettelegging er i utgangspunktet NAV hjelpemiddel som skal ta seg av og de er greit gode på det. Forutsetningen er at saksbehandler gir beskjed om behovet og hva som skal til for at det kan fungere. Noen arbeidsgivere tar gjerne dette selv, for venter de på NAV er hele gjengen pensjonister for hjelpa kommer. Må bare pressisere at det er ikke ALLE dette gjelder … bare alt for mange.
Trist at et så godt tiltak som virker, blir stoppet av de som setter det i gang.
Voff voff til deg og pusekattene fra Kensi og meg.
Ha en fin kveld.