Helt rolig nĂ„, jeg stod stĂždig pĂ„ bakken ⊠pĂ„ brua ⊠Ä sĂ„ pĂ„ strikkhopp đ tar de litt senere.Â
Dette mĂ„ vĂŠre helt greit Ă„ leve etter tenker jeg đ„° Helga ble litt sĂ„nn for min del.
Â
Turen gikk til KÄfjordalen, et stykke innforbi Birtavarre. Det var en gjeng som skulle sykle over fjellet til Reisadalen. à à à à à à ÄÄÄÄ neida, sykle den veien fÄr disse herda folka ta seg av. Jeg er med som moralsk stÞtte og sjÄfÞr. Duger egentlig veldig godt til det. En delegasjon biler og campingvogner inntok parkeringen innerst i dalen, der veien starter stigning mot fjellet. Fredag ruslet forbi med prat, mat i koselig selskap. Det ble lagt planer for lÞrdagens tur og sÄ var det bare Ä vente. Det var litt alt av vÊr pÄ fredag sÄ det var noen som hadde litt bange anelser.
Fikk med en vakker solnedgang.
Â
LĂžrdag var alt klart for tur. Sykler ble smurt og stelt med, batteriene sjekket og sekkene pakket. SĂ„ bar det til fjells. Jeg fikk vĂŠre sjĂ„fĂžr til toppen og med stigningen det var fra parkeringen til start pĂ„ turen var de helt greit Ă„ bli kjĂžrt opp. Batteriene pĂ„ syklene ville trolig vĂŠrt tĂžmt pĂ„ toppen. Det var bratt og svingete. Â
Den vakre norske fjellheimen đ«
Etter at jeg hadde gjort unna min oppgave og spist litt, tok Kensi og jeg en tur langs en sti som gikk ut fra parkeringen. Det ligger et friluftsmuseum ca en kilometer fra parkering og det var mitt mÄl for turen.
Jeg syns det er sĂ„ spennende Ă„ rusle rundt i dette miljĂžet som en kan ane konturene av. Flotte informasjonstavler var satt opp med forklarende tekst. Spennende. Tenk det i dette gruvemiljĂžet hvor mye slit det var, og hvor enorm glede var nĂ„ det ble gjort store funn av kobber. Det var totalt ca 250 ansatte og her jobbet nordmenn, svensker, finner, samer og kvener og russere under svĂŠrt vanskelige forhold. God sti Ă„ fĂžlge gjennom ganske tett skau.Â
Â
Her er historien om BIRTAVARRE GRUVER
BIRTAVARRE GRUVERÂ
Jeg ble helt âbergtattâ đ av disse byggverkene. Om jeg noen gang fĂ„r hus og skal ha en murvegg ⊠og det skal jeg altsĂ„, sĂ„ blir det en slik. Makan til vakkert byggverk đ„° har jeg sjelden sett.
 
Smeltehytta đđ»
Â
UTEDASS for turgĂ„ere đđ»
Malmvaskeriet đđ»đđ»
Storbrakka. Her bodde arbeidsfolket tett i tett đđ»
Â
Videre pĂ„ turen ruslet vi forbi den gamle smia. Jeg syns det er litt synd at vegetasjonen fĂ„r ta overhĂ„nd pĂ„ disse gamle byggverkene. Det er vĂ„r historie og verdifull for ettertiden Ă„ kunne se og lĂŠre litt om hva som har foregĂ„tt. Skulle vĂŠrt noe som tok vare pĂ„ dette pĂ„ en âbedreâ mĂ„te tenker jeg.Â
Restene av den gamle linebanestasjonen. Dette var endestasjon for banen fra MoskkugĂĄisa og fra Sabetjohk-gruva. Fra MoskkugĂĄisa var linebanen 2800 meter lang, mens Sabetjohk banen var 2200 meter lang. Med linebanene ble malmen transportert i kibber fra gruvene, og proviant, materiale, olje med mer gikk i retur til gruvesamfunnene. Fra stasjonen gikk det en egen linjebane til Malmvaskeriet (sjeideverket). Derfra til smeltehytta ble malmen kjĂžrt i traller.
Â
DirektĂžrgĂ„rden.Â
Det var en ârĂžsligâ stor bolig, som ogsĂ„ ble brukt til representasjonsbolig og kontor. Denne bygningen ble satt opp av Gudbrand Thesen som kom fra Ă s kommune i Akershus til KĂ„fjordalen i 1896. Han kom hit pĂ„ oppdrag fra grosserer Chr. Anker i Fredrikshald(Halden) som Ăžnsket at han undersĂžke om funnene var drivbar og ville gi avkasting.Â
I tillegg bestod gĂ„rden av tjenestebolig, fjĂžs for kyr og sauer, stall, dueslag, revegĂ„rd, uthus mm. Det er dessverre fĂ„r eller ingen spor etter disse bygningen sĂ„ vidt jeg kunne se.Â
Â
Ferdig med friluftsmuseet labbet vi videre opp mot Gorsabrua, ei bru som det hoppes i strikk fra ⊠eller sĂ„ gikk vi nĂ„ bare sĂ„ langt vi ⊠jeg orket. PĂ„ turen fikk vi med oss noen aldeles fantastiske utkikkspunkter som gav et sug i maven. Det var hĂžyt og det var bratt ⊠fantastisk.Â
Ei sliten liten tulle fant seg et par sko Ă„ âsvime av iâ ⊠intet annet en sliten.no og takk for i dag.Â
Â
SĂ ! i dag fĂžr turen gikk hjemover mĂ„tte vi opp til brua. Fra parkeringen er det 1.8 km Ă„ gĂ„, pĂ„ helt greit sti. Det gĂ„r litt opp og ned og er fremkommelig med sykkel for de som absolutt mĂ„ sykle, men ellers er det Ă„ bruke beina. Det vil si at den er lite egnet for rullestol. Jeg kjenner det at jeg har grei kontroll pĂ„ hĂžydeskrekken, respekt og litt nysgjerrig ⊠men om jeg noen gang kommer til kaste meg ut fra en plattform pĂ„ ei bru ⊠med fjell pĂ„ hver sin side ⊠vet jeg med sikkerhet at det sĂ„ uaktuelt som det er mulig Ă„ fĂ„ det. Utrolig vakkert sted.Â
AltsĂ„, hoppe i strikk er liksom litt for mye adrenalinkick for min del.Â
NÄ er det litt klesvask, mat og fundere litt pÄ hvor veien gÄr videre. Skal vÊre tilbake til TromsÞ senest torsdag for da er det dugnad pÄ Mandelasletta fÞr utstillingen starter pÄ fredag. Det blir spennende. Har ingen forhÄpninger annet en at vi skal ha det gÞy. NÄ er det mat her, og litt mer klesvask
Ha en strĂ„lene kveld â€ïž
⊠vi hĂžrs âŠÂ
Â
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan vĂŠre interessert, setter jeg pris pĂ„ om du deler đ Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar pĂ„ turene pĂ„Â Facebook og  Instagram
Â
For et utrolig flott omrÄde Ä gÄ tur i. Jeg har lite til overs for Ä sykle, sÄ jeg holder med deg i en rusletur pÄ beina isteden. Det er jo bare Ä nyte slike bilder.
Helt enig. ForstĂ„r at man dekker et stĂžrre omrĂ„de med sykkel, og fĂ„r flere hĂžydepunkt ⊠men nĂ„ er jeg en gang slik at jeg nyyyyyyer sakte đ