Dagens selfie

… å det er et slit å like dette her kjenner jeg. Morratryne som trenger TLC på høyt nivå, i tillegg til div hjelpemidler for å se røddi ut på moran. Ja, nå har det aldri vært mitt mål å bli så syyyyykt vakker på morran. Foretrekker faktisk en god natt søvn og da er både løsvipper og krøller lagt igjen på bade.  Parykken gjør akkurat som den vil og toppen ser mest ut som et troll. Ja og løsvipper har jeg faktisk glemt å kjøpe … på “to do” lista mi? nott! får klare meg med sorte vippe by mascara. Ingen forkleinelse til løsvipper … jeg bare ser meg selv etter ei latterkule med vippene på skeive og den ene faller sikkert av. Før det tar helt av og havner ut av alle proposjoner skal jeg avslutte dette temaet å si et jeg er strålende fornøyd med mitt mårratryne, og ser du på frøkna som er med meg sier hun aldri noe som kan oppfattes som negativt på første tur ut #lovemydog Dama mi bryr seg lite om hår og vipper og takk for det. Lykken er å få mor ut av køya, i boblejakka og ut på tur #kvalitetstid 

Det jeg ser jeg kan bli bedre på er å fotografere meg selv … også kalt “ta selfie”, ok øve på det

 

 

 

 

 

 

 

Gårdagens nordlys jakt gikk rett til himmels .. ha ha ha. Det var nok et magisk liv der oppe … laaaaaangt over skyene. 100% skydekke og det var tjukt, men jeg skal ha for forsøket. Onsdag skal det opp og helga kommer til å bli vill … ja dersom skydekket tillater det. Kan bli vanvittig flott det her.

 

 

Lysere tider

I går var det vårjevndøgn og når går det enda fortere mot lysere tider. Det begynner å bli struktur på turplaner og reisevirksomheten vår i sommer. Jeg er litt trasig til beins nå, og skylder på vær og vinter. Skulle du sett hvor riktig sted i landet jeg bor, men jeg tror det er noe som ville komme litt uansett hvor denne kroppen oppholder seg. Det er MS min som kødder det til litt, og det er greit. Jeg skal uansett ut på tur og jeg skal uansett ta for meg av natur og turer. Det kan fort være at planene må legges om og modifiseres … ja stå får det bli slik.

 

 

Først får jeg besøk i påsken av en venninne fra Alta, og det blir en kjapp tur til Oslo på konsert med Roger Walters. Tilbake til Tromsø for å jobbe litt. Uka etter kjører jeg sørover og møte en gjeng som skal på Vikingtreffet på Beito. Store feite biler i rått terreng, det blir så knallgøy. Etter det er det hjem en tur, jobbe frem til neste mål som er Tons of Rock på Ekebergsletta i Oslo. Full fart hjem igjen, jobbe litt for så å sette nesa mot Lofoten og loffe rundt litt der. Ja, der er det også noe topper og turer som helt klart står på lista. I august er det feiring av både bursdag og bryllup … Nei nei, jeg må finne en som vil ha meg først. Det er skjønneste venninna min, Kine skal få sin Lars-André, og jeg skal får være med å feire dagen i Hammerfest. Gleder meg veldig til det.

 

Oppfølging på frustrende telefonsamtaler i går.

Rehabilitering senteret: Damen fra rehabiliterings senteret ringte i dag. Hun har fått brevet mitt i retur. Ukjent adresse? Det var da veldig det da. Navn på postkassen (check) og sendt meldig til posten (check) og folkeregistret (check) FØR jeg flyttet til Tromsø. Skal si det er ordne å reda der du? NOTT! da ble det melding til poste så får jeg vel svar derfor etter ferien en gang. Huff, nei nå ble det positivt det her …  

 

Legen … og et par telefoner til: doktor på tur 🩺 ja eller jeg var på tur når min “kjære” doktor ringte fra Alta. Hvem kan motstå en telefon fra en travel mann når han ringer. For han ringer EN gang og er ferdig med meg for i dag. Så her ble alle forsetter om å gå tur “på lydløs” kastet på sjøen. Han skal fikse det jeg trenger for å få gjennomføre min evaluerings time kl CE ganske snart. Så er jeg kanskje på veien med 50 tonn og har 500 mil igjen å kjøre … på tur sør 😁 Det som er utfordrende er at jeg fortsatt har litt greier som må sjekkes og testes og da er problemet at jeg må være på legekontoret. 

Neste blir samtale med NAV, også denne på tur … med meg. La pent og pyntelig fram mitt spørsmål og fikk en helt taus dame i andre enden. Og nettopp det jeg har gjort, som førte meg til samtalen med nav var det hun foreslo. Legevakten ja, men de har ingen ledige timer eller folk til å gjøre dette. Ok, da blir det å ringe Helfo, de har kanskje en løsning på en lege som har tid til meg i Tromsø … sa hun. Jeg er hellig overbevist om at dette er hennes manøver for å kunne si “ha en god dag” og legge på.

Ja, neste er da Helfo, men den måtte vente til jeg kom hjem igjen. Det hjalp svært lite det også … må vente til jeg får fast lege … i Tromsø. En ting kan jeg i alle fall trekke ut av dette: Du skal f🤬 meg være sterk for å være syk i dette landet. Privat helseforsikring står høyt på min ønskeliste og nå blir det snart alvor av å bruke myyyyyye penger på det. Helfo god dag … jeg må ringe kommunen ja, de er ansvarlig for fastlegeordningen. Du det var helt klart UNYTTIG informasjon, jeg har fått den og prøvd. Derfor har jeg havnet i samtale med helfo. Det her er bare så helt på jordet. Jeg er på ingen måte sint eller sur … bare FRYKTELIG SKUFFET … og nå gir jeg opp for en stund.

På`n igjen. Ny telefon til Tromsø kommune, som igjen bad meg ta kontakt med legevakten, som IGJEN sa at dette var fast leges oppgave. Nå gir jeg opp. 

Tar en tur ut jeg, bikkja er i alle fall på mitt lag. Ps. Jeg har bare en pause, gi opp er et uaktuelt alternativ.

 

 

Aldri har jeg ønsket mer at skattemeldinga skulle dukke opp. Tenk å få noe annet å gruble over, for med skattemeldingen har jeg en liten mulighet til å gjøre noe som virker. Godta eller gjøre noe med den.

Ha en fredelig og god kveld fra Tromsø ❤️

… vi hørs … 

 

Jeg er alt for dårlig å ta selfie. Lærte det av ei herlig dame på bloggen hennes. Se kjærringtanker for her fant jeg løsningen 📷 SELFIE … det er bare lite meg, dette med selfie. Vel, kan det bidra til økt interesse … ja så blir det slik.

Dagens selfie … øver og blir sikkert veldig god på det. Slappe av på verandaen etter en deilig formiddagstur. 

 

 

Så til legestrevet mitt … igjen.

Fortsettelse følger … uten fast lege blir det skitt! kjenner at tålmodigheter er loslitt. Tidligere har jeg kommentert fastlegeordningen og det har jeg litt mer å si noe om. Jeg står på liste for å få lege, mens jeg venter må jeg altså ta kontakt med legevakt. Det ble i dag, måtte mote meg opp for å ta denne telefonen. Jeg bare ante hvor det bar … JA det gikk akkurat den veien. Hallo, det er Irene. Jeg skulle hatt litt hjelp med litt sånn forskjellig. Damen i andre enden kunne forteller at ca … ALT jeg trenge hjelp til må jeg ta med fastlege. De har så stort press, så jeg måtte ringe fastlege. Om jeg trenger å ta prøver kan legen rekvirere testen som må tas til legevakten i Tromsø. Jeg må ha en legeerklæring som skal sendes med en søknad … ja fastlegen ja … får jeg dekt kjøring til Alta mon tro?

 

Var så godt i gang med motgangstelefoner at jeg måtte ta en telefon til helsesport senteret jeg har fått tilbud om rehabiliterings opphold hos. Må få informasjon derfra. Det er tidligere sendt fra dem til Alta adressen min, så for å få informasjon om oppholdet ringte jeg for en måned siden og endret adresse. Ingenting har dumpet ned i postkassen min, så jeg tenker jeg får etterlyse det. Ringte 3 min forsent for de stenger er kl 15.00 og jeg ringte kl 14.47 … joda, de steger telefonen 15 min før stengetid slik at de kan ta i mot henvendelser. Jaaaaahaaavelja … hva var det jeg misforstod i dette tro. Ja, ja ringer igjen morgen.

 

Gode sko og poter på tur. 

Helgas turer har vært både på dag og nattestid. Sent fredag kveld .. .etter at jeg var krøpet under dyna, plinget det i nordlysvasel. Opp, på med varme klær og full fart ut. Ble bare sånn akkurat passe med bilder, men det var gøy å teste nytt kamera. Tror dette kan bli en god erstatning for Nikon kameraet mitt som begynner å bli giktisk på sine gamle dager.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å for en deilig søndag.

Vi fikk oss en riktig så fin tur til Skihytta øverst på Mortensnes, i aldeles nydelig vær med herlig temperatur og sol fra blå himmel. Det er mye folk ute og koser seg både i skauen og langs gang og sykkelveiene rundt om. Tromsø er kjent for å “være ut på tur” by og det stemmer svært godt. Det gjelder selv når været er litt ruskete. Sykler og folk til fots over alt … i grunnen litt koselig og … på en måte. 

 

 

 

Kveldsturen i går, som vi gikk ved 21 tiden tok noe lenger tid en vi vanligvis bruker. Nordlys over Fagereng, med innslag av skyer. Det ble helt fantastisk. Jeg håper og har troen på at det skal bli mange fine kvelder fremover med tur i nordlys skinn. Det kjennes at luften har vært litt midlere og tempratuerne blir gode på dagtid. Det er godt og håp om at vi skal se sneen forsvinne litt tidlig i år. JA jeg er optimist og har trua.

   

 

Vi har bare hatt noen småturer tidligere i dag, er snart klar for siste turen i kveld og håper på grønne bølger på himmelen i kveld også. Nordlys varsel for i kveld er “rødt” så her er det muligheter. 

 

 

 

 

 

 

Tankefull.

I kveld ble jeg sittende å se på et program der de leter etter ukjente arvinger. Dagens program handler om en sønn som hadde bare litt kontakt med sin far. Og han sa det så godt. Jeg kjenner lite for han som far, det var ingen følelser der, for han var fraværende. Men jeg traff han og kjente på en slags familie følelse. DEN følelser vet jeg hva er. Det jeg alltid har ønsket meg var en som kunne stryke meg på kinnet, gi meg en klem når jeg fortjente det minst og trengte det mest, være nær og kjenne trygghet. Drømmen om … ønsket, er det da savn jeg kjenner på?  Savn en følelse som er forbudet med kjærlighet … for meg i alle fall. Min pappa er en gammel mann, og han har vært i Norge for siste gang ettersom han er redusert form. Om jeg kjenner savn er jeg som du forstår usikker på … jeg er ukjent med hva jeg har gått glipp av. Vi mennesker er jo slik skrudd samme at vi kan på en måte kjenne hva for eksempel savn er … men jeg har har aldri opplevd en far som var det jeg håpet … er det savn … eller kanskje skuffelse? Det vil jeg aldri få svar på og det er nå i grunnen greit, så kjenner jeg at det er litt sår også … for jeg valgt det aldri slik. Jeg har ingen planer om å dra, for det er kostbart og jeg ser ingen grunn til å ta meg råd til det. Sånne forbindelser bør kanskje bare avsluttes i stillhet, så får vi være glad for det vi har fått. Igjen er vi tilbake til valg. Valg jeg aldri har kunnet ta, som har berørt meg så inngripende uten at jeg kunne gjøre noe med det. Jo, jeg kjenner at det gjør litt vondt … 

 

Jeg bare må få med vidunderet før jeg slutter for i kveld. Lille skjønne gullet … se nå bare på denne … 

 

 

 

Ha en fredelig kveld og god natt ❤️

Avhengighet 

Hvem er jeg til å ha en mening om dette da? som daglig taster i vei på dataen min. Niklas Baarli forteller om avhengighet til mobiltefonen og jeg kjenner umiddelbart en ubehagelig følelse i kroppen. Ja, jeg er kanskje “mye” på det store internettet, men jeg er også mye laaaaangt vekk fra det samme internettet. Han sier i reportasjen at det gikk ut over forholdet, både med mannen og venner. Den ser jeg, og ser med egen øyne at mange er opptatt av både telefon og pc. Selv forsøke jeg å ha min tlf på lydløs mest mulig i samvær med andre. Er tilgjengelig hele dagen og liker å kunne bestemmer selv hvor lett det skal være. Om jeg nå benytter egentid til skriblerier og sjekk av X antall media må vel være greit. Jeg vil aldri la tlf eller data gå foran en god samtale og samvær med andre. Kjede meg? aldri … og jeg kan utmerket godt finne på å gjøre noe helt annet en å finne frem en skjerm. Det er alltid en fin tur som venter utendørs, og kanskje får jeg deg med på tur 🥾🐾 Med hund er det kun grad av klær som skal til for at det blir en god tur. 

Det paradoksale er at jeg vet at nettbrett og mobil er et mye brukt aktivitetstilbud til barn. Det vil si at vi lærer barna våre at å sette nesa i en skjerm er en god måte å aktivere seg selv. Så  forlanger vi at de skal ha en god samtale med oss … uten at vi har lært de hva det er? ærre mulig. 

 

En følelse av … 

skyt eller fakta … å hva er galt med skryt? tja, skryt er helt greit det så lenge det er på faktanivå … tenker jeg. Altså, jeg syns det er hyggelig og spennende å høre hva andre får til eller kan. Det er jo bare du som vet hva som er fakta i denne sammenheng, og da må du kunne fortelle om det. Så er det litt hvor mange ganger jeg trenger å høre dette. Og faktisk, litt hvordan dette blir lagt frem for allmenheten. I tillegg er det også måten det blir fortalt. Er det for at jeg skal føle meg mindreverdig? og vet du at jeg føler meg underlegen? Hvordan skal jeg fortelle at dette blir vanskelig for meg? Av og til kjenner jeg på et skikkelig tap når jeg stolt forteller noe jeg kan og/eller har fått til, så har andre noe veldig mye bedre, viktigere eller større. Jeg er også helt sikker på … tror jeg … at det er en smule uvitenhet som gjør dette. Det er litt vanskelig å være en god lytter i slike situasjoner … jeg håper allikevel at jeg klarer å være en aktiv og god lytter for deg … selv om mitt budskap druknet litt. 

 

 

MS

I dag kom nyheten, Vedum har MS. Han takker blant annet helsevesenet for svært god behandling, uten kostnad og hjelp i sin tunge situasjon. JEG HATER DENNE FIFFEN! Jeg står i legekø og vente på fastlege. I mellomtiden må jeg bruke legevakten som min fastlege, og er jeg heldig kommer jeg inn i løpet av kvelden. Har jeg riktig flaks får jeg kanskje hjelp med noe av det jeg trenger. Her snakker vi tid til pasienten. Denne “heldige” legen jeg får snakke med, vet ca NULL om meg, så hvordan skal denne da ta en god beslutning og gi meg riktig behandling? Jeg er blitt litt for god til å sammenligne meg med “andre”. Kan du så kan jeg og jeg vil så mye mer en nødvendig. 

Å få en diagnose setter livet i perspektiv, hva nå? hjelper medisinen? hvordan er utsiktene? hva kan jeg gjøre selv? Usikkerhet, det er for meg det aller værste med en sånn diagnose. Jeg vet ingenting om morgendagen. Så får ta en dag av gangen, sette overkommelige mål og være fornøyd med det jeg får til. Ja, det høres bra ut. Skritt for skritt.
I dag er det blitt en tur før jobb, så jobb og 3 km etter jobb. Jeg bruker litt tid på turene mine og liker helst å gå alene, da slipper jeg å henge etter og presse meg får å holde følge. Igjen er det følelsen av å feile på mestring … må bare ta tak å gjøre noe med denne følelsen tror jeg. En greie er kanskje å snakke med mine turvenner … god plan. 

 

 

 

 

 

 

God fredag kveld kjære du, ta godt vare på deg selv ❤️ 

… vi hørs …  

 

Han fikk MS diagnosen og trodde livet var slutt, lærte seg å spille gitar på nytt og holder fortsatt på for fult 

Terje Lillegård Jensen alias Jonas Fjeld. 

 

 

I dag er det kvenfolkets dag. Gratulerer, ha en riktig fin dag. 

 

Leste innlegget fra Kjærringtanker i dag og kjente meg igjen. Jeg har sikkert sakt ting som har vært helt ut for noen. Jeg har sikkert vært “for” vulgær i uttalelser, og begge disse lever jeg godt med. For å være ærlig så er det min side og slik det ser ut vil det være min lille skare som tenker det er greit å lese skribleriene. Jeg har erfart at dersom jeg har en har en “stor” intro får jeg også et par ekstra lesere. Er det viktig med 1000 vis av lesere … nei, jeg koser meg og vet det er noen som følger. De skal jeg være trofast mot. Kjærringtanker peker på dette at “toppen” av lista ligger ute med samme innlegg over flere dager, samme rett og samme bilde … og har ca samme antall lesere. Jeg syns ved det er pussig … men tenker at noen trenger sikkert å lese oppskriften mange ganger. Takk kjærringtaker for herlige og ærlige innlegg. 

I dag har lille frøken fryd og jeg gått oss en tidlig runde ettersom mor skal på jobb i ettermiddag. Vi hadde en deilig runde og jeg har lagt ut video på Facebook om du har lyst å kikke. Det er en annen ting jeg trenger er mulig å gjøre “bedre” på Blogg.no – video: skal jeg legge ut filmsnutter må de først legges på YouTube, så kan jeg legge ut i innlegget. Liker det dårlig og løser det med kopi til godesko siden min på Facebook.

 

 

 

 

Mye dreier seg selvfølgelig om turer med min festlige lille turvenn på 4 poter. Jeg også “nordlys – gal” og gjør mitt aller beste for å få bilder av dette vakre fenomenet. Nå er vi så heldige at nordlyset kan sees helt sør i Norge også, og det gleder meg at mange kan få oppleve. 

 

 

 

Jeg skal nå ta en tur på jobb. Vi skal ha siste kveld på trafikalt grunnkurs og det er skadesteds opptreden som er planen i dag.

Lag deg en riktig god ettermiddag ❤️

… vi hørs …  

 

Tusen takk for at du følger meg. Jeg setter stor pris på om du deler dersom du tror andre kan ha interesse.  Du finner meg også på Facebook her det ligger videoer fra turerene mine.

 

Jobben … som av og til kommer i veien … 

Jeg har i grunnen greie dager, kan styre det meste selv og får jobben til fungere i livet mitt. Jeg har alltid stått på, og vært på tur ned med skuta noen ganger. Kommer alltid til et punkt der jeg kommer meg tilbake igjen og vet at denne gangen skal jeg være mer forsiktig. Jobbe litt mindre, ta mer vare på meg selv … og ender med å stå på som ville fy igjen. 

Ufør 100%, jobber ca 50% og tenker jeg burde latt jobben være i perioder. Å være trafikklærer krever at jeg er 100% på når jeg jobber og derfor har jeg redusert til 50% stilling. Jeg er svært glad i jobben, og vil alltid levere mitt aller beste for elvene. Min motivasjon i jobben er eleven, mestring og den enorme gleder når vi endelig er ferdig med hverandre. For det er jo selvfølgelig når eleven er klar for å ta bilen ut i verden helt alene at jeg syns jobben er på sitt aller beste. Det gir motivasjon i arbeidsdagen min. 

Trygdesnylter

I dag på turen min funderte jeg litt på dette med å legge ned jobben helt. Altså gå over på 100% ufør. Det er utrolig vanskelig å se meg “bare” går hjemme. Har nå gjort det for noen år siden, og det fungerte på et vis. Ingen kan allikevel ta fra meg følelsen av å være “trygdesnylter” uansett hva du sier eller gjør. Og tro meg, jeg har fått bemerkninger som; Ufør og ute på tur? – Ja det er helse i hvert skritt. Så du har trygdebil, er det nødvendig da? – Ja, “hjulbeinten” min veier 130 kg. Har du parkeringstillatelse for funksjonshindrede? – Jepp, bruker HC plass når gang funksjonen min er dårlig. Ellers har jeg det bra, takk som spør. 

 

 

 

 

Jeg blir både skuffet og lei meg, det er ubehagelig med slike bemerkninger. Nå har jeg kommet til det at det er uforstand og uvitenhet som gjør at folk er litt raske med sine konklusjoner og uttalelser, og vet du, det er helt greit. Jeg skal stå på og være en god representant for “de skjulte” hindringene som folk har. 

Og du … jeg gir deg alt jeg har av disse “godene”, MEN kun om du tar med min MS. Da har vi en deal.

Livsnyter

Jeg har en drøm om å kunne reise rundt i Norges land og kanskje nabolandene våre, å lage gode informative reportasjer / reiseguide fra steder og severdigheter som finnes. Da tenker jeg at jeg skal ha på meg HC hatten min, se på tilgjengelighet og brukervennlighet … ja rett og slett lage en reiseguide for “funkiser”. Når det er sakt så tenker jeg at det er mer en bare bevegelighet som skal tas med i vurderingene. Jeg har erfaring som bruker representant i kommunalt råd for funksjonshindrede, der jeg også representerte syn og hørsels vansker. Tenk så herlig, kunne gjøre en jobb både for destinasjonene, men også besøkende / bruker av tilbudene. Kunne få til noe som ville være nyttig for alle.

 

 

Min motivasjon i jobbsammenheng tror jeg kommer fra motgang. Finne elementet som gjør at det “umulige” er mulig å få til, OG at det skal fungere over tid … for alle. Privat er det mer å gi f🤬 og finne det som gjør at jeg fungerer i mitt liv. Jeg har mine utfordringer som alle andre, lever greit med disse og håper de aldri blir et problem for deg.

 

 

Carpe diem er et godt utgangspunkt, gripe dagen og la gårsdagen være i fred 🕊

Nå stikker jeg en tur på jobb, så får du ha en riktig så god ettermiddag og kveld.

… vi hørs …  

 

Tusen takk for at du følger meg. Jeg setter stor pris på om du deler dersom du tror andre kan ha interesse.  Du finner meg også på Facebook her det ligger videoer fra turerene mine.

 

  Gårsdagens resultat 🥾 Fornøyd.

 

https://www.youtube.com/watch?v=xo1VInw-SKc

 

Tusen takk for utfordringen 🙏🏻

Hva er du takknemlig for spurte Hverdagsmagi i et innlegg og setter opp 3 punkter for seg selv. Mine er;

1. jeg er god på å finne løsninger på problemer.

2. jeg er et ja menneske som ønsker å være der for deg om du trenger det.

3. jeg kan glede og være inspirasjon for andre.

Jeg er svært dårlig på å si høyt det jeg tenker er mine gode egenskaper og positive sider. Der har jeg en jobb å gjøre. Det jo nettopp disse egenskapene som jeg er takknemlig for å ha. Disse tre egenskapene er jo meg. For å fullføre tankerekken med ting som gleder meg må jeg ta med noe fra gårsdagen.

1. var på en veldig hyggelig bursdagsfeiring hos tante, og møtte mange det er lenge siden jeg har sett, kjempekoselig. Må gjøre det der oftere. 
2. fant en artig oppskrift på dessert med tacolefse. 
3. gikk turer med Kensi (bikkja mi) og gleder meg stadig over hennes hopp, sprett og sprell.

Ja Hverdagsmagi, det er de små tingene som fyller opp «kjærlighetskoppen» og gir den virkelige meningen til hverdagen. Det er så fort gjort å glemme å leve, gjøre som bikkja, leve her og nå. Med det sender jeg utfordringen videre, hva er du takknemlig for i ditt liv og hverdag? 

 

Ingefærens magiske kraft. 
tips … til meg og alle andre jo-jo slankere; ingefær skal hjelpe … kanskje. Leste i en artikkel at ingefær har en positiv effekt på kroppen og en av disse er at den kan ha en slankende effekt. Oppskriften på ingefær drikken står selvfølgelig der og helt selvfølgelig kommer jeg til å teste dette. Det jeg syns mangler en smule i dette innlegget er det faktum at ingefær er svært lite slankende om jeg fortsetter med den livsstilen jeg har … eller hadde. Det er på en måte meningsløst å ta en ingefær shot på morran, når resten av dagen drar med seg en haug kalorier. En annen ting er vel å bli enig med seg selv om det er behov for slanking. Å ja, det er helt klart fornuftig for noen å gjøre tiltak av helsemessige grunner, men hva med oss andre? Vi som maser med tanken på at sommeren står for døra, lette klær og tynne kropper. Jeg kommer aldri til nå det målet, som så mange andre somre. Og, det er blitt helt greit for meg. Den viktigste samtalen, tror jeg, er å bli enig med seg selv at livet er for kort til å streve etter å bli et “ideal”, når målet og da snakker jeg om meg, aldri vil bli nådd. I jobben min er kjøretøy et viktig element, bil kl B. I forskriften heter det at fører er pliktig å sørge for at bilen er i forskriftsmessig og forsvarlig stand. Det vil si at det kan være enkle feil på et kjøretøy, og det kan fortsatt brukes. Da er altså kjøretøyet i forsvarlig stand. Det står ingenting om at det skal til enhver tid være nylakkert og polert. Hvor vil jeg med dette da? Jo, jeg tenker at så lenge jeg og min kropp er i forsvarlig stand, og fungerer til mitt bruk er jeg innenfor «rammene». Hvorfor forandre på noe som virker. Å ta vare på og gjøre endringer eller små reparasjoner er nødvendig for et langt og godt liv. Det er altså sett fra mitt perspektiv, det gode liv. 

Jeg er god nok. 

Tromsø byr på en fantastisk dag i dag og jeg skal ut … nå 🥾🐾

Ha en knusefin mandag der du er ❤️

… vi hørs …

 

Takk for at du følger meg. Jeg setter stor pris på om du deler dersom du tror andre kan ha interesse.  Du finner meg også på Facebook der det ligger videosnutter fra turer. 

 

 

 

 

Kommer tilbake til den der hekta litt senere. 

Søndag og det er ingen ting å stesse med. Sove lenge og vente til sola kommer fram fra skydekke … det lovet nemlig yr i går. Bare noen minutter før 7 i morges gikk brannalarmen. Kensi har aldri hørt denne lyden,  “rykket” ut av soverommet, satte seg på gangen, kikket opp på det spetaklet som hylte i gangen … og ulte som en ulv. Det hjalp lite å ule til greia så vi måtte ut. Kom ut og kjente straks den brente lukte av pizza. Noen trengte litt mat på morran og sovnet fra hele greia … snakk om “godt stekt pizza” …  knurrrrrrr. Brannvesenet var raskt på plass, ingen kom til skade og etter et lite kvarter var vi inne igjen. God morgen ja … sove er komplett umulig så her startet vi tidlig. 

 

 

Lysløypa ble kjørt opp mens vi stod ute å ventet på å få gå inn etter “brannøvelsen”. Litt lett frokost og ut på tur. Det er helt greit å gå i lysløypa når den er kjørt opp, noe annet var stien vi bruker ta av. Her var vi tråkkemaskinen på egen hånd. Halve målet for dagen var unnagjort … ca 5000 skritt.

 

   

 

 

Turregimet er på plass og jeg er hekta.

Jeg har vært der før, formen var ekstremt god og jeg hadde overskudd til … det meste. Jeg skal la være å “skylde” på at jeg mistet turkompisen min … men litt sannhet er det nok i det. Jeg har vært flink å gå turer, og forsøkt å holde meg i samme gode form … nopp, funker dårlig. Det blir mindre struktur på turprogrammet, litt sånn når det passer, og som oftest en tur ca hver dag. Med hund var det minst to gode turer og kanskje et par “rusleturer” hver dag. Form … he he … både fysikken og rent størrelsesmessig var en helt annen. Jeg må bare gjøre noe. Så kom den gyldne muligheten til å ta tak igjen. Først hund, Kenis mor begynner å bli så stor at vi kan legge ut på litt lenger turer, i tillegg til at vi har litt kortere morgen og kveldsturer. Så kom utfordringen fra MS forbundet om å gå 60 km i April. Selvfølgelig blir jeg med på dette, og som mange andre har jeg startet … nå. Ingen grunn til å vente med å starte noe lurt. Så, jeg har satt meg som mål å gå minst 10 000 skritt daglig i starten. Null problem, det går litt av seg selv med hund i huset igjen. I dag hadde jeg en artig opplevelse. Når jeg kom hjem etter kveldsturen hadde jeg 9 994 skritt. Ærre mulig … og som jeg sa tidligere, jeg er hekta. Jeg tok et par turer frem og tilbake på stuegulvet og vips så hadde jeg 10 014 på telleren. Skal det være, så skal det være.

 

 

Nå takker jeg pent av og tasser i køya. Kommende arbeidsuke blir det trafikalt grunnkurs og noe kjøretimer, en fin uke med mye fri på dagen. Og da har jeg frøken fryd og en skritteller som venter utålmodig på meg 😋

God natt og sov godt ❤️

… vi hørs … 

 

 

Jonas Gahr Støre, det her blir bare komisk … og dumt. På et møte i dag fikk du noen ganske sterke meininger fra en deltaker på møtet. Saken dreier seg om ledelsen av partiet og samarbeidet med Senterpartiet, noe vedkommende misliker og satte ord på. Så går du opp på talerstolen hr statsminister og lirer av deg en så barnslig tilbakemelding at det ble komisk. Jeg fikk en morsom følelse av guttungen som blir feil anklaget og protesterer høylytt. Jeg ventet bare på at han skulle kaste seg ned, sparke i beina, slå i gulvet og skrike DUMMINGER …. morsomt bilde. Det er vel ganske fint for regjeringen at valget et stykke unna. Blir interessant å se om Støre & co kan få regjeringsskuta på nogen lunde rett kjøl før et stortingsvalg. Som ung AUFer var jeg patriot og kjempa for krav og alle skal med. Vi har fleipet litt med at det gjelder fortsatt … bare det at retningen er litt endret … på en måte – alle skal med NED. Nå er jeg altså betenkt og lurer på om skoleutdanna arbeiderpolitikere er det vi trenger? Hvor er «gutta på gølve”, arbeideren som vet hva en fysisk jobb er.  Gammeldags? Jo det er jeg helt klart, tenker at det det kan være problematisk å virkelig vite hva du snakket om uten å ha «kjent det på kroppen». Han kan sikkert gjøre en utmerket jobb … men da må noen riste litt i hele partiledelsen.

 

Dagen i dag har vært deilig slakk. Skulle på dugnad i dag, men jeg droppet det. Er trøtt og slapp, så jeg valgte å få til tur med pelsdotten. Er viktigere det.
Tok en tur på butikken, innom kafeen og hilste på onkel og tante som hadde tradisjonen tro lørdagskaffen sin der.

 

 

Når jeg kom hjem pakket jeg meg inn i varmt, vindtett tøy, snørte på gode sko og trasket vi i vei. Det det skikkelig ruskevær, vind og snøføyk. Havet slo mot fjæra og lager nydelig bilder. Jeg ganske enkelt storkoser meg og har en turvenn som er minst like glad i utelivet som meg. Hun(d) er helt perfekt for meg 🐾

Har lagt ut filmsnutter på Facebook

 

 

 

Jeg er godt i gang til  MS foreningens april utfordring. Det er lite problem for meg å få til 60 km i April, men jeg har nå lyst å gjøre litt mer ut av dette. Minst doble og kanskje mer. Det som er godt med dette for min del, er at jeg kommer i gang. Det har vært veldig “slakt” i det siste, og nå har jeg funnet motivasjon til å gjøre noe med det.

Lørdag kveld er blitt sen kveld, og nå skal jeg finne dyna.

Ha en riktig god natt ❤️

… vi hørs …

Tusen takk for at du følger meg. Om du tror andre kan ha interesse, setter jeg stor pris på om du deler 🕊 

 

 

Dagens aktivitet.

  

 

 

 

 

 

 

 

1. 

 

Gå 60 km i april med MS forbundet.

I april er det ut på tur for MS, jeg har tatt utfordringen om å gå 60 km i april. Målet er å få opp kunnskapen om MS og behovet for midler til forskning. Om du har lyst å lese litt mer om dette og være med å støtte finner du masse informasjon her   Setter stor pris på din støtte og jeg skal følge opp marsjen gjennom april med deg. Alle som melder seg på via MS foreningen har “egen innsamling” og håpet vårt er at det kommer penger inn som går til forskning.

Jeg kommer til å legge inn en liten “bolk” med turer og hvor langt jeg har gått hver dag. Motiverende for meg, og kanskje henger du deg på? det ville vært gøy. MS forskningen trenger all støtte den kan få. 

 

 

 

Jobben.

I dag har jeg vært veldig så produktiv … på jobben, nesten full dag. Tromsø Trafikkskolesenter er en flott arbeidsplass og jeg har akkurat den arbeidsmengde jeg trenger nå, godt å kunne holde et lavt tempo. I går så jeg på FB at Nordlys Trafikksenter i Alta er vedtatt nedlagt og har siste dag i mars. Skulle ønske det var en aprilsnarr, men 1 april er det slutt. Jeg ble utrolig godt tatt i mot og ivaretatt når jeg kom til Alta i november 2020, og følt at jeg har vært en del av gjengen fra dag en. Når det er sakt og med tanke på en proff arbeidsplass, flotte kollegaer, fine områder både for jobb og tur var det greit å flytte. Det var helt klart mitt ønske å flytte til Tromsø og slik det ble i Alta var det helt rett tid å gjøre det på. Det ble litt “tomt” å være alene i Alta, her i Tromsø har jeg familie og fått noen nye venner. Hund er også en medvirkende årsak i denne sammenheng.

 

I morgen braker det løs på den nye innendørs treningshallen til Tromsø Hundeklubb. Vi skal rive og fikse rommene slik at de blir brukelige for vårt formål. I Tromsø … ja … sikkert flere steder i Norge, er innendørs treningshall svært nyttig og vil gjøre treningsøktene veldig mye bedre, både for hund og fører. Gleder meg enorm til dette. 

 

 

 

Jeg har lagt ut litt mer videoer på min facebookside med dette bedårende dyret mitt, så har du lyst å sjekke det ut finner du det HER. 

 

Fredagkveld og helgestart.

Nå har jeg tatt kvedsturen med Kensi-mi, spist middag som ble laks, mango og pasta med sveet chilli saus, og nå skal jeg finne frem litt snop til The Voice. I går hadde jeg en sånn natt der ole lukke øye aldri besøkte meg. Komplett umulig å sovne. La litt kabal, hørte på musikk … men neeeeeeeeida. Hoppa i køya like før midnatt og halv tre var siste kikk på klokka. Opp kl 06.00 så nå kjennes det som om jeg har bomull mellom øra … eller er det bare helt tomt og et enste ekko 🥴

 

 

Ha en knusefin fredag kveld og god helg ❤️

… vi hørs … 

 

 

 

En sann venn, hørte alltid på meg når jeg sa noe, lo aldri, lyttet uten å avbryte eller “være bedre” enn meg. Barneskoltiden er den perioden jeg kjenner at det var godt å ha månen. Høres kanskje litt merkelig ut det her … tja … er vel det også. Som barn var jeg aldri helt “med” og i ettertid tror jeg min MS var grunnen allerede da. Jeg hang aldri helt med, ble sliten og bakket ut. Hadde alltid en unnskylding når det stod løping på planen, og har (beklager mamma) forfalsket et utall meldinger til læreren i gymmen. Ble ca hver gang valgt sist til gruppeaktiviteter siden jeg var så treg. Kjente også at skoledagene kunne være på nivå med fysisk ekstremsport. Om noen kunne gjort noe med dette … nei det er jeg ganske sikker på var umulig. Jeg forstod vel lite av det som skjedde, bare at jeg følte meg litt annerledes. Det var heller ingen som tenke i kronisk retning med et barn, ettersom symptomene var uklare. Månen, gikk aldri fra meg, fulgte meg fra dør til dør og vi hadde masse herlige samtaler. Joda, vi tar oss en prat fra tid til annen, når det blir litt tungt, da kommer den gode følelsen tilbake. Det fine med denne måne historien min er at trives godt i mørket, selv uten måneskinn, og har aldri vært redd for mørket. Det ble på en måte en venn, kunne være helt meg selv. Det var nok her jeg fant min selvstendighet og troen på jeg, på tross av oddsene, kommer til å greie det jeg vil. Ja, med noen unntak, sånn fysisk. Å gi opp er et uaktuelt alternativ.

 

 

Så, i dag måtte jeg gi opp ….næææ … måtte bare endre planen litt. Et strålende vær på formiddage og litt ut over dagen. Hadde et par timer på mårran så jeg var tidlig ferdig. Hørte “toppen” min rope, du vet den kl 10 toppen som jeg har vært på noen ganger. Vel hjemme var formen helt på bunn. Det er bare sånn som skjer av og til … og selvfølgelig i dag … sånn siste “godværsdag” på lenge … knurrrrrr 🤬 Ok, endring i planene, og husk mitt motto er; også korte turer er tur. Kensi og jeg labbet i vei den vanlige “lille” runden vår. Så fant jeg ut at jeg kunne stekke den litt ekstra … og vips så ble det 4.5 km 🥾 💪🏻 stolt. I morgen er det fri, jeg håper værmeldingen er feil og det er mulighet for litt opphold. Er sabla tungt å gå i nysnø OG motvind 😋 … livet med hund er ut, uansett vær 🐾

 

 

Nå er det ganske straks kvelden. Takk for at du følger meg, og om du tror at andre kan ha interesse av mine skriverier setter jeg pris på om du deler. 

 

God natt fra Tromsø ❤️

…vi hørs …