Avhengighet 

Hvem er jeg til å ha en mening om dette da? som daglig taster i vei på dataen min. Niklas Baarli forteller om avhengighet til mobiltefonen og jeg kjenner umiddelbart en ubehagelig følelse i kroppen. Ja, jeg er kanskje “mye” på det store internettet, men jeg er også mye laaaaangt vekk fra det samme internettet. Han sier i reportasjen at det gikk ut over forholdet, både med mannen og venner. Den ser jeg, og ser med egen øyne at mange er opptatt av både telefon og pc. Selv forsøke jeg å ha min tlf på lydløs mest mulig i samvær med andre. Er tilgjengelig hele dagen og liker å kunne bestemmer selv hvor lett det skal være. Om jeg nå benytter egentid til skriblerier og sjekk av X antall media må vel være greit. Jeg vil aldri la tlf eller data gå foran en god samtale og samvær med andre. Kjede meg? aldri … og jeg kan utmerket godt finne på å gjøre noe helt annet en å finne frem en skjerm. Det er alltid en fin tur som venter utendørs, og kanskje får jeg deg med på tur Med hund er det kun grad av klær som skal til for at det blir en god tur. 

Det paradoksale er at jeg vet at nettbrett og mobil er et mye brukt aktivitetstilbud til barn. Det vil si at vi lærer barna våre at å sette nesa i en skjerm er en god måte å aktivere seg selv. Så  forlanger vi at de skal ha en god samtale med oss … uten at vi har lært de hva det er? ærre mulig. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

En følelse av … 

skyt eller fakta … å hva er galt med skryt? tja, skryt er helt greit det så lenge det er på faktanivå … tenker jeg. Altså, jeg syns det er hyggelig og spennende å høre hva andre får til eller kan. Det er jo bare du som vet hva som er fakta i denne sammenheng, og da må du kunne fortelle om det. Så er det litt hvor mange ganger jeg trenger å høre dette. Og faktisk, litt hvordan dette blir lagt frem for allmenheten. I tillegg er det også måten det blir fortalt. Er det for at jeg skal føle meg mindreverdig? og vet du at jeg føler meg underlegen? Hvordan skal jeg fortelle at dette blir vanskelig for meg? Av og til kjenner jeg på et skikkelig tap når jeg stolt forteller noe jeg kan og/eller har fått til, så har andre noe veldig mye bedre, viktigere eller større. Jeg er også helt sikker på … tror jeg … at det er en smule uvitenhet som gjør dette. Det er litt vanskelig å være en god lytter i slike situasjoner … jeg håper allikevel at jeg klarer å være en aktiv og god lytter for deg … selv om mitt budskap druknet litt. 

MS

I dag kom nyheten, Vedum har MS. Han takker blant annet helsevesenet for svært god behandling, uten kostnad og hjelp i sin tunge situasjon. JEG HATER DENNE FIFFEN! Jeg står i legekø og vente på fastlege. I mellomtiden må jeg bruke legevakten som min fastlege, og er jeg heldig kommer jeg inn i løpet av kvelden. Har jeg riktig flaks får jeg kanskje hjelp med noe av det jeg trenger. Her snakker vi tid til pasienten. Denne “heldige” legen jeg får snakke med, vet ca NULL om meg, så hvordan skal denne da ta en god beslutning og gi meg riktig behandling? Jeg er blitt litt for god til å sammenligne meg med “andre”. Kan du så kan jeg og jeg vil så mye mer en nødvendig. 

Å få en diagnose setter livet i perspektiv, hva nå? hjelper medisinen? hvordan er utsiktene? hva kan jeg gjøre selv? Usikkerhet, det er for meg det aller værste med en sånn diagnose. Jeg vet ingenting om morgendagen. Så får ta en dag av gangen, sette overkommelige mål og være fornøyd med det jeg får til. Ja, det høres bra ut. Skritt for skritt.
I dag er det blitt en tur før jobb, så jobb og 3 km etter jobb. Jeg bruker litt tid på turene mine og liker helst å gå alene, da slipper jeg å henge etter og presse meg får å holde følge. Igjen er det følelsen av å feile på mestring … må bare ta tak å gjøre noe med denne følelsen tror jeg. En greie er kanskje å snakke med mine turvenner … god plan. 

God fredag kveld kjære du, ta godt vare på deg selv  

… vi hørs …  

Han fikk MS diagnosen og trodde livet var slutt, lærte seg å spille gitar på nytt og holder fortsatt på for fult 

Terje Lillegård Jensen alias Jonas Fjeld.