Lys i mørket 🌕

 

En sann venn, hørte alltid på meg når jeg sa noe, lo aldri, lyttet uten å avbryte eller “være bedre” enn meg. Barneskoltiden er den perioden jeg kjenner at det var godt å ha månen. Høres kanskje litt merkelig ut det her … tja … er vel det også. Som barn var jeg aldri helt “med” og i ettertid tror jeg min MS var grunnen allerede da. Jeg hang aldri helt med, ble sliten og bakket ut. Hadde alltid en unnskylding når det stod løping på planen, og har (beklager mamma) forfalsket et utall meldinger til læreren i gymmen. Ble ca hver gang valgt sist til gruppeaktiviteter siden jeg var så treg. Kjente også at skoledagene kunne være på nivå med fysisk ekstremsport. Om noen kunne gjort noe med dette … nei det er jeg ganske sikker på var umulig. Jeg forstod vel lite av det som skjedde, bare at jeg følte meg litt annerledes. Det var heller ingen som tenke i kronisk retning med et barn, ettersom symptomene var uklare. Månen, gikk aldri fra meg, fulgte meg fra dør til dør og vi hadde masse herlige samtaler. Joda, vi tar oss en prat fra tid til annen, når det blir litt tungt, da kommer den gode følelsen tilbake. Det fine med denne måne historien min er at trives godt i mørket, selv uten måneskinn, og har aldri vært redd for mørket. Det ble på en måte en venn, kunne være helt meg selv. Det var nok her jeg fant min selvstendighet og troen på jeg, på tross av oddsene, kommer til å greie det jeg vil. Ja, med noen unntak, sånn fysisk. Å gi opp er et uaktuelt alternativ.

 

 

Så, i dag måtte jeg gi opp ….næææ … måtte bare endre planen litt. Et strålende vær på formiddage og litt ut over dagen. Hadde et par timer på mårran så jeg var tidlig ferdig. Hørte “toppen” min rope, du vet den kl 10 toppen som jeg har vært på noen ganger. Vel hjemme var formen helt på bunn. Det er bare sånn som skjer av og til … og selvfølgelig i dag … sånn siste “godværsdag” på lenge … knurrrrrr 🤬 Ok, endring i planene, og husk mitt motto er; også korte turer er tur. Kensi og jeg labbet i vei den vanlige “lille” runden vår. Så fant jeg ut at jeg kunne stekke den litt ekstra … og vips så ble det 4.5 km 🥾 💪🏻 stolt. I morgen er det fri, jeg håper værmeldingen er feil og det er mulighet for litt opphold. Er sabla tungt å gå i nysnø OG motvind 😋 … livet med hund er ut, uansett vær 🐾

 

 

Nå er det ganske straks kvelden. Takk for at du følger meg, og om du tror at andre kan ha interesse av mine skriverier setter jeg pris på om du deler. 

 

God natt fra Tromsø ❤️

…vi hørs … 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg