FĂžrst og fremst mĂ„ jeg si at jeg har en fantastisk liten frĂžken som er mitt alt nĂ„r det kommer til hund. Kensi er en smart og aktiv frĂžken ⊠det har jeg hĂžrt er en dĂ„rlig kombinasjon, men vi fĂ„r det til Ă„ funke for oss. Hun er lĂŠrevillig og vil hele tiden fornĂžye meg ⊠og litt til. Kan bli hektisk og travel nĂ„r vi trener og hun lager av og til egne lĂžsninger pĂ„ problemene ⊠morsom Ă„ jobbe med. Â
Â
Det er nĂ„r disse minnene dukker opp pĂ„ Facebook at jeg kan kjenne denne litt god/vonde fĂžlelsen av savn. Jeg vet ogsĂ„ at det vil komme til gjenta seg hver gang jeg skaffer meg en ny hund, men mitt hus er bare en oppbevaringsboks for meg uten hund. Det blir et hjem, med hund đ„° Savn og det Ă„ kjenne pĂ„ det litt vonde, og uttrykke det, er noe vi ⊠jeg kanskje kan bli bedre pĂ„. Det er godt Ă„ snakke om den eller de en savner, og godt Ă„ kjenne litt pĂ„ fĂžlelsen av ubalanse. Det er nĂ„ en gang slik at det sikreste med livet er at det tar slutt. Nyte det vi har, gjĂžre som dyrene â lever her og nĂ„.Â
FB er sÄ grei at jeg fÄr disse varslene om alt som har skjedd for bÄde dager og Är siden.
Akkurat nÄ er det Pia-mi det dreier seg om. Hun var altsÄ en utrolig god og snill lita frÞken med sine helt merkelige nykker. Jeg har ofte lurt pÄ om hun viste hva hun betydde for meg. Vi hadde turer der vi bare gikk, turer vi ruslet, turer vi strevde oss igjennom og turer med gode lange pauser der vi delte eple mitt.
Det pussige var at om jeg stoppet og kikket litt, fotograferte eller bare hadde en pust i bakken var hun i nĂŠrheten, men uten Ă„ vĂŠre helt nĂŠr meg. Om jeg sĂ„ tok av sekken kom hun til meg, satte seg pent ned foran meg og stirret opp pĂ„ meg. Det stod liksom âeple?â i Ăžynene hennes.
Det er vel ingen i denne verden som vet mer en Pia fikk med seg om meg. Jeg hadde det gĂžy med henne, jeg kunne blir sĂ„ eitrende forb đ€Ź pĂ„ henne, jeg lo med henne, jeg grĂ„t med henne og jeg var der til hun tok sitt siste sukk. Det savnet er vel trolig det aller vĂŠrste jeg kan tenke meg.
Om jeg savner menneskene mine er de en telefon, en biltur eller flytur unna og jeg kan vÊre med de. Vi er sammen og hygger oss, prater og lÞser verdensproblemer. Det er et savn alle forstÄr, kan forholde seg til og sette pris pÄ ⊠men hunden ⊠eller katten, rotta, hamsteren, hesten ⊠som alltid lytter og bare er for deg ⊠det er en annen ting. SÄ er det gÞy med disse minnene ogsÄ.
Â
Den der hÄrballen jeg fikk nesten 10 Är med, var noe for seg selv. Jada, det sier alle om sine og da vet du hva jeg snakker om. Hun ble nappet og det gjorde jeg selv. Hun protestert litt ⊠men nÄr vi kom i gang, seig hun sammen og bare nÞt pleien.
Hun elsket Ä plukke bÊr selv, gjerne fra bÞtta mi. Det gikk i blÄbÊr, bjÞrnebÊr, bringebÊr og multer om vi fant det, sÄ var hun altsÄ svÊrt glad i eple. Jeg har vansker med Ä svelge epleskall sÄ det ble hennes i tillegg til skrotten. NÄr hun var ferdig med skrotten av eplet lÄ det alltid igjen steiner fra kjernen + stilken.
Morsom frĂžken, som mĂ„tte fĂ„ slippe sĂ„ alt for tidlig đ Gode minner som gjĂžr litt vondt ⊠og sĂ„nn mĂ„ det bli. NĂ„ skal Kensi og jeg trene litt slik at vi blir best mulig til utstilling fĂžrstkommende helg ⊠Ä det er noe jeg gleder meg litt avmĂ„lt til skal sies.Â
Ha en strĂ„lende mandag der du er â€ïž
⊠vi hĂžrs âŠÂ
Â
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan vĂŠre interessert, setter jeg pris pĂ„ om du deler đ Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar pĂ„ turene pĂ„Â Facebook og  Instagram
