La meg tenke đ€ Ja, selvfĂžlgelig đđ» nĂ„r det er gode minner som hentes frem. Jeg har et mĂ„l om Ă„ leve pĂ„ en sĂ„ god mĂ„te for meg selv og andre at jeg aldri trenger si jeg er lei meg for noe jeg har gjort eller sakt. Og skulle jeg âtrĂ„ feilâ skal jeg omgĂ„ende gjĂžre opp for meg. SĂ„ skjer âulykkerâ av og til ⊠jeg er bare et menneske og da mĂ„ det dessverre forventes. Jeg er i utgangspunktet et ja-menneske og forsĂžker Ă„ finne noe positivt i det som skjer rundt meg og kanskje vĂŠre det positive nĂ„r det er behov for det. For Ă„ planlegge fremover mĂ„ du alltid vite hva du har bak deg ⊠sier jeg til elvene nĂ„r vi Ăžver planlegging av kjĂžringen. Det gjelder ogsĂ„ i livet tenker jeg. Jeg samler pĂ„ gode minner, bruker erfaringer og tenker det er en god mĂ„te Ă„ âangripeâ livet mitt fremover.Â
NÄ som vÊr og vind herjer rundt husveggene og turene vÄre er hyppige og svÊrt korte, fant jeg etter siste turen i gÄr kveld frem noen bilder.
Alta ble mitt lille paradis i litt over to Ă„r. Det var en befrielse Ă„ komme âhjemâ âŠ. eller i alle fall nordover etter at jeg nesten hele livet mitt har bodd sĂžr for Dovre og like lenge lengtet nordover igjen. Det nĂŠrmeste jeg kom Ă„ kjenne pĂ„ âhjemmeâ var Ă„rene jeg hadde i Kristiansand. Helt ute i havgapet ⊠sjĂžen, himmelen, vinden og mĂ„kene đ¶ Jeg har lyst Ă„ fortelle litt fra denne perlen, neste sĂ„ langt sĂžr som du kommer. Jeg var bĂ„de full jobb og utenfor arbeidslivet som ufĂžr der nede. I Kristiansand fant jeg BlĂ„ kors ⊠jada, vet det finnes ca over hele landet. Den avdelingen i BlĂ„ kors jeg ble kjent med var Barnas Stasjon og her var jeg frivillig eller tidgiver som det heter i BlĂ„ kors.Â
Hva er sÄ Barnas Stasjon? Kort fortalt er det et tilbud til barnefamilier som har det vanskelig og sliter med Ä fÄ hverdagen til virke. Tilbudet er variert og tilpasset etter beste evne til hver enkelt familie. Det er veiledning for foreldre, varierende tilbud til barna, mÞdre grupper, fedre grupper, turer, besÞk pÄ forskjellige tilbud, middag samling og mye mer. Vil du lese mer finner du det her
Det jeg lĂŠrte som tidgiver, Ă„ vĂŠre pĂ„ Barnas stasjon, er enormt mye mer en jeg noen gang klarte Ă„ gi tilbake. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk vĂŠre med pĂ„ alle disse flotte mĂžtene med forskjellige mennesker. Mange har satt seg i hjerte mitt og jeg teker ofte pĂ„ alt det vi fikk til sammen. Jeg lĂŠrte at Ă„ vĂŠre et medmennesker er mer en Ă„ fysiske âtrĂ„ tilâ nĂ„r det er behov. Det kan like gjerne vĂŠre Ă„ bare gĂ„ en liten tur sammen, uten Ă„ snakke ⊠bare vĂŠre og kjenne pĂ„ felleskapet, tryggheten med Ă„ vĂŠre sammen. Et vennlig smil nĂ„r du kommer Ă„ hilser pĂ„, et glass saft eller en kaffe og kanskje er det middag vi har planer om. Det var helt herlig Ă„ se forventningen i ansiktet pĂ„ barna nĂ„r de stormet inn til middags samlingen â âHva skal vi ha til middag i dag?â og iveren i leken nĂ„r vi var ferdig med middagen. Hjelpsomheten i barn som av og til ble misforstĂ„tt i sin iver, og ting og tang gikk litt over styr. Ă jada, jeg savner akkurat disse herlige mĂžtene som vi fikk hver eneste gang jeg var der. Jeg har en stund gĂ„tt Ă„ fundert litt pĂ„ om akkurat dette konseptet kan vĂŠre noe for byen min, TromsĂž. Tror jeg mĂ„ gjĂžre litt med den saken, for at tilbud ville bli godt mottatt og vĂŠre nyttig her som i Kristiansand er jeg hellig overbevist om ⊠tja âŠ. noe Ă„ tenke pĂ„.
Â
Â
Tur i skog og mark.
Jeg hadde ogsĂ„ mange fine turer med hundegruppe bĂ„de i nĂŠrmiljĂžet og litt utenfor kjente stier. #livetmedhund er vel trolig det mest brukte hashtaget i min Instagram. Det er noe med Ă„ ha en lite firbeint tukompis som sĂžrger for at all slags klĂŠr og gode sko blir brukt. Pia â mi kom til meg nĂ„r hun var 6 mnd og vi hadde drĂžye 8 Ă„r sammen. Hun fikk kreft og det var ingen garantier for at dette ville bli bra etter en eller flere operasjoner. Jeg bestemte meg etter mange samtaler med vetrinĂŠren, at hun skulle fĂ„ slippe. Det er trolig DEN vĂŠrste dagen i mitt liv.
Â
Ă flytte rundt om i landet er blitt en âlivsstilâ for meg, ser det ut til ⊠og hun var med pĂ„ alt. Like blid og fornĂžyd đŸ Som nevnt ble det tur bĂ„de hĂžyt og lavt, pĂ„ egen hĂ„nd og samme med turvenner. En periode i livet mitt var dagen sĂ„ strukturert som det er mulig Ă„ fĂ„ det. VĂ„kent rundt 7, Pia-mi kom Ă„ vekte meg, spiste frokost, pĂ„ med turtĂžy og ut pĂ„ tur. Da ble altsĂ„  âarbeidsdagenâ min Ă„ vĂŠre ut pĂ„ tur. Etter middag var det som oftest ut med venner pĂ„ tur, fĂžr vi tok kvelden. HĂžres kanskje kjedelig ut  ⊠og det er vel livet i perioder, men jĂžsses som jeg koste meg. Etter to Ă„r ble det ny liten pelskling, og det er noe av det lureste jeg har gjort.Â
Â
Skulle gitt ganske mye for Ă„ ta opp igjen den rutinen. Joooooda, trives i jobben og koser meg nĂ„ som jeg endelig er i 9000 byen min, med elver og kjĂžring ⊠men gi meg muligheten og det blir en heftig reiseblogg med fokus pĂ„ fremkommelighet for âfunkiserâ. Skulle veldig gjerne laget nettopp det, dra rundt og finne gode turer og fritidstilbud for funksjonshindrede. Viser at det er mulig Ă„ lever et fritt og kreativt liv i naturen, uansett hvordan âformenâ er. Lage en turbok ⊠kanskje đ€ tips og gode rĂ„d âŠÂ
Tidlig tirsdag morgen er blitt tidlig formiddag og nÄ skal jeg ⊠kle pÄ meg og ut pÄ tur. Lille bÞlla trenger Ä stekke pÄ beina.
Ha en deilig tirsdag og kos deg masse.
⊠vi hĂžrs âŠ
Â
