Er ingen royalist … men det er noe med kongen vår.

Han er nå en av oss, en av folket, så når jeg fulgte sendingen på tv fra Oslo, er det med ærbødighet og respekt. De gjør en sabla god jobb der de står. Om kongehuset bør være en fortsettende greie hos oss er en annen diskusjon … tar den en annen gang. Han er nå en sabla tøff fyr han kongen. Sykemeldt for en infeksjon og rett fra sykehus til slottsbalkongen … og vi vet alle hvor lenge en 17 maifeiring holder på. De var nå riktig så heldig med været i dag, herlig for alle som møtte frem både i tog og som tilskuer. 

Tilskuer ja … det har jeg også vær. Stått på slottsplassen og kikket opp på kongefamilen vinke. I 1989 stode jeg der, og plutselig LÅ jeg der. Verden tok en merkelig sving og klask der lå jeg kledd i finstasen, flat ut på bakken. Nå er det fult opp med helsepersonell der, så det bar inn i et Røde Kors telt der jeg fikk sitte og komme til hektene igjen. Lite pause og det bar det ut i mengden igjen, for var vi på Slottsplassen skulle vi se tog. Ferdig snakka. I etterkant var jeg hos lege mannen og ble etter en liten stund langt inn på Lillehammer sykehus for en utredning. Det var en uke med teste og prøver, om og om igjen. Sjekk og sjekk en gang til. Tok to ryggmargsprøver, og den gangen måtte jeg ligge STILLE i TO timer etter at prøver var tatt. Etter en uke fikk jeg et møte med nevrologen som kunne fortelle at summen av prøvene viste at det måtte være MS. Jeg var altså så glad for å få et navn på dette som bodde i kroppen min, uten at jeg forstod hva det var. Jeg var litt syk bare … jeg som hadde en oppfattelse av at jeg både var lat, dårlig trent, treg og relativt dum på skolen. Alt hadde på en måte en grunn og lettelsen var stor … en stund. Jeg landet fort på bakken igjen og plutselig gikk alvoret opp for meg. En lang historie kort. Jeg har funnet gode løsninger for meg, slik at livet kommer litt mindre i veien for meg og det jeg vil. Jeg har hatt og har gode mennesker rundt meg som sørger for at livet er helt topp med min kropp. Forståelse og tid er det absolutt viktigste for meg.

Våren små gleder 🤗

Ut å gå i tog(et vårt) 😄

 

I dag har vi … jeg overgått meg selv og hatt litt mye troen på engen fysikk, men det gikk bra.

Første tur var bare en slakk tur litt boret i gata og tilbake. Så labbet vi midt på dagenturen et godt stykke lenger og vi hadde værgudene på vår side. På ettermiddagen tok vi turen litt forbi Ersfjord og på “toppen vår”. Brukte ca like langt tid tur retur og havnet på snaue to timer. Vind og til/fra med regn, så det ble en kort stopp på toppen. Det obligatoriske bildet selvfølgelig. Når vi var nede ved bilen igjen var jeg søkkvåt og sjeleglad for ullgenseren som lå i bilen å ventet.

 

 

Nå tar jeg kvelden og sier god natt ❤️

… vi hørs … 

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og  Instagram

Gratulerer med dagen 🇳🇴

Barnas dag, vår dag, en viktig dag. Å feire friheten er trolig den viktigste dagen i løpet av hele året. Hvem er vi og hvor var vi uten friheten?

Takk, alle som gikk lenger en langt for å få frigjøre landet og folket i vårt lille land ❤️

Hvert år kommer spørsmålet opp igen om bunad og hva som er “lov” i den sammenheng. Og like sikkert er spørsmålet om flagg. Jeg er ingen ekspert på emnet, men tenker at om noen vil være med å feire setter jeg stor pris på det. Bunad? Festdrakt? Stakk?Dress? Kjole? …

Hva er forskjellen på festdrakt, bunad og stakk?

Skilnaden på folkedrakter og bunader ligg mellom anna i bruken.Folkedrakten var brukeren sitt vanlige klede med gradering fra høytid til hverdagsgleder. Bunaden er derimot en drakt som kommer i tillegg til brukerene sine vanlige klær. 

Mitt antrekk for dagen kunne fort blitt en festdrakt. Det jeg tenker er viktig for meg er tilknytting til bunaden/drakten og opphavet. Hva vet vi om bunaden eller festdrakten vi bærer? og hva er tilknytningen til plagget? Jeg er fra Tromsø, så når jeg skulle velge bunad kikket jeg på både Tromsø og Trøndelag. Min kjære mormor var fra Åfjorden i nord Trøndelag, så jeg har røtter den veien også. Valget stod mellom bunad, festdrakt eller stakk. Nå er jeg født i Tromsø så jeg hadde lyst å ha noe som var herfra. Det er litt stygt å si at den er stygg … men i mine øyne er har jeg lite lyst å bære bunaden som er fra byen/fylket.

Valget ble Tromsø festdrakt.

 

Tromsø festdrakt er designet av Emilie Amanda Eilertsen og ble mønsterbeskyttet i 1984. Ønsket for festdrakten var å gi Tromsøværingen en egen drakt med lokal forankring. Inspirasjonen til broderiene er hentet fra lokal flora, det være seg Tromsøpalmen, blåklokker, markblomster, løvetann og prestekrager. Den ishavsblåe fargen er hentet fra Tromsøs Byvåpen.

En Tromsø Festdrakt er ikke bare en Tromsø Festdrakt. Det finnes like mange historier om Tromsø Festdrakt som det finnes Tromsø Festdrakter. Din historie begynner den dagen du bestemmer deg. Vi syr alle Tromsø Festdrakter våre for hånd og med hjerte i vår lokale systue i Tromsø. Du kan bestille din Tromsø Festdrakt hos alle Norsk Flid butikkene i landet.

 

Det følger så mange spørsmål med bunad og hva er “lov”? sløyfe, solbriler, paraply og er det lov bruke joggesko når det blir langt å gå? Å det tror jeg vi tar en annen gang 😁

Vår dag i dag blir stille og skal brukes i hundens navn. Vi fikk en forsmak på korpsmusikk i går ettermiddag når skolekorpset passerte, så da er vi ferdig med det for i år. Vi skal ha oss en lang god frokost, kikke litt på TV og når været letter litt skal vi ta oss en lang god tur ut. Jeg har lite lyst å dra Kensi med ut i det som kan oppleves som stress for henne. Hun blir veldig fort forvirra og stressa av “mye” og det er grunne til at vi tar det helt stille. 

Om du nå har bunad, festdrakt eller stakk eller gode sko som skal på tur, håper jeg du får en riktig fin feiring i dag 🇳🇴

… vi hørs … 

 

 

Kl 05.25 kom sommeren til Tromsø 👏🏻

Jeg har gruet meg litt til denne dagen. Nå skal jeg testes igjen snart og det er skummelt. Først litt kjøring på kjøreskolen, møtte opp med friskt mot kl 10 og krabbet opp i den stoooore lastebilen. Litt info her og tilkobling av henger så bar der av sted. Det gikk overraskende bra, kjøring helt ok … så var det ryggingen da … knurr … den hengere er bare helt umulig å ha med å gjøre. Rygge 90 grader rundt hjørne er null problem, både høyre og venstre … så rett opp og det var der gikk til h🤬 Den hengeren var bare helt uregjerlig. Får håpe det hjelper mer en pause så blir det ny time neste mandag. Det går med stormskritt mot evalueringstimen på vegvesenet og jeg kjenner at prestasjons nervene bygger seg opp fra ca helene og oppover. Dette blitt litt mer spennende en hva jeg syns er gøy. 

 

 

Kensi og jeg tok oss en tur ut til bukta igjen i dag. Jeg bestemte meg for å ha god tid i dag. Vi ruslet litt, stoppet, kikket på forbipasserende og brukte mye tid til å “se”. Hun blir svært stresset når det blir for mye rundt henne. Jager seg opp og er svært vanskelig å få kontakt med. Håper dette kan være med på å hjelpe henne til en roligere oppførsel i lignede situasjoner. Så er tanken min at hun til slutt blir vant til andre hunder og gir litt mer blaffen i dem. 

 

 

Det var et helt vanvittig fint vær i dag, varmt og sol, så vi hadde oss en herlig ettermiddag på tur. 

 

 

God natt ❤️

.. vi hørs … 

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og  Instagram

 

https://youtu.be/Al7yvJ7AmSw

Min stemme?

Det er mange hendelser, småting som har samlet seg i det siste. Jeg har fundert mye på hvem er jeg? hvor er jeg på tur? plan, finnes det? Jeg møter folk som har helt klarer planer og strategier for hvordan komme dit og jeg er rett og slett misunnelig … på en måte. Hvorfor har jeg ingen plan i livet mitt? eller har jeg det? Som kroniker er det vanskelig å legge helt klarer planer syns jeg. For mitt liv er bevegelse, gå på turer. Det er i perioder helt utelukket og følelsen av nederlag står helt forrest i panna mi. Det er kanskje da jeg har mest lyst å brøle. Hjelper det? neppe, har aldri forsøkt det … det er en helt klar måte å bruke min stemme på. Nei, det funker helt greit, helt uten plan. Jeg vet fortsatt lite om hva jeg skal bli når jeg blir stor … Jo, jeg har en plan. Holde armer og bein i bevegelse, holde hode opp og beina ned, nyte tilværelsen som medarbeider og kollega. Jobbe akkurat passe mye og ha litt mer fri.

Lørdag, fri og greit vær. Ut på tur og målet i dag var Kystradaren på Hillesøy, eller Hillesøytoppen som den blir kalt. En rett opp tur med tau langs hele turen. Det var litt vind i dag så det ble ganske raskt retrett tilbake til bilen.

 



Møtte en gjeng på toppen som kom fra Skottland for å finne topper i Norge de kunne bestige … freskt satsa med shorts og joggiser 🤔 Jeg bare måtte fortelle om Håkøya og at det er her ideen til Ishavskatedralen er hentet 👍🏻

 

 

Nå har Norge med Alessandra vært på senen og jeg håper på en god plassering – hun er bare rå 👏🏻

 

Ha en musikalsk aften 🎶 og god natt ❤️

 

… vi hørs …

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og  Instagram

 

Hoppe over en dag er … skummelt

 

Ja og det ble i går. Det var full rulle fra tidlig morgen … punktert og helt tom på kvelden. Da er det bare køya som duger, og det virka. Mulig det er fredagen som hjelper til å holde “motet” oppe i dag. Det er helt greit å se fri de neste to dagene.

 

I går ble det først noe timer på jobb, så rakk jeg innom gjenvinninga for å lever litt småtterier som jeg håper andre kan få nytte av. Papp og papir ble levert i rette konteinere. Det var overraskende mange i kø, sånn midt på dagen, og mange med “garasje opprydding” på hengeren. Nå er rydding og vårrengjøringen i gang.

 

 

På dagen i går var jeg i et møte med et fantastisk menneske som brenner for sin sak. Det er snakk om å etablere et frivillig tilbud for barn / ungdom innen psykisk helse. Det skal være et kombinert aktivitetstilbud og tilbud om samtaler for de som ønsker, uten at det skal bli en ny ungdomsklubb. Nå søker det etter frivillige som skal være med å bidra og gjøre dette til et godt sted å være, der mange vil bruke tilbudet. Det er etablert i Danmark og nå skal det tilpasses til norske forhold uten at det blir veldig forskjell. Her i Tromsø er det flere gode tilbud til gruppen, men det er et behov for et sted der de som føler seg “utenfor” kan møte andre i samme situasjon. Planen er er å ha tilbud om samtaler og aktiverer som går i hverandre, og nettverksbygging er på måte målet. Det er planlagt oppstart i slutten av august om det går etter planen. Lover å komme tilbake med mer når jeg får mer info.

Vi møttes på en helt vidunderlig kafe ned i byen. Har du tid når du er i Tromsø er det vel verdt å ta turen innom Smørtorget, den lille kafen ligger vegg i vegg med apoteket.

Et lite glimt fra kafeen, nydelig innredet syns jeg vintage / brukt inspirert 🙏🏻

 

 

I dag måtte jeg innom å kikke litt på bloggen til Frodith 👍🏻 JEG LIKER SKRYTEPAVER JEG!!!

Jeg digger skrytepaver jeg og. Hvem andre en meg kan fortelle denne hele og fulle sannhet, om mine prestasjoner og det jeg vet. Mange har nok mye å si om det, og jeg takker og heier på alle som ser min vei. Jeg kjenner meg stort sett igjen og nikker ofte anerkjennende på hodet, og noen ganger kjenner jeg på en smule overraskelse. Er det meg? Jeg mottar med takk og skal gjøre mitt beste for oppfylle. Jeg opplever også at jeg som oftes holder igjen. Hvor mye kan … eller bør jeg si om meg? Når får de som mottar nok? Jeg, som mange andre er vel litt for opptatt av å bli likt. Det skal styrke til for å være ærlig av og til, så får jeg nesten bare ta det som det kommer. Det jeg vet, og det er egen erfaring … Å fortelle noe, dele kanskje noe vanskelig eller noe jeg er stolt av … så blir det mottatt med en enda bedre versjon av noe som ligner. Du vet, når noen sier ” … ja det er enset som det jeg opplevde …” og jeg sitter igjen med en tom følelse … er det for å overgå meg … eller er det viktig å skryte av det som er enda bedre. Jo, jeg vil gjerne feier med deg, men la meg nå få ha min litt “topp” i fred en liten stund. Jeg er så stolt av det jeg klarer og vi veldig at det skal være godt nok … det er jo det for meg. Det er litt vanskelig det her …  

 

 

Det er alltid tid til tur med litt frøken fryd, et skikkelig godt pusterom i hverdagen. MÅ bare koble ut og være til stede med henne når vi er ute. Hun trenger en trygg leder og jeg må bli den lederen for henne … øve øve øve. 

 

Ønsker deg en fredelig og god kveld ❤️

.. vi hørs … 

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og  Instagram

 

Har jeg nå “lyst” å jobbe da?

Jo, jeg har det. Skulle bare ønske resten av skrotten var enig. Hvorfor det? Når hode sier ja, og alt er tungt, du vet, etter en bratt bakke med bakglatte ski og du skal henge med de andre … den følelsen. Kalles Fatuige og den har “tatt” meg i det siste. Kommer meg ut på tur med frøkna mi, mest fordi jeg må. Så er det godt å rusle litt, kjenner at det gir energi. Når jeg kan rusle alene er det helt perfekt. Som ofres blir det mye lenger en jeg planlegger, er nettopp det geniale med å “droppe” plan om lang tur. Blir aldri skuffet, bare positivt overrasket over hvor utrolig godt det gjør. Så finner jeg masse energi bevegelse på mine premisser. Nå er jeg svært heldig med turkompisene mine for … enter er vi ca like “slapp og treg”, eller så møter jeg forståelse og omsorg. Jeg hater å henge etter, og overdriver ekstremt for å klare å holde følge av og til. Det er kjedelig å måtte si fra når det butter, det er nok noe jeg kan bli bedre på.

 

 

Ja, den jobben ja. Jeg har en utrolig spennende jobb og trives godt. Det er både morsomt og takknemlig å få være med på en så spesiell reise som et førerkort er for mange. Vi løser problemer, fjerner utfordringer og til slutt sitter jeg igjen med … ingenting … eller jo, jeg er utrolig stolt av hver og en som drar ut fra skolen. Nå skal de ut i verden med sin ny-ervervede tillatelse til øvelseskjøring på egen hånd.

Jeg kan styre dagene mine akkurat som jeg vil, det er ingen pålegg om hverken antall timer eller elever. Så hva har jeg å klage på da … klage … er vel mer konstantere fakta. Jeg har MS, er snart 60 og har lyst å bruke det jeg har av energi på meg, mine, turer og kose meg med det. Nå er det absolutt ingenting av dette som betaler regningene mine, og da er jobben god å ha. Da er saken klar … lyst eller ei … i morgen er det en ny dag på jobb. Selv om jeg høres litt lei ut nå … så gleder jeg meg til nye utfordringer i morgen … men det er i morgen.

 

 

Tenker jeg hopper i … ja du syns du er meg hoppe 👩🏻‍🦽 … nuvel, tenker jeg rusler bort å tar på meg turbukse og kommer ut med Kensi, som forøvrig er over hele macen akkurt nå. Tror hun er klar for tur ut. Gjør som jeg har gjort i det siste, tar i utgangspunktet en runde rundt huset, så får jeg se hvor beina bærer og skrittellere stopper.

Ha en riktig god onsdags ettermiddag ❤️

… vi hørs …

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og  Instagram

En dag fyldt med godt … uten sukker.

 

Om alle dager har noe ved seg, så er det også noen som har det helt spesielle … det lille ekstra. Har hatt en riktig så trivelig dag på jobb i dag. Spennende utfordringer som av og til må få spennende måter å løses på. Det er nettopp dette som gjør trafikklærer jobben til veldig spennende. To dager er aldri like, og det er perfekt.

 

Bildene er fra Skulsfjord ca 2 mil fra Tromsø.

 

Etter jobben var det full fart hjem, min lille turbo har da vært alene hjemme og jeg har en liten tanke dårlig samvittighet. Joda, fikk seg en lite time på tur og har lest aviser, sett ukeblad og gjort det som skal gjøres på en morgentur, så hun klarer seg helt fint … men allikevel … må fort hjem og ut 🏃🏻‍♀️ Hun er smal i øyene og har en kropp som en geleklomp når jeg kommer inn døra. Lykkelig og når kroppen “våker” er det hopp og sprett … skikkelig godt å komme hjem til Lykkeliten. Først en snartur utenfor så hun får lette på trykket, deretter inn igjen så mor får på seg tur tøy. Å så bar det i vei. Hadde bare lyst å rusle en tur i dag så jeg hadde ingen plan om noe spesiell runde. I retning bukta var planen og det endte med en tur på drøye 6 km, sydspissen rundt og tilbake langs gang/sykkelveien. Nå tror jeg at jeg har funnet nøkkelen til passerings problematikken vi fort kan oppleve. Jeg tok med favoritt leken hennes og når jeg mistet kontakten med henne i møtesituasjonene tok jeg den frem og distraherte henne med den. Det funka, hun leke seg forbi de fleste firbeinte møtene, så dette må jeg bare fortsette med. I tillegg skal jeg fortsette å være med på utstillings trening, der må hun bevege seg sammen med meg forbi de andre hundene som sitter … mer eller mindre 🤭 …  å ser på 😆 Så må hun se på de andre fyke forbi. 

 

 

 

Noen ganger lurer jeg litt på denne skapingen jeg har med i bånd. I vinter hoppet hun glatt opp metern og vel så det til toppen av brøytekantene … men lure seg ned 50 cm på fjellet … de ær fali de 🥴 Mye rart som foregår i det lille hodet der er jeg redd 🤭

 

 

I dag har jeg tenkt å plante meg foran TV å se hvordan vi gjøre det i MGP. Jeg er veldig spent på både Norge og Sveriges bidrag. Heier litt på begge … åsså æ såm e så lite interessert i MGP … e blitt gammen trur æ 🥴 Melodi grand prix liksom … ærre mulig 🤔

 

 

Ha en musikalsk aften og god natt ❤️

… vi hørs …

 

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og  Instagram

Lykke til Norge 

Vi er fri, og mitt eneste ønske er at Ukraina får friheten sin.

Gratulerer med dagen kjære Norge 🇳🇴 Jeg har et håp og et inderlig ønske om at det skal forbli fred i vårt land, OG at freden skal være smittsomt og vanedannende.

Det er grusomt at Ukraina fortsatt er i krig og at det virker som et smått uoppnåelig mål at det skal bli fred. Jeg er en fredelig og vennlig dame som har alles vel og ve som mitt høyeste ønske ….men jeg kan lite med styret i Russland og selveste Putin. Det ville være en svært god nyhet om han plutselig falt om. Vil denne krigen ta slutt før han er slutt? Vil noen kunne nå inn til denne blokkerte hjernen? Kan han noen gang erkjenne et tap? for den eneste rettferdige og mulige løsnigen må være at Ukraina igjen blir et fritt og uavhengig land. 

For et par kvelder siden … nja det var mer natta når jeg var ute å tuslet en tur med Kensi. Det selskapet vi fikk med oss skal du lete lenge etter. Den fullmånen var magisk stor og rød. Det kalles blodmåne og skyldes at fullmåne står lavt over horisonten og den ser større ut en vanlig. Dette er et synsbedrag for månen er ganske enkelt like stor hele tiden. Vakkert er det og jeg må huske å ta med kamera når fullmånen viser seg.

 

 

Jeg la ut bildet på FB siden Troms i bilder og har fått mange reaksjoner på det. En dame, bosatt i Kragerø sier “Tror det er sammen månen som her” og la ut et bilde av den … ja nettopp … samme store fine månen.  Jeg har mange ganger funnet litt trøst når jeg vet vi ser opp på samme måne, noe vi alltid vil ha felles … uansett hvor jeg befinner meg. Så blir avstanden litt kortere og jeg opplever at veien blir «litt» lettere.

Mandag 

En fantastisk dag i dag … jeg har fått sommerdekk på skolebilen … ja og min fikk sommertøfler i går. Det er helt fantastisk å bytte, det blir behageligere og vesentlig mindre støy. Det ser ut til at vi skal ligge på litt over null og da blir nedbøren regn. Helt greit og takk for det.

Etter jobb har vi tatt det med ro og ladet opp til kveldsturen … som om min lille øyensten trenger lading? NOT! Hun er innom gulvet med hode i 3-5 sekunder og er klar for ny runde full fart. Slitsomt med “ungdom” i huset 🥴 Måtte en liten tur på butikken og Frk copilot var med.

Hun sitter med stram nakke og passer på alt som beveger seg langs veien. Hun så en hund komme mot oss på gangveien, som hoppet og spratt, en valp som lekte med en kvist. Den var så spennende at hun i sin iver over å komme ut å hilse på falt ned fra sete og på gulvet foran sete. Det var nå jeg skulle hatt et kamera og filmet dette. Ja jeg lo hjertelig. 

 

 

Har spist laks og pasta i dag, var “fysen” på noe godt og fant fram litt frukt og bær. DA må det fløte til, og det manglet i kjøleskapet … altså; butikk tur. 

 

Nå er det klart for en god lang tur med hund. Trenger å stekke på beina og hun trenger å “slite” seg ut før kvelden.

Ha en fredlig mandag ettermiddag og kveld ❤️

… vi hørs … 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og  Instagram

Fikset bil 🤞🏼 kanskje

 

Tur i godt vær i går, Prestvannet rundt.

Turen hjemmefra, rundt Prestvannet og hjem igjen tar ca 1,5 time og er ca 7 km. I går var det svært variert føre fra barmark, gjørme, sørpe/slush til snødekt sti / vei. Prestvannet landskapsvernområde har et rikt dyreliv. Noen av fugleartene som finnes her er smålom, stokkand, hettemåke, fiskemåke og mange fler. NÅ er det et yrende liv med skvaldring fra de forskjellige fuglene langs hele veien. Kenis syns det er spennende og kunne svært gjerne sett litt nærmere på disse skapningene. Blir travelt i et lite hundehode 🤫

 

 

Det er svært godt tilrettelagt turveier og stier.På turen er det plassert ut benker og laget rasteplasser med jevne mellomrom rundt hele vannet. Det er fantastisk når naturen legger til rette for både hund og mor. Kensi er en reser etter sne, kan hun så koser hun seg på snødekt underlag. Jeg trives mindre godt på det der løse og slapsete greiene så jeg holder meg til barmark der jeg kan. Her var det noe for oss begge 😆

 

 

I går kveld hadde vi en fantastisk solnedgang før skydekket kom over oss. Det var noen varmegrader og vindstille, helt nydelig å gå tur.

 

 

Nå er det snart bart og godt å gå på de fleste stier, men skiløypene rundt om har enda mye tungt slush. Dette blir frest bort dersom det er noe igjen når det nærmer seg 1 mai, da er løypenettet stengt. Må si at det gleder jeg meg til, for det er masse fine turer som akkurat nå er utilgjengelig for en fotturist som meg 😊

 

 

 

Ja, hva skal man si?

Tv 2 Nyhetskanalen står ofte å surre når jeg er hjemme. I dag ble jeg sittende å se Ærlig Talt med Yvonne Fondenes der hun sprør Støre om Arbeiderpartiet er i krise, HER kan du se. Det er legitimt og alle rundt partiet ser at noe MÅ gjøres. Han får spørsmål og svarer sånn passe tenker jeg. Innøvde og akkurat nok for å fornøye. Hun vil veldig gjerne få litt andre svar og spør, som en dyktig intervjuer, slik at han må svare med egne ord. Innøvde fraser nytter lite her og det er knallbra. Måten å spørre på er god og hun setter emnene på spissen og krever svar. Jeg blir litt overrasket når hun på en måte spør og har bestemt seg for hvilket svar hun vil ha. Syns hun famler litt når “rett svar” uteblir. Hun spør Støre om han er rett statsministerkandidat dersom tallene er like lave når det går mot valg neste gang. Han svarer at han har nok med å fylle dagene med jobben han er satt til og det spørsmålet er uaktuelt på det nåværende tidspunkt. Hun spør direkte om han har vurdert å la andre ta over “hvis” partiet ligger lavt. Han svare gjentatte ganger “det spekulerer jeg ikke på” Hun spør direkte “har du ikke tenkt på det” Han svare kontant NEI og det blir en lang stillhet i studioet. Så spør hun “kan du tenke deg et senario ved neste valg der du lar Tonje Brenna ta over” Det er nå jeg blir veldig usikker på om jeg syns dette var så Ærlig Talt som programleder vil ha det. Hun jager “sitt svar” og får det motsatte. Er dette god journalistikk? Hun får alt annet en forventet svar, og forstår at hun har labba inn en blindvei … og kjemper litt til for å lage en ny vei mens hun går. Dette har jeg opplevd flere ganger med denne journalisten og mister litt respekten for henne. Jo, hun gjør som oftest en strålene jobb og får folk i tale, men er et stykke fra å være så “tøff” som det ser ut til at hun vil fremstå på reklamen. Hun vil at de hun intervjuer skal snakke sant … jeg er redd hun er litt forutinntatt når hun forventer svar.

Hvor mye av egne forventninger kan en reporter legge i spørsmålet for å få “ønsket” svar?

 

Billa mi lider og det har hun gjort lenge. I dag fikk vi hjelp med problemet. Det er en lekkasje slik at kjøleveske siver inn olja. Svært uheldig for en bil som skal smøres med bare olje. Vidundermidlet skal direkte inn i kjøleveske systemet, altså rett inn i radiatoren. Nå er det jeg ønsker meg en god gammel Volvo (for eksempel) der jeg kan skru opp lokket på radiatoren (der varmtvannet spruter opp i Donal blandene). På min vidunderlige “plasthaug” må selvfølgelig hele fronten av før noe som ligner radiator blir avdekket. OK, hva med å tømme ekspansjontanken (en behover der kjølevæske fylles på) og fylle på den “tettevæska”. Hvordan få opp den kjølevæske i den tanken … hevert … ok … ja det har jeg jo … nei. Hvordan løse det da … lage en slags innretning som kan suge opp kjølevæske … hmmm … og plutselig hadde jeg svaret. Kjenner at jeg skulle hatt en pris for den der altså … å ja det finnes noe som fungerer på den måten alt … Shitt det var dumt, kunne blitt millio-nesten-nær nå He he he 😂

 

 

Ha en fredlig og god søndag ettermiddag og kveld ❤️

… vi hørs … 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og  Instagram

 

DEN følelsen 🏆


Jeg har ofte samtaler med guttungen når han eller jeg er ute å kjører. Snakker om alt og ingenting, ler og løser problemer av alle slag. Vi løser ofte verdensproblemer uten at det sette spor noe sted. Kristian har siden han var 20 drømt om å bli lastebilsjåfør. Kjøre vogntog og være på farten langs landeveien. En lang og krevende vei i nav systemet gav etter 12 års diskusjon resultat og nå er han der. I den sammenheng har det vist seg at vi gjorde et svært lurt trekk å be om å få alt skriftlig i dialogen. Vi bad til enhver tid om referat av samtaler og møter. To grunner til dette. For det første er det viktig for en ADHD å ha ting skriftlig, for å kunne forstå og finne frem avtalen ved behov. Det er så stor utskiftning i systemet at det er viktig at ALT står skrevet, så ingenting “blir borte” med nye saksbehandlere. Det viste seg å være veldig nyttig noen ganger når saksbehandler kom med urimelige og uriktige påstander. Han har brukt tid på teorien og mot slutten mente nav at nå hadde han brukt opp midler og tiden det var “tenkt” at det skulle ta. DA var det greit å finne frem avtalen som sa at han skulle følges opp til han var ferdig med førerkort kl CD. Hans drøm er blitt virkelighet og han har gjort det selv. Jeg er så stolt og glad. Fredag hadde vi en trivelig prat når han var på tur og da fikk mammahjertet ekstra slag av glede. Han har hatt mye “lokal kjøring”. Drømmen er å rulle av sted på lenger turer, og nå har han vært på noe av disse turene. Så sa han; I dag fikk jeg den følelsen … du vet når sola skinner, kaffe i koppen og veien ligger forran deg og bilen bare ruller i vei, følelsen av å være lastebilsjåfør. Kan du tenke deg noe mer tilfredstillende, nådd målet og det er akkurat slik du drømte om. Det gleder meg og jeg unner han det av hele mitt hjerte ❤️

Positiv overraskelse i posten i går … ja eller jeg viste det skulle komme, men år jeg åpnet konovolutten kjente jeg rockefoten dra i gang. Åååååå som jeg gleder meg 🎸🎤💃🏻

 

 

I går kveld … nei i natt hadde vi en nydelig sisterunde før vi køyet og fikk med utrolig flott måne. Stor blodrød måne som lå å vippet på fjellryggen mot sør. Å jada … fotoapparat lå hjemme 🥴 Må bare begynne å ta det kameraet med på tur.

 

 

Om nattehimmelen var nydelig, så var morgenkvisten like så. Sol, blå himmel …og litt vind … men asså kl 07 en lørdag morgen med dette været … tenker jeg  overrasker lite når jeg sier at husarbeid utgår i dag. Tatt det litt med ro på formiddagen, men nå får det holde. Røske bikkja ut av sofaen og skjønnhetssøvnen, på med gode sko så bærer det Prestvannet rundt i dag.

 

 

Ha en riktig fin lørdag og gooood helg ❤️

… vi hørs …