Jo, jeg har det. Skulle bare ønske resten av skrotten var enig. Hvorfor det? Når hode sier ja, og alt er tungt, du vet, etter en bratt bakke med bakglatte ski og du skal henge med de andre … den følelsen. Kalles Fatuige og den har “tatt” meg i det siste. Kommer meg ut på tur med frøkna mi, mest fordi jeg må. Så er det godt å rusle litt, kjenner at det gir energi. Når jeg kan rusle alene er det helt perfekt. Som ofres blir det mye lenger en jeg planlegger, er nettopp det geniale med å “droppe” plan om lang tur. Blir aldri skuffet, bare positivt overrasket over hvor utrolig godt det gjør. Så finner jeg masse energi bevegelse på mine premisser. Nå er jeg svært heldig med turkompisene mine for … enter er vi ca like “slapp og treg”, eller så møter jeg forståelse og omsorg. Jeg hater å henge etter, og overdriver ekstremt for å klare å holde følge av og til. Det er kjedelig å måtte si fra når det butter, det er nok noe jeg kan bli bedre på.
Ja, den jobben ja. Jeg har en utrolig spennende jobb og trives godt. Det er både morsomt og takknemlig å få være med på en så spesiell reise som et førerkort er for mange. Vi løser problemer, fjerner utfordringer og til slutt sitter jeg igjen med … ingenting … eller jo, jeg er utrolig stolt av hver og en som drar ut fra skolen. Nå skal de ut i verden med sin ny-ervervede tillatelse til øvelseskjøring på egen hånd.
Jeg kan styre dagene mine akkurat som jeg vil, det er ingen pålegg om hverken antall timer eller elever. Så hva har jeg å klage på da … klage … er vel mer konstantere fakta. Jeg har MS, er snart 60 og har lyst å bruke det jeg har av energi på meg, mine, turer og kose meg med det. Nå er det absolutt ingenting av dette som betaler regningene mine, og da er jobben god å ha. Da er saken klar … lyst eller ei … i morgen er det en ny dag på jobb. Selv om jeg høres litt lei ut nå … så gleder jeg meg til nye utfordringer i morgen … men det er i morgen.
Tenker jeg hopper i … ja du syns du er meg hoppe 
… nuvel, tenker jeg rusler bort å tar på meg turbukse og kommer ut med Kensi, som forøvrig er over hele macen akkurt nå. Tror hun er klar for tur ut. Gjør som jeg har gjort i det siste, tar i utgangspunktet en runde rundt huset, så får jeg se hvor beina bærer og skrittellere stopper.
Ha en riktig god onsdags ettermiddag 
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 
Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram