Siste arbeidsdag 15. mai, oppdrag Honningsvåg avsluttet. Pakket og klar, avreise på ettermiddagen. Det blåste, skikkelig drittvær og jeg må si at det var med litt lettelse jeg dro. Kort og helt greit opphold, slik ble det.
Vi koser oss på tur, lille-mi og jeg. Korte stopp underveis for å lufte frøkna og stekke litt på beina. Første litt lenger pausen tok vi i Alta. Lurer på hva det er, men jeg opplever alltid at lyset er spesielt i Alta. Mulig jeg bare hadde hode fult av regn, tåke, skyer og vind fra Honningsvåg og dette sto for meg som “svært godt vær” 😂
Neste pause var like før Storslett, på en aldeles nydelig plass. Jeg har aldri tenkt på dette som et sted å stoppe, men nå skal jeg finne en anledning til å dra tilbake. Det var helt nydelig der og nesten ingen støy fra veien.
Like før vi kom til Skibotn stod disse finne på et jorde like ved veien og var helt uanfektet over at jeg stoppet og tok bilde.
Det begynte å bli sent og jeg var slite når vi kom til Skibotn. Det ble noen timer søvn her før vi tok fatt på siste del av veien hjem.
I veikanten ruslet denne karen …
Godt å være hjemme igjen 🫶🏻
Har hatt noen rolige dager i byen, koser oss og fyker rundt på turer. 17 mai tok jeg gode sko og bikkja på tur til kl 10 (Nattmålstoppen) i et nydelig vær. Kjente sola steike i kinnet, varm, vindstille og sol fra blå himmel. Perfekt vær for bunad … det er bare det at min er krympet i skapet … da lager vi vårt egen tog i det absolutt beste tøyet jeg vet 🥾 turtøy. Det var ganske travelt på turen, med mange som valgte ut i naturen som alternativ for å feire dagen, herlig.
Det er blitt tur i parken, selvfølgelig … og et svært hyggelig gjensyn med Kelly og Jenni. Det ble stormende jubel og full fres.
Vær og vind er akkurat som det skal på disse kanter. Litt av alt … og der er helt perfekt. Sola skinner, sneen faller, tiner og i morgen er det på med sommerdekk.
Nå tar vi oss en tur ut … har litt småtterier jeg må gruble litt på … og spetaklet maser 😂
Ha en strålende dag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Det var dette førerkortet mitt og kaoset med leger og sykehus. Det har gitt meg litt hodebry, og tatt en liten del av nattesøvnen min. Så her en natt når sola stod på himmelen, 12 mai (Midnattsol tid) var det altså at lyset stod klart i blikket mitt. Jeg kunne erindre noe om at nevrologen sa sist (i fjor) at da sees vi om 5 år. Ok! Opp med data og i retning helsenorge.no. Bla ned til rundt 20 – 27 juni 2023, og der. Brev fra nevrolog der det står at jeg skal til kontroll hos FASTLEGE en gang i året for oppfølging, de neste 5 årene. Yess! Problem løst … og jeg lurer litt hva doktor-mannen tenkte dersom han så på tidspunktet for min henvendelse på e-posten. 01.15 sendte jeg min nylig oppdage informasjon til han.
Ja, ja … det er nå bare sånn jeg er det da 😂 Legetime er bestilt og førerkort for et år til er snart på plass 💪🏻
Vi går våre vanlige småturer på morgen og kveld, rundt om her vi bor. Vi går ofte ned mot sjøen og der «bor» ørna vår. Den sitter der, kikker på oss … speider ut mot sjøen for å se etter mat.
På «byturen» vår hører jeg pust og pes i vannkanten, en … to otere koste seg i vannkanten.
Så har jeg sett springer like utenfor kjøkkenvinduet, ja eller jeg tror det var en springer. Skulle veldig gjerne vært med på safari, sett hval enda litt nærmere. Så får det være noe jeg må få til.
Har vært noe fine dager som jeg har bukt på tur. Både til fots og med bil. Uten bil er det helt håpløst å komme seg rundt her, så takk til billa mi som trofast triller rundt med meg.
Nå sitter jeg å titter ut på regnværet, det er siste kveld i Honningsvåg, i morgen går turen til Tromsø igjen. Gleder meg til å komme hjem igjen nå.
Jeg lurer på hva jeg skulle gjort uten den vidunderlige lille frøkna mi. Hun er altså bare helt uslåelig med sine påfunn … se bare HER
Tenker at jeg skulle la være å ytre for mye av mine meninger når det gjelder problematikk på verdensbasis. Det er fordi jeg vet at alt har to sider … men nå må jeg bare. Som «menigmann» ser og hører jeg det som skjer i verden via nyhetene. Nå stoler jeg greit på ytringsfriheten vi har, og at den informasjon er så rett som det er mulig for nyhetsbyråene å gi oss. Det er hårreisende å høre hva det palestinske folket er utsatt for i denne helt vanvittig grusomme krigen som foregår på Gaza. Det er kun en akseptabel løsing og det er at krige stanser omgående. Folk trenger mat og helse hjelp … NÅ
Så har vi hørt at mange syns Israel skulle nektes å delta i kveld. Det ville jeg helt klart stemt for, selv om det er litt feil å «straffe» musikantene som gjør sitt beste på senen. Vel, nå er det blitt slik at de får delta og jeg forstår at det mobiliseres for at de skal vinne. Jeg har ingen TV så se på er uaktuelt, jeg har skrudd radioen på en kanal som sender alt annet en fra Malmø, min stille protest. SÅ! blir Nederland utestengt fra å delta for at sangeren har opptrådt truende i går …. ??? MEN I SVARTE (f….) Hva er det som skjer.
Truende oppførsel er altså da kategorisert som VÆRRE en folkemord. Nei, jeg boikotter hele greia … Fy … huff jeg blir så eitrende forbanna 😡
Ja, og mange er sikker helt uening med meg. Det er så greit og jeg respekterer det, så er det greit om jeg også blir respektert for min mening.
Lover å komme tilbake i morgen uten en eneste kommentar til om dette 🫣
Første tlf til nevrologisk på UNN. Ventet i drøye 7 min før jeg fikk svar, skal si de er travle der. Damen jeg snakket med forstod ingenting av det jeg snakket om … som var ca slik:
Du, kan jeg få undersøkelse hos nevrolog for førerkort på et annet sykehus? Eller finnes det private tilbud?
Hæ?
Har jeg fritt sykehusvalg for undersøkelse?
Koffer ska du ha de?
… så jeg forsøkt å fortelle damen problemet …
du må ringe lægen din.
Jepp, da er vi der igjen.
Ok, så var det legekontoret som jeg vet er dårlig bemannet, det er vanskelig å komme frem på tlf. Jeg prøver. Måtte bare vente 13 min for å få svar … nesten overkommelig det. Så, hei … samme leksa.
Det her kunne denne damen ingenting om, så jeg fikk beskjed om å sende e-dialog til legen. Jeg var selvfølgelig litt sent ute med å sende spørsmålet til dr mannen, så jeg må nok vente til mandag før jeg får svar.
Nå skal dere der ute som har med sånne sykehus/legeerklæringer bare ha klart for for dere at gi opp er uaktuelt. JEG SKAL få orden på dette. OG bestille time til neste år, med en gang, når jeg har fått ordnet førerkortet denne gangen.
Nå er heldigvis sånne irriterende kontorer stengt for helga så nå skal jeg koble det ut i ca 3 døgn … men jeg kommer tilbake.
Ha en fredelig og god kveld ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Har hatt noen fine turer med gjester de siste dagene. Det er moro å vise og fortelle litt av det jeg kan om denne rare øya.
Det er stadig mer rein som kommer og det er gøy syns turistene. Så er det like moro å se og høre hva de har opplevd både inne på senteret, og selvfølgelig selve globen.
I går føyk jeg av sted til Alta. Det er godt å komme bort av og til og jeg trengte en porsjon Mitsy med bål og kaffe til. Den beste medisin for mitt litt ustabile humør 🫢
Jeg tror, dersom du fulgte meg i fjor vår / sommer så kjenner du min erfaring med det offentlige systemet og da helsesystemet.
Jeg startet i midten av mars med å gå til legen for å få helse erklæring for førerkort. Fikk kun et år sist jeg fikk fornyet førerkort … denne forb… ms saken har vegvesen hengt seg opp i at er «fali» det. Ja, lege ja. Sist jeg var (i fjor) hos nevrologen sa hun at nå skulle det være greit for legen å skrive ut papirene uten at jeg behøvde å komme til ny undersøkelse på sykehuset. Så sier da lege spria mi at, joda, meg må til nevrologen igjen. Han sendte henvendelse til nevrologisk poliklinikk, og siden det begynner å bli en stund siden jeg var hos lege, ringte jeg sykehuset i går. Og her starter H🤬. MS sykepleier er syk på ubestemt tid, det tilbudet er lagt ned på UNN. Så jeg fikk snakke med en på poliklinikken, som kunne fortelle at det er svært lang ventet tid og trolig time i august / september. Ok … ??? Førerkortet mitt går ut i slutten av juli. Vil det si at jeg må slutte jobben? … stille … ja det ser slik ut sa spetaklet i andre enden. Nå kjenner jeg at min tålmodighet er i ferd meg å ta helt slutt og gå over til VG mat.
I morgen skal jeg undersøke om jeg kan velge annet sykehus, eventuelt privat. Og om den stakkar nevrologen skrivet ut på mindre en 5 år, har jeg absolutt ingen kontroll på følelsesregisteret og utfall i rare bevegelser … tror jeg.
Da vil jeg tro vi kanskje høres igjen litt utpå morradagen. Lover å holde deg oppdatert på min erfaring med helse og UNN.
Ha en god natt og sov godt.
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Storefjell, eller Nordkapptrappa som den blir kalt er en så kalt sherpa trapp, som var ferdig i 2023. Den er på 1000 trinn, sånn når det er fritt for sne. La meg si det slik … tror jeg brukte ca 2/3 av tilgjengelige trinn … nei, av synlige trinn.
Det var greit mye snø igjen oppover, men på ingen måte uoverkommelig. Labba litt på kryss og tvers, og med snø og bakke + en stk Kenis var det fest for hennes del. Det er altså så morsomt å løpe etter snøballer.
Jeg vil tro at de aller fleste starter turen fra byen og det ville selvfølgelige være naturlig for meg og ettersom jeg bor en snau kilometer fra startpunkt for turen, men fordi det er asfalt og jeg er svært lite god på å gå asfalt … og denne turen går bratt rett opp med en gang, tok jeg bilene til der grusveien starter. Tilrettelegging for mestring 👍🏻🥾🐾 ja og jeg skulle handle etterpå 🫢 Sola stod på blå himmel, det var et tre/fire varmegrader og selvfølgelig litt vind. Unders på om det noen gang er vindstille i Honningsvåg … helt vindstille. På turen opp ble utsikten bare heftigere og heftigere …
Godt å komme på toppen, ja den siste lille biten lurte jeg på om jeg skulle dropp (10 skritt motbakke 😆) Tok mot til meg å gjorde hele toppen. DET var dumt. For vel oppe på de akk så overkommelige toppen … var det utsikt til EN topp til … litt lengre bort. Joda, jeg var klar over den, så den på kartet før jeg startet turen og var enig med meg selv om at, opp til første, så får jeg se om det er på denne turen jeg går helt bort.
Nordvågen, der veien slutter ca 5 km fra Honningsvåg. Dette er “drabantby” til Honningsvåg og mange herfra jobber i Honningsvåg. Hører sjelden om køer her, det er en god ting 😂
Å tenke litt på denne måte gir meg muligheten til alltid å nå målet mitt. Jeg vil aldri mislykkes på turene, de blir akkurat til dit jeg kommer og da har jeg fullført. Ingen snakker vi tilrettelegging for å mestre. Det som er gøy er at jeg nesten bestandig overrasker meg selv. Som oftest tar jeg det litt lenger en planlagt. Jeg er på mange måter sterkere en jeg tillater meg å tro … ja eller bare sabla sta. Jo, har litt troa på begge, de får meg ofte dit jeg vil.
På turen tilbake fikk min lille søte førken aldeles dilla i snøen. Det triller snøballer ned skråningen når jeg går og sparker opp snø. Hun, som den «gjeteren» hun er skal samle alle … da mener jeg ALLE. Det er en opplevelse i seg selv å ha denne lykkepilla med på tur 🐾 Ja, jeg vet det er båndtvang, og jeg hadde god kontroll på dyr i nærheten, i tillegg var det absolutt ingenting som kunne ta oppmerksomheten hennes fra sin lidenskap.
En tur å anbefale dersom du er i Honningsvåg og har litt tid til overs. Jeg brukte litt over to timer på turen, mesteparten opp, og den er ca 3 km tur retur fra parkeringen, 4 fra sentrum.
Ha en strålende dag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Du vet … ja eller jeg tror du vet at å snakke om problemene er alltid en god løsning. Jeg kan oppleve fortrolige samtaler som vanskelig. Jeg lurer på om jeg skal fortelle alt eller bare litt, og viktigste av alt ærlighet. Hvorfor er det så vanskelig? Dersom jeg nå bretter ut det jeg kjenner er godt for meg å si, vil du tåle det? Kan jeg bli møtt i mine følelser, eller vil det komplisere det hele. Det behøver på ingen måte å gjelde par, det kan like gjerne være samtalen mellom familie eller venner.
Det som for meg er det viktigste er ærlighet, altså det jeg mener og kan står for til enhver tid. Da kan det bli problematisk å bare fortelle noe, deler av, for da må jeg skjule noe. Hvorfor jeg bare forteller litt… tja, muligens min oppfatning av hva du «tåler». Så kan det være at jeg frarøver deg tilliten, med at jeg tror det her blir vanskelig for deg. Eller er jeg bare usikker på om det interesserer deg … misbruker jeg din tid? Jeg kan fort blir litt «hekta» på meg selv, og alt for mange ganger repetere min iver, glede eller mitt mismot, da lurer du sikkert på hvorfor jeg lar være å gjøre endring. Tja, kjenner at noen tema er jeg direkte konfliktsky i forhold til, jeg er pissredd for skuffe. Hvordan treffer dette problemet deg, hva gjør det med deg? Jeg vet det vil påvirke deg, og mye mulig derfor styrer jeg unna og tar en annen vei. Jeg vil bare at alle skal ha det bra, da lar jeg være å stå opp for meg selv og lar det skure å gå. Når jeg endelig tar tak er min bekymring og uro blitt et problem … for meg og enda større blir det så lenge jeg unngår å gjøre noe med det.
Gode venner kan man snakke med alt om … ja eller kan jeg det?
Å bli møtt i sine følelser er også en kunst. Jeg har opplevd å fortelle noe, det nikkes gjenkjennende … og så kommer der noe mye «verre» på en måte. Jeg lurer da på, hørte du meg. Når jeg åpner meg er det fordi jeg har tillit til at du vil meg godt. Å bli satt litt «under eller bak» er trasig. Så ender det med at vi jobber litt med dine vansker, ser litt på din problematikk. Det er jeg også helt åpen for … men må vi ta det akkurat nå?
En annen sak jeg forsøker å styre unna er å gi råd. Jeg trenger å bli hørt og gjerne konfrontert i mine meninger og oppfatninger … men råd … kanskje er forslag til endring bedre. Så opplever jeg at menneskene som spør, slik at jeg må tenke og forsøke se løsninger er utrolig god folk å snakke med. Jeg takker alltid for hjelpen og vet at jeg har gjort mesteparten selv, men vet du … uten deg ville jeg trolig lett eller løsningen ennå. Jeg spør min av og til samtalepartner om det er ok at jeg forteller hva som har virket for meg. Da står du plutselig overfor en løsning du kan modifisere, kopiere eller forkaste. Et valg …
Har en venninne som av til tar … inviterer til en seriøs prat med sin mann, som er amerikansk … når hun sier “we have to talk” … da blir det plutselig rydding i garasjen har jeg forstått, og det med døra igjen. Det er nå i min veden konflikt sky så det monner. Hva er greia med å unngå en “vanskelig” samtale. Jeg tror kanskje det er noe av oss ( tenker da på undertegnede) oppfatter motstand som kritikk, altså et angrep på meg. Jeg blir skrekkelig såra og vonbroten når det kommer negative og kanskje direkte ubehagelige tilbakemeldinger. Jeg tar det altså så rett i maven uten å smake eller svelge og det er mektig slitsomt. Når intensjonen for meg er å få feks venneforhold, kjæreste, søsken eller kanskje arbeidsforholdet til virke bedre også for meg, med at jeg utrykker hva jeg opplever som vanskelig for meg … og det da blir “sabla” ned (igjen min oppfattelse av situasjonen), er det vanskelig å ta tak i situasjonen igjen. Har sakt det før og skal gjenta det til det kjedsommelige … jeg vil bare at alle skal ha det bra.
Konklusjonen på denne tiraden her må vel bli noe slik som:
Jeg tar ansvar for det jeg sier, så må mottaker ta ansvar for det som høres. Og er det tvil: spør. JA, det må også jeg gjøre i motsatt fall.
Ja, det høres faktisk ut som en plan.
Jeg hiver inn noen bilder som er tatt i løpet av dagen. Her er hva Honningsvåg har bydd på av vær …
Deilig start på dagen med sol og nesten vindstille.
Når hurtigruta la til kai var det mer vinter igjen … ja vi bor nordpå ja.
Etter jobben tok jeg en kjøretur og fant noen bilder slengt etter veien …
Til kvelden så lysner det … ja i alle fall i ca 5 min 🤭
Og til slutt … en skikkelig surpump
Om du skulle ha et tips, god løsning eller bare kjenner litt så samme måten som meg, er det koselig om du legger igjen en kommentar 🦉
Ha en fredelig søndag kveld og god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Morgenrutiner unnagjort. På med klær for tur med lillemor, sele på henne, mobilen i lomma, går nesten over TO kameraer på vei ut … så e vi på tur. Ser stadig vekk forskjellige fugler på turene og det dukker opp nye nesten hver dag nå. De trekker nordover for sommeren, og det er et sabla liv fra tid til annen. Det er ganske mye ørn i området og jeg har et par som er ganske ofte forbi vinduet mitt. Ser de helt greit, men allikevel så langt unna at på bilde blir det bare «den lille sorte prikken» I dag, på turen vår som gikk ned mot sjøen fikk jeg øye på en ørn. Satt så utrolig staselig på en av de største stenen i fjæra, bare 15-20 meter fra meg og så på oss. Fulgte liksom med på verden, som var i ferd med å våkne til liv … OG kameraet … begge kameraene min lå hjemme. Trygt og godt i veskene sine. Komme sikker til å gjøre dette minst en gang til … for lære er et fremmedord i min bok 🫣
Akkurat nå har jeg pause på Nordkapp. Full buss med gjester fra Otto Sverdrup er på toppen av Norge. 8 busser i rad og rekke til platået, så her er det fult opp i dag.
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
