Datter, mamma, venn, kollega, turfølge, veileder, lærer, kjæreste … Hvordan kan jeg vite at det er meg du trenger? Hvordan kan jeg være sikker på at jeg er det jeg vil være? Det er noe med å være der … sånn “all in”. Kan jeg forvente at andre skal være der for meg akkurat når jeg trenger å støtte meg på et annet menneske? Nei … og når jeg unngår, for enhver pris å si noe om det jeg trenger, må det bli vanskelig for deg. Jeg har, gjennom mange rare situasjoner opplev at det betyr lite at jeg mener eller vet noe, så er resultatet at jeg blir stille. Har du opplevd dette? Kjent på at du på en måte er usynlig … joda, verdsatt og satt pris på … og allikevel … på en måte usynlig. Da er det greit å ha en liten skjønn pelsdott som ser en og er alltid like blid og fornøyd. Det har vel noe med at hun vet hvor maten kommer fra … nei nå ble dette skikkelig alvorlig, ja … og det er det. Den følelsen som gjør at jeg … eller kanskje du, velger å “gjøre meg usynlig” … trekke meg tilbake og forsvinne. Jeg vet, det er bare jeg som kan gjøre noe med denne følelsen, og ingen kan ta det fra meg. Nå er jo livet både opp og ned, med og uten humper … altså en vanlig norsk landevei som kun kan forserer med tilpasset fart. Det er jeg god på, med og uten skavanker må vi alle finne vårt eget tempo.
Så er det unnamanøver, jeg kan jo søke å styre unna situasjoner som blir vanskelig for meg … god plan og hjertelig til lykke om du ønsker å bruke strategien min 
Og du, dersom du tenker å spørre hvordan jeg har det? er du klar for å høre hvordan jeg har det? eller er vi så godt oppdratt at jeg spør, du svarer og så går videre. Hvordan står det til? Jo takk, bare bra. Og du da? joda det går greit. Så går vi hver til vårt. Jeg lurer på om jeg skal begynne å være ærlig … eller er det mye forlangt at du trenger mine greier også … ja for du har vel dine greier. Så, når jeg fortelle hva dette går ut på, så kan jeg oppleves som jeg snakker ondt om noen, forteller noe jeg bør la være eller i værste fall sier noe jeg har null peiling på … og kanskje farer jeg med sladder … bak ryggen på andre … nei … tro jeg lar det være som det er. Vi får bare være enige om at den “jo takk … ” varianten er akseptert … så labber vi videre på dagens kronglete vei.
Sko
Jeg fikk ordnet med skoene mine, så nå har jeg BOA snøring. Bare ett ord for den greier der, skuffa. Det var greit å snøre skoen, og lett å justere … det bare fungerer for dårlig. Det strammer godt, det er over rista. Der jeg trenger stramming er fra ankelen og opp, det er for dårlig. Må vel bare teste det ut noen på noe flere turer. Jeg har gått tilbake til salamon sko og snøring rundt ankelen. Det funger faktisk veldig bra nå.
Jeg har selvfølgelig fått med meg at Støre fikk sakt unnskyld til samene på en riktig måte, og det tok tid. Det er helt vanvittig hvordan de har rotet rundt med hode under armen i 508 dager ble et vel til slutt. Det er komisk å tenke på alle disse dialogene de har hatt som har ført til absolutt ingenting.
Tur
Tromsø har vist seg fra en helig side både i går og i dag. Sol, deilig temperatur og neste vindstille. I går ble det to laaaange turer tidsmessig, selv om det ble relativt korte turer. Den siste gikk ut mot Telegraf bukta, og det krydde av folk på tur. Det er et herlig friområdet, et veldig godt tilbud helt nede ved sjøen, tilrettelagt med grill plasser og stort friområde.
Søndag
I dag gikk turen, i akkurat samme deilige solskinn til akkurat samme sted, bare lenger. Gikk videre mot byen og laget en deilig runde på 6 km. Det ser ut til at vi får samme deilige vær i morgen og jeg har fri … ja det blir tur igjen det 
og tror det må blir en tur ut av byen i morgen, se på formen.
Ha en fredelig søndag kveld 
… vi hørs …
