Kommer tilbake til overskriften straks. Først 👉🏻 I helga har vi besøkt ei søt lita snuppe. Rasen heter Scipperke eller Scheperke og er verdens minste gjeterhund. Det er Belgias eldste hunderase og ble omtalt allerede i år 1500. Det er en liten spretten og utholdende hund som ble brukt til å kontrollere rotte forekomsten på bryggeriene. En riktig så spennende hunderase som bør vurderes om du ønsker deg en liten og aktiv hund. De to labbetussene fant virkelig tonen og det var gøy å se Kensi leke uten å kjefte. Moro 🐾🐾 Her finner du mer om rasen.
Så … menneskerett.
Jeg kjenner i skrivende stund at det er et “litt” ømt tema, og jeg håper jeg behandler det med respekt. Det er allment kjent at jeg har en sønn, og alt jeg trenger i guttungen som jeg er rasende stolt av. Om jeg skulle ønske meg flere? tja … det ble nå slik, både fordi jeg selv hadde mer en nok med en liten pjokk, samtidig som helsa mi var ustabil. Jeg er også, på en måte glad for at det ble med en når jeg ser hvor mye jeg har fått gjøre sammen med han. Det har holdt kjærlighetskoppen min i “vater”. Jeg har ofte tenkt på det med barnløshet, og har flere bekjente som enter er forblitt barnløs, hatt hjelp som prøverør eller adopsjon. Jeg kan umulig forestille meg hva et savn etter barn kan være ettersom jeg har en. Jeg har snakket med flere som er barnløs enten fordi de har valgt det, eller det bare har blitt sånn og forstår at dette er vanskelig. Å forbi barnløs, selv om det høyst sannsynlig er mulig å få barn eller forholdene er feil, kan være like vanskelig som om det er fysikken som lager vansker. Hvordan er planen for fermtiden … litt sånn alene. Jo, jeg fikk et ganske godt bilde av det for noen år siden. Det var på 30 års dagen til min sønn, vi var ute i båten hans. Spiste litt god mat, kaffe, bading en liten stund før vi skulle dra mot land spør han meg: “du mamma, gjør det noe om du ikke blir bestemor?” Jeg kjente en glede og en stolthet boble i meg. Skal jeg juble og kanskje skuffe han … for det kan skje. Syns du det er feil at jeg lar være å ha familie? Så langt fra, det er helt sikkert noe du har tenkt over og vurdert både frem og tilbake. Han fortsatte “… for jeg må klare å ta vare på meg selv først”. Jeg har tenkt mye på denne stunden og er minst like stolt av hans refleksjoner om dette med sette barn til verden, som overrasket. Det er langt fra en menneskerett å få barn. På en måte er det en litt egoistisk handling for det er jeg som mamma og du som pappa som ønsker dette barnet. Og i vår tid ser det ut til at planene med familie og barn er relativt kortsiktig og husk dette er mine refleksjoner slik jeg ser det. Så er det noen som velger å ta utdanning, få seg jobb, etablerer seg og plutselig er tiden gått litt fort. Er det nå så dumt å være egoist og kjenne på hva du vil? som jeg sa til pjokken, dette er noe bare du kan avgjøre. Det jeg kan gjøre er å støtte deg i det du bestemmer for deg.
Gjennom frivillig arbeid (i Home-Start Familiekontakten Kristiansand og Barnas Stasjon Kristiansand) og i jobbsammenheng har jeg møtt familier i sårbare situasjoner. Jeg har fått lov å bidra i arbeidet med å få struktur og orden i hverdagen. Om alt lykkes har jeg ingen garanti for, noe som jeg av og til kjenner er vanskelig. I mitt hode har ingen barn kommet til verden uten at det er gjort valg. Når disse valgene er tatt, tenker jeg også at vi må strekke oss litt lenger en langt for at det skal bli riktig for barna. Jeg har ofte tenkt på familiene jeg har fått lov å være en del av, som “litt mine” fine. Erfaringen med å jobbe som frivillig er at alle vet at jeg er ulønnet og at jeg gjør dette fordi jeg har lyst. Med mange varierte erfaringer fra eget liv som ung uerfaren, kjæreste, singel, venninne, kronisk syk, mamma, arbeidstaker, kollega, coach, frivillig er det trygt og godt å få lov å bidra når andre tenger en skulder eller hånd å holde i. Jeg kan aldri gjøre noe for andre, jeg kan bare være en støtte slik at de finner sine løsninger på problemene. Det er når livet kommer litt i veien at behovet for et vennlig ansikt er størst. Så litt tilbake til spørsmålet; er det en menneskerett å få barn? tja … kan jeg finne svaret med to steker under … neppe. Det jeg vet er at vi gjør valg som i øyeblikket er rett for oss og uansett må vi stå for valget på en eller annen måte. Det finnes hjelp og styrken i å be om hjelp, det er å slippe å stå alene i problemene.
Søndag kveld er straks natt til mandag 🕊
God natt og sov godt ❤️