Jeg kjenner daglig på gleden en firbeint dame som Kensi gir. Hun dømmer aldri, har ingen krav, er alltid blid og ved min side. Hun er min lykkepille, min smertestillende og glede i hverdagen.
Det er også godt å kjenne på den fred og ro jeg har fått her i mitt lille krypinn, for det har vært travelt en stund. Mest fordi jeg har kjent på savn av noe som var usikker på hva var. Dette har jeg sakt noe om tidligere i blogg tiden min, men det står bare mer og mer klart for meg. Når jeg bodde sørpå hadde jeg masse fine folk rundt meg. Sønnen min, jobb, venner, familie og herlige opplevelser. Kjente ofte på noe som manglet, og har funnet ut av det. Æ e norlænning å høre te nord.

Så e den her nordlænningen på jobb i kveld også. Et forrykende snøvær når vi dro fra byen. Planen var grensa mot Finnland, der skulle det bli bra etterhvert. På veien dit måtte vi ta oss en stopp like før Skibotn for en kort fotoshoot. Her var det aktivitet og den må «brukes» 

Videre mot Kilpis og jakta etter en stor nok plass til bussen. Vi fant, vi fant. I påvente av aktivitet serveres varm drikke og gode historier, jeg tar oppgaven med å holde bussen varm … og de må gjøres fra førersetet 😆

Nå går turen straks tilbake til Tromsø med blide og fornøyde gjester. Det er moro å være på jobbe når turene blir som dette.

… vi hørs …

God natt og sov godt ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram