Om jeg “hater” et uttrykk mer en dette, må det være “det går over”. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Du har alltid et valg. Nåh! har jeg det? når alt kjennes riktig jævlig og alle helt sikkert bare er ute etter “å ta meg” for ett eller annet … hva skal jeg velge da? Stå i det og møte frykten. Har du noen gang “møtt frykten” når du har det skikkelig ille? og valg å være positiv og se muligheter. Jeg skal være helt ærlig å si at jeg har en evne til å “ganske” raskt komme over sånne dyptgravene problemer … ja det er et annet ord jeg har lyst å “kløyve” … men det var dette med å komme seg på beina igjen. Å si at det alltid finnes valg og muligheter er å kaste perler for svin. Det er vanskelig å se, det er vanskelig å endre tanker og følelser. Om det finnes kvikk fiks? Næ … som oftes kan det være godt å tømme problemtanken, snakke og ha noen som lytter. Om det skal være en “fag person” eller om det er deg eller meg er mest opp til den som trenger det. Det viktigste og jeg vil presisere at dette er for meg, er at jeg får lov å være i følelsen og være trygg på at du “går med meg”. Jeg har ofte lite behov for råd og tips om hvordan du løser problemer. Ber jeg om det er det helt innafor så kan jeg vurdere om det passer for meg. 

Problem er et annet ord jeg har lært at er negativt. JA, nettopp det oppleves det som … PROBLEM. Nei, her skal pedagogiske ord som for eksempel utfordringer, vansker … bla bla bla … Jeg står på at når jeg kjenner at jeg har et problem så kommer jeg til å kalle det akkurat DET. Ja, det er mulig å løse, komme forbi/over et problem, det kan ta litt tid og jeg kan trenge hjelp … men jeg kommer meg videre. Å alt man “knepper hender for og tror på” skal vite at jeg leter etter lærdom i dette problemet. Hva kan jeg gjøre for å unngå å komme i denne situasjonen igjen. Hvorfor kommer dette som lyn fra klar himmel? jo, jeg leste innlegget til hverdagslykke om frykt og kjenner meg igjen i mye av dette. Jeg vet ingenting om å ME, annet den det jeg leser. Jeg kjenner med en gang på frykten, redselen, smerten og skammen, men da på min måte. Frykten for hvordan dagen i morgen blir. Redselen for at denne gange blir tyngre en tidligere anfall. Smerte som sitter i kroppen og aldri lar meg få fred når det står på. Og skammen … men er det noe å skamme meg for? Nei, den rasjonelle meg vet at det er overhode ingenting å skamme seg for, sykdom er sykdom. Men når gårsdagen var å sette ny personlig rekord på en tur jeg har gått mange ganger, så må jeg ty til rullestolen i dag … det kan være problematisk. Det er så slitsom å forsvar det jeg gjør og det jeg lar være å gjøre. Hva tenker de rundt meg? Å når jeg da får høre; det går over … da kortslutter det her. Må la være å smelle med kjeften av og til, så her er det bare å smile og bite i leppa. Det ble et problem for meg … som av og til dukker opp igjen. Nå er jeg blitt 58 og vet å ta vare på meg selv. Det var ingen selvfølge etter at jeg fikk diagnosen i en alder av 23. Skulle ønske det var et sted å få informasjon og bistand til å komme i gang med “et nytt liv”. Det ble prøve og feile metoden … og har jo på en måte kommet i mål. 

Til alle som “brått og plutselig” må gjøre endringer på planene på grunn av “noe”. Det er vanskelig, vondt og ufarlig. Det er SÅ lov å være sint, sørge og bli forbanna …  tar ofte litt tid, så finner du din vei. OG det er SÅ greit å be om hjelp ❤️ 

Jeg har hatt en akkurat passe travel mandag, tur, sol og litt jobb. En deilig dag i nord.

God natt og sov godt ❤️

… vi hørs … 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og  Instagram