Full buss, 57 passasjerer var spent på kveldens forestilling … det var guiden også. Vi kom frem til åstedet og ventet … bål, varm drikke og ventet. Så etter ca 2 timers venting eksploderte det.
Det syns denne sjåførdama også var greit for nå har det vært lite action på himmelen i det siste. Vært den “grønne stripa”, så det her gjorde godt i sinnet. Jamme var jeg “tidlig” hjemme og. Ferdig med rengjøring av bussen og parkert litt over kl 02 … det må sies å være tidlig kvelden.
I 1989 ble det konsentrert at jeg har MS. Først ble jeg eufroisk glad for at det heter noe, dette som skjedde i kroppen min. Jeg har alltid sett på meg selv som; lat, dårlig trent, treg i lærersituasjoner (skole), følte at jeg var dum som aldri klarte å få annet en G på prøver, aldri klarte å løpe, ble fort sliten … ja har pisket meg selv i mange år før jeg skjønte hva det var. Så var jeg altså bare «litt syk»
Så kom det å lære meg å leve med et sånn «tillegg» i livet, det er både vanskelig og lett. Det lette er at når vi ble kjent med hverandre, min MS og jeg, ble det lettere å legge en plan for dagen, uka og.. ja du skjønner. Det vanskelige er på en måte å akseptere å skjønne at andre ser rart på meg. Ja, eller er det noe jeg selv tror … eller kjenner på.
Jeg fikk steng beskjed på sykehuset om at nå måtte jeg ta det med ro, slappe av, få nok søvn og unngå å overdrive. Ja ok asså, nå snakker vi «turbo» Irene! Romsterte konstant med «noe», hadde sjelden tid til å sitte rolig, alltid noen som trengte hjelp … stadig på farten og trodde jeg var superwoman i egen høye person. Slippe alt og gjøre ingenting … nei, det ble feil. Jeg byttet av praktiske årsaker nevrolog fra Lillehammer, til Oslo. Enklere når jeg jobbet i Oslo, og fikk verdens herligste nevrolog Elisabeth Gullowsen Celius en trygg og god dame som jeg lærte masse av.Hun var helt klart av den oppfatning, som også viste seg i ettertid var riktig, at å sitte stille gjør ingen nytte. Så med hennes «velsignelse» labber jeg akkurat så høyt og lagt som jeg klarer og bruker rullestol til avlastning … og du bare syns og tenk hva du vil. Jeg har slutta å bry meg om hva du syns … ja, dersom det er negativt
Jeg husker i et av de første møtene vi hadde så spurte jeg henne om jeg kunne gjøre MS verre på noen måte? Nææææi, eller jo den påvirkes positivt, altså – det er kun positivt å være i bevegelse. Det bygger muskler og på den måten bidrar til stabilitet og mobilitet. Så spurte jeg; når jeg tar en tur som er litt i overkant av det jeg bør gjøre, hva er det værste som kan skje? Kort pause, hun smilte og sa lattermild: du blir sliten
Nå MÅ jeg presisere at jeg snakker om min MS og meg, det er ca 13 000 mennesker med MS i Norge og ca akkurat like mange forskjellige forløp.
Om noen tror at jeg har lyst å være uføretrygdet og i perioder vært ute av arbeidslivet … så har jeg svært god tid til en god, lang og informativ samtale med deg. Jeg så lei av å rettferdiggjøre livet mitt for andre. Jeg er av og til hjulbeint, aksepter det og godta meg som jeg er. Jeg kommer aldri til å forandre meg … det er vel innlysende
Jeg leste denne overskriften og skjønner vel egentlig lite av den, og ettersom det er betalingskrav for å lese på dagbladet må jeg som alle andre bare anta hva dette går ut på. Vil ufør bli innvilger dersom jeg har riktig holdning? Eller er det forståelsen av at noe får ufør og andre får avslag … og hva har da holdninger med det å gjøre?
Klokka er 23.57, jeg er på jobb og nå er det lunsj for meg. Så får du ha en god natt 🫶
… vi hørs …
Sov godt
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Jeg kjenner daglig på gleden en firbeint dame som Kensi gir. Hun dømmer aldri, har ingen krav, er alltid blid og ved min side. Hun er min lykkepille, min smertestillende og glede i hverdagen. Det er også godt å kjenne på den fred og ro jeg har fått her i mitt lille krypinn, for det har vært travelt en stund. Mest fordi jeg har kjent på savn av noe som var usikker på hva var. Dette har jeg sakt noe om tidligere i blogg tiden min, men det står bare mer og mer klart for meg. Når jeg bodde sørpå hadde jeg masse fine folk rundt meg. Sønnen min, jobb, venner, familie og herlige opplevelser. Kjente ofte på noe som manglet, og har funnet ut av det. Æ e norlænning å høre te nord.
Så e den her nordlænningen på jobb i kveld også. Et forrykende snøvær når vi dro fra byen. Planen var grensa mot Finnland, der skulle det bli bra etterhvert. På veien dit måtte vi ta oss en stopp like før Skibotn for en kort fotoshoot. Her var det aktivitet og den må «brukes»
Videre mot Kilpis og jakta etter en stor nok plass til bussen. Vi fant, vi fant. I påvente av aktivitet serveres varm drikke og gode historier, jeg tar oppgaven med å holde bussen varm … og de må gjøres fra førersetet
Nå går turen straks tilbake til Tromsø med blide og fornøyde gjester. Det er moro å være på jobbe når turene blir som dette.
… vi hørs …
God natt og sov godt
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Det ble et veldig bra .. fire veldig bra show fra fr. aurora i går … ja eller mer i natt. Første stopp ble sånn like utenfor byen, og det rett etter at guiden hadde annonsert en kjøretur på ca 2 timer. Han hadde sjekket vært og det så ut til at vi måtte i retning Finnsnes. Så, altså 15 min ut i turen måtte jeg finne første trygge og store nok plass for oss. Så gjort og ut med folk. Perfekt start.
De forstod plutselig hvor uforutsigbart kombinasjonen vær og nordlys aktivitet er. Blide og fornøyde dro vi rett inn i en salig snøvær. Hørte turistene snakket litt om akkurat det. «oh my we are so lucky” Da fortsatte turen og guiden hadde vært et rå fint sted for en stund siden … med mini buss. Diskusjonen varte relativt kort, for jeg informerer mannen om at nå har vi ca 2 minibusser i lengden … snuplass og sånne upraktiske ting som må tas med i planen … så nei, den veien utgår. Vi fant en annen mulighet og en super plass, ja og mer nordlys.
Det begynte å bli sent så vi satte nesa hjemover uten turen helt til Finnsnes – helt greit for meg. Og på tur over Tromsøbrua revna himmelen, full fart inn på bensinstasjonen og ut med folk. Så “jaget” vi videre over Sannesund brua til Kvaløya og fikk et nydelig show.
Det ble langt på natt før vi var hjemme og det var så verd det.
Planen var nordlys i kveld også, men så urettferdig kan verden være … jeg ble kansellert. Vel, du skal få en dag i mårra …eller noe sånn. Så litt utpå formiddagen i dag plinget det i tlf, tur til Storsteinnes til en Sami kamp der. Et koselige sted som er ganske nytt tror jeg. Det er passe stort og jeg forstår det slik at gjestene føler seg godt ivaretatt der. Det er hyggelig å høre.
Min oppgave på disse turene er å holde varmen i bussen … kaffe, appelsin og strikketøy … koser meg.
Etter besøket på campen hadde guiden og jeg et lite håp om at det ville komme et glimt av nordlys etter at vi hadde passert Nordkjosbotn, men ustabiliteten i været er hele tiden der. Vi stoppet og tok oss en liten tur ut … men, ingenting skjedde. Huff, dumt 🫣 skal nå ha for at vi prøvde, og turen var campen, dette var litt ekstra service fra vår side.
Morgendagen er så langt (på natt ) består av ingen oppdrag, men det kommer sikkert ramlende noe på mårran. Så nå er det takk for i dag og
… vi hørs …
God natt
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
I går ettermiddag kom jeg kjørende mot et lyskryss, det var rødt og med bussen starter jeg alltid fartsreduksjon tidlig. Det er økonomi i å slippe å stoppe helt, så er det tryggere for alle at jeg som er så stor rusler sakte fram. Lyset skifter og jeg ser en familie på tur mot krysset der de har rødt, jeg lar være å øke farten, trille sakte mot så jeg kan få oversikt og det jeg antok ville skje …skjer. Pjokken som løper i forkant av de andre har full fart ut i veien. Jeg bremser ned til stopp, pappa plukker opp sønnen og gå videre over på rødt lys. Ja, hva er det vi lærer ungene? Du skal se deg for, rødt lys betyr stopp og vent … men når pappa er med er det andre regler. Huff!
Nordlys tur i går med en bitteliten grønn flekk, før det skyet til igjen og snødde resten av kvelden. Ny tur i dag, så håper vi har mer hell med oss i dag
Nå; mat, tur med hunden og på med uniformen
… vi hørs …
God mandag
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Landet på tid i Tromsø på fredag. Flott, jeg skulle hente hund, lage meg noe å spise på og være på Kulturhuset kl 20.00. Da startet konserten med Adam Douglas. Travelt det her. Han var akkurat som jeg håpet, blanding av nytt gammelt, balader og rocka låter. Når han dro i gang med favoritt låta min med gitar og stemme, var denne helga komplett.
Nå gleder meg til mere musikk ut over våren. Vet at Hanne Boel kommer til Tromsø, og det er unødvendig å reise langt, nå de som syner kommer til oss. Har hørt henne i Kristiansand for mange år siden og … må nok høre henne her også.
Nu skal jeg finne uniformen og dra en tur på jobb. Selv om det ser “litt” trasig ut akkurat nå, er det bare å vente litt så har det endret seg … ja, nå kan det blir verre også … nei, tar bedring vi tenker jeg
… vi hørs …
God søndag
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Vidunderlig å reise litt sent på modningen. Hadde fly kl 10.40 så jeg hadde god tid. Klokka sto på 07.30 og jeg var oppe å klar for dagen kl 07. Det er alt for tidlig. Prøvde meg på en legge-meg-og-sove-en-stund-til … ha ha, gav opp kl 08. Fant meg litt mat, kikket litt på nyhetene på tv, og var på tur på badet … men måtte ta en tur ut på verandaen i pysj og tøfler. Alle som har forsøkt seg som fotograf vet at det er akkurat her og nå det bildet du ser er …prøv å hent noe på gangen og bilde er borte. Det var en aldeles nydelig morgen utenfor stuevinduet mitt, men en stor deilig måne som speilte seg i sjøen. For en perfekt start.
Så var det flyplassen sin tur. Det er jo alltid spennende med tanke på sikkerhetskontrollen, men til og med den oppførte seg eksemplarisk i dag. Hm, merkelig at alt skulle gå så greit. Det var fint vær og magisk å kikke ned på landskapet som forandrer seg hele tiden. Fjorder, høye fjell og når vi nærmer oss Gardermoen ble det flatt, helt flatt. Det er absolutt ingenting i meg som savner dette landskapet. Hyggelig å komme på besøk, og helt geit å vite at jeg skal hjem igjen i morgen.
Nytt hotell denne gangen, Comfort Hotrel Xpress Central Station (Fred Olsens mat 11). Ligger tre min fra Oslo S, lett å finne bare noen meter fra Karl Johan. Rommet var over all forventning, stort med alt lett tilgjengelig. Prisen var snill også. Verdt å merke seg at frokost må bestilles ekstra, det hadde jo jeg glemt. Samme det, tar litt mat på Oslo S før jeg tar toget til Gardermoen i morgen.
Middagen ble på en sushi restaurant UCHI Sushi og wok og ligger i Grensen for de som er kjent i Oslo. Det er en sidegate til Karl Johan og ligger 4-5 min gange fra stortinget. Betjeningen så jeg trillende på tur mot døra og kom meg i møte for åpen for meg. Veldig hyggelig sted, imøtekommende og hjelpsom betjening, i tillegg til helt greie priser på veldig god mat. Hit skal jeg tilbake igjen når muligheten byr seg. Som sakt, helt greit tilrettelagt for rullestolbrukere.
Tilbake til hotellet for slappe av litt før konsert. Dørene åpnet kl 19, og kl 20 kom “oppvarmingen” på. Det er en dame vi fort kan komme til å høre mer fra. Utrolig flott stemme og nydelige tekster.
Tre min over 21 kom dronninga på, og avsluttet 22,45 så her var det musikk for penga. For en stemme, for en energi. Det er helt fantastisk artist. Hun forteller litt om livet og det hun har vært gjennom, hvor hun er kommet og hvor enorm pris hun setter på å ha akkurat det hun har i dag. Hun takker gang på gang for at vi er kommet og ber om unnskylding for at hun avlyste i fjor, men nå er det en gang slik at en sanger er avhengig av stemmen for å gjøre jobben.
Det jeg syns var litt dumt med hennes sceneopptreden var at hun sang for 10-15 av publikum som stor rett foran henne. Jeg så aldri at hun kikket opp ut over salen, mot høyre eller venstre og langt mindre opp der mange av oss satt. Sentrum sene er en ganske liten sal, tror det er 1700 det er plass til, så det skulle være mulig å få “kontakt” med litt mer de rett nedafor henne. Mistet litt interessen for konserten etterhvert og ble litt bortreist i telefon, sjekke inn på flyet … så, nå har jeg vært på konsert med henne, og skal jeg spille sangene hennes alt for høyt i bilen i stedet for flere konserter … trur æ
Var innom vet en tur i dag for kloklipp og min lille frøken kan virkelig sette opp et uttrykk som mangler sidestykke når hun misliker det som skjer …
Etterpå rusla vi langs brygga nede i byen . Mot meg kommer to helt greit fine fyrer, og jeg hører de prater sammen. “Oh my so Beautiful she is”, “gorgeous” … who? me? Å neida det var dokka mi de så, og omtalte. I det vi passerte måtte jeg si tusen takk og “you made my day” de så litt forvirra ut, skjønte hva som foregikk i mitt lille hode, og brøt ut i latter
Kensi levert til hundepasser og når jeg hadde parkert like ved havna måtte jeg forevige fullmånen, den vakre Ishavskatedralen og Tromsøbrua som speilet seg i stille sjø
Storgata, den delen som er gågate, er snart ferdig utbedret og har fått “nytt gulv” Blir riktig så fint til slutt det her.
En deilig avslutning på dagen var ute å spist god mat sammen med en venninne. Vi gikk på en pakistansk/indisk restaurant. Er du i byen kan jeg anbefale Elefant Indisk restaurant. God mat, trivelige lokaler og hyggelig betjening og prisene er helt overkommelig. Lokalene er greit tilgjengelig fra gateplan, men det er ingen tilgang til toalett for rullestolbruker, det er litt dumt tenker jeg.
Pakket og klar for avreise i morgen, så nå hopper jeg i loppekassa. Gleder meg enormt til konserten.
… vi hørs …
God natt og sov godt
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Sov litt lenge i dag, har fri og skal bare noen ærender i byen på dagen. Skal ut å spise med en venninne i kveld og gleder meg til det. Frokosten inntas som vanlig, med en vidunderlig utsikt møt sørspissen av øya, fjellene som er kledd i et lett snødryss som kom i natt, innseilinga til Tromsø, blå himmel men noen lette skyer hengen som dekor og tenker på at jeg er heldig som har tid til å nyte dette akkurat her og nå. For, i det store bildet er det her og nå jeg lever, og her og nå kommer aldri igjen.
Jeg er hellig overbevist om at jeg har en høyere makt som passer på meg. Jeg er ufør, jobber 100% og litt til, har en engel av en sønn som bærer meg på gullstol om jeg ønsker det (joda, du gjør det Kristian), mamman min som alltid er der om jeg trenger henne, en doktor som (dessverre) svarer neste uansett tid på døgnet og bestemt mener jeg er sjefen i eget liv, jeg har hjelpemidler som gjør dagen lettere, jeg får stort sett den bistand jeg trenger fra NAV (har lært meg språket) og venner som gull verd. Om jeg vant en fantasillion penger ville alt være akkurat som det er her og nå. Familie, jobb, venner osv … joda, alt blir lettere … som også kan være et problem … så, jeg takker min høyere makt som viser meg at jeg kan glede meg over … akkurat her og nå.
Å se tilbake er noen ganger dumt, det er frem vi går … så kommer det et men. Jeg måtte fundere litt på hvordan livet har oppført seg for min del. Spørsmål er; dersom jeg kunne gjort noe annerledes, ville jeg det? hmmmm … la meg tenke; nei. Mitt liv har gitt denne verden meg slik jeg er i dag. Noen er sikkert uening med meg akkurat på det med å gjøre ting annerledes, men altså det er deres problem. Nuvel, det var egentlig dette med utsikt jeg startet denne tankerekken med. Jeg har trygdebolig, ja eller tilrettelagt bolig gjennom kommunen som det så fint heter. Det er min andre trygdebolig, og den første hadde jeg i Kristiansand. Jeg var litt bekymret når jeg flyttet ut derfra for den utsikten jeg hadde der var aldeles vidunderlig. Se her;
Jeg sov på verandaen, selv om den var liten. Å være ute er jo noe jeg elsker så kortreiste opplevelser … det må vel være perfekt. Jeg var nær vannet, koste meg ute og med alt dette rundt meg skulle en tru jeg hadde det bra … det var når jeg passerte polarsirkelen på tur til Alta og ny jobb, at jeg forstod hva jeg har leita etter. Skuldrene sank på plass og jeg kjente at jeg var kommet hjem. Her i Tromsø eller Tromsdalen for å være korrekt, har jeg funnet ro og fred. Når det er sakt; jeg kan finne på å flytte på meg igjen. Om så for en kort periode. Som buss sjåfør eller turbil sjåfør, kan det være at jeg drar andre stede i landet for å jobbe. Så er det godt å ha mitt lille krypinn å komme hjem til etter turer. Så får Tide(n) vise hva det blir til.
Flyttet til dette …og på tross av at jeg måtte forlate gode venner i Kristiansand kjenner jeg at dette var rett vei for meg.
Utsikten er upåklagelig, nordlys fra veranda og SE denverandaen … jepp, det blir netter ute
Nå skal denne damen flytte kroppen inn i turtøy for jeg har en dame som forsiktig forsøker å fortelle meg at hun vil ut på tur. Det blir det tur
… vi hørs …
Ha en riktig fin dag
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
Nå har jeg altå fått greie på hva disse eksplosjonene i beina kan være. Greit det og jeg skal etterhvert høre med dr. mannen min hva jeg bør, kan, skal gjøre i den sammenheng. Vente litt bare … Det som er vanskelig er at jeg får veldig mange gode tips og råd. Gjøre hit og gjøre dit, ta disse greien og masse vitaminer som alltid hjelper. Jeg leste at det var en slags sammenheng med B12, men er litt usikker på om dette er noe som gjelder meg. Jeg har fått tips om å spise hauger med E vitaminer … Nå er jeg litt rådløs, for jeg vil gjerne høre på god råd fra gode folk … men … Må nok bare ta kontakt med legen tror jeg.
Hadde foresten en aldeles herlig tur i dag. Kjørte fra byen til Camp Tamok med en gjeng som skulle kjøre snøscooter. Det var heftig vind på turen fra byen, men det løyer litt når vi kommer til destinasjonen. Da startet regnet … og for et plaskregn. Jeg var så supersmart at jeg tok med håndarbeid i dag, det blir lenge å vente uten litt “arbeid” når folket er ute på “tokt”.
Det var en søkkvåt, men fornøyd gjeng som “fløyt” inn i bussen etter aktivitetene. De flirte og spøkte med at nå hadde de lært seg å kjøre vannscooter. En livlig gjeng som lurte og spurte om byen, kulturen vår, nordlys, sommeraktiviteter og selvfølgelig vær. Etter en liten stund ble det stille på en sliten og fornøyd gjeng, som sov store deler av veien tilbake, og det imponerte meg for vinden røska skikkeleg i bussen på retur. En fin dag er nå laaaaangt på natt …
… vi hørs …
God natt og sov godt
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
ok 
asså, nå snakker vi «turbo» Irene! Romsterte konstant med «noe», hadde sjelden tid til å sitte rolig, alltid noen som trengte hjelp … stadig på farten og trodde jeg var superwoman i egen høye person. Slippe alt og gjøre ingenting … nei, det ble feil. Jeg byttet av praktiske årsaker nevrolog fra Lillehammer, til Oslo. Enklere når jeg jobbet i Oslo, og fikk verdens herligste nevrolog 
bare syns og tenk hva du vil. Jeg har slutta å bry meg om hva du syns … ja, dersom det er negativt 
Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: 
) består av ingen oppdrag, men det kommer sikkert ramlende noe på mårran. Så nå er det takk for i dag og 
… who? ME?
