I dag er det kvenfolkets dag. Gratulerer, ha en riktig fin dag. 

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Leste innlegget fra Kjærringtanker i dag og kjente meg igjen. Jeg har sikkert sakt ting som har vært helt ut for noen. Jeg har sikkert vært “for” vulgær i uttalelser, og begge disse lever jeg godt med. For å være ærlig så er det min side og slik det ser ut vil det være min lille skare som tenker det er greit å lese skribleriene. Jeg har erfart at dersom jeg har en har en “stor” intro får jeg også et par ekstra lesere. Er det viktig med 1000 vis av lesere … nei, jeg koser meg og vet det er noen som følger. De skal jeg være trofast mot. Kjærringtanker peker på dette at “toppen” av lista ligger ute med samme innlegg over flere dager, samme rett og samme bilde … og har ca samme antall lesere. Jeg syns ved det er pussig … men tenker at noen trenger sikkert å lese oppskriften mange ganger. Takk kjærringtaker for herlige og ærlige innlegg. 

I dag har lille frøken fryd og jeg gått oss en tidlig runde ettersom mor skal på jobb i ettermiddag. Vi hadde en deilig runde og jeg har lagt ut video på Facebook om du har lyst å kikke. Det er en annen ting jeg trenger er mulig å gjøre “bedre” på Blogg.no – video: skal jeg legge ut filmsnutter må de først legges på YouTube, så kan jeg legge ut i innlegget. Liker det dårlig og løser det med kopi til godesko siden min på Facebook.

Mye dreier seg selvfølgelig om turer med min festlige lille turvenn på 4 poter. Jeg også “nordlys – gal” og gjør mitt aller beste for å få bilder av dette vakre fenomenet. Nå er vi så heldige at nordlyset kan sees helt sør i Norge også, og det gleder meg at mange kan få oppleve. 

Jeg skal nå ta en tur på jobb. Vi skal ha siste kveld på trafikalt grunnkurs og det er skadesteds opptreden som er planen i dag.

Lag deg en riktig god ettermiddag

… vi hørs …  

Tusen takk for at du følger meg. Jeg setter stor pris på om du deler dersom du tror andre kan ha interesse.  Du finner meg også på Facebook her det ligger videoer fra turerene mine.

Jobben … som av og til kommer i veien … 

Jeg har i grunnen greie dager, kan styre det meste selv og får jobben til fungere i livet mitt. Jeg har alltid stått på, og vært på tur ned med skuta noen ganger. Kommer alltid til et punkt der jeg kommer meg tilbake igjen og vet at denne gangen skal jeg være mer forsiktig. Jobbe litt mindre, ta mer vare på meg selv … og ender med å stå på som ville fy igjen. 

Ufør 100%, jobber ca 50% og tenker jeg burde latt jobben være i perioder. Å være trafikklærer krever at jeg er 100% på når jeg jobber og derfor har jeg redusert til 50% stilling. Jeg er svært glad i jobben, og vil alltid levere mitt aller beste for elvene. Min motivasjon i jobben er eleven, mestring og den enorme gleder når vi endelig er ferdig med hverandre. For det er jo selvfølgelig når eleven er klar for å ta bilen ut i verden helt alene at jeg syns jobben er på sitt aller beste. Det gir motivasjon i arbeidsdagen min. 

Trygdesnylter

I dag på turen min funderte jeg litt på dette med å legge ned jobben helt. Altså gå over på 100% ufør. Det er utrolig vanskelig å se meg “bare” går hjemme. Har nå gjort det for noen år siden, og det fungerte på et vis. Ingen kan allikevel ta fra meg følelsen av å være “trygdesnylter” uansett hva du sier eller gjør. Og tro meg, jeg har fått bemerkninger som; Ufør og ute på tur? – Ja det er helse i hvert skritt. Så du har trygdebil, er det nødvendig da? – Ja, “hjulbeinten” min veier 130 kg. Har du parkeringstillatelse for funksjonshindrede? – Jepp, bruker HC plass når gang funksjonen min er dårlig. Ellers har jeg det bra, takk som spør. 

Jeg blir både skuffet og lei meg, det er ubehagelig med slike bemerkninger. Nå har jeg kommet til det at det er uforstand og uvitenhet som gjør at folk er litt raske med sine konklusjoner og uttalelser, og vet du, det er helt greit. Jeg skal stå på og være en god representant for “de skjulte” hindringene som folk har. 

Og du … jeg gir deg alt jeg har av disse “godene”, MEN kun om du tar med min MS. Da har vi en deal.

Livsnyter

Jeg har en drøm om å kunne reise rundt i Norges land og kanskje nabolandene våre, å lage gode informative reportasjer / reiseguide fra steder og severdigheter som finnes. Da tenker jeg at jeg skal ha på meg HC hatten min, se på tilgjengelighet og brukervennlighet … ja rett og slett lage en reiseguide for “funkiser”. Når det er sakt så tenker jeg at det er mer en bare bevegelighet som skal tas med i vurderingene. Jeg har erfaring som bruker representant i kommunalt råd for funksjonshindrede, der jeg også representerte syn og hørsels vansker. Tenk så herlig, kunne gjøre en jobb både for destinasjonene, men også besøkende / bruker av tilbudene. Kunne få til noe som ville være nyttig for alle.

Min motivasjon i jobbsammenheng tror jeg kommer fra motgang. Finne elementet som gjør at det “umulige” er mulig å få til, OG at det skal fungere over tid … for alle. Privat er det mer å gi f og finne det som gjør at jeg fungerer i mitt liv. Jeg har mine utfordringer som alle andre, lever greit med disse og håper de aldri blir et problem for deg.

Carpe diem er et godt utgangspunkt, gripe dagen og la gårsdagen være i fred

Nå stikker jeg en tur på jobb, så får du ha en riktig så god ettermiddag og kveld.

… vi hørs …  

Tusen takk for at du følger meg. Jeg setter stor pris på om du deler dersom du tror andre kan ha interesse.  Du finner meg også på Facebook her det ligger videoer fra turerene mine.

  Gårsdagens resultat Fornøyd.

https://www.youtube.com/watch?v=xo1VInw-SKc

Tusen takk for utfordringen

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hva er du takknemlig for spurte Hverdagsmagi i et innlegg og setter opp 3 punkter for seg selv. Mine er;

1. jeg er god på å finne løsninger på problemer.

2. jeg er et ja menneske som ønsker å være der for deg om du trenger det.

3. jeg kan glede og være inspirasjon for andre.

Jeg er svært dårlig på å si høyt det jeg tenker er mine gode egenskaper og positive sider. Der har jeg en jobb å gjøre. Det jo nettopp disse egenskapene som jeg er takknemlig for å ha. Disse tre egenskapene er jo meg. For å fullføre tankerekken med ting som gleder meg må jeg ta med noe fra gårsdagen.

1. var på en veldig hyggelig bursdagsfeiring hos tante, og møtte mange det er lenge siden jeg har sett, kjempekoselig. Må gjøre det der oftere. 
2. fant en artig oppskrift på dessert med tacolefse. 
3. gikk turer med Kensi (bikkja mi) og gleder meg stadig over hennes hopp, sprett og sprell.

Ja Hverdagsmagi, det er de små tingene som fyller opp «kjærlighetskoppen» og gir den virkelige meningen til hverdagen. Det er så fort gjort å glemme å leve, gjøre som bikkja, leve her og nå. Med det sender jeg utfordringen videre, hva er du takknemlig for i ditt liv og hverdag? 

Ingefærens magiske kraft. 
tips … til meg og alle andre jo-jo slankere; ingefær skal hjelpe … kanskje. Leste i en artikkel at ingefær har en positiv effekt på kroppen og en av disse er at den kan ha en slankende effekt. Oppskriften på ingefær drikken står selvfølgelig der og helt selvfølgelig kommer jeg til å teste dette. Det jeg syns mangler en smule i dette innlegget er det faktum at ingefær er svært lite slankende om jeg fortsetter med den livsstilen jeg har … eller hadde. Det er på en måte meningsløst å ta en ingefær shot på morran, når resten av dagen drar med seg en haug kalorier. En annen ting er vel å bli enig med seg selv om det er behov for slanking. Å ja, det er helt klart fornuftig for noen å gjøre tiltak av helsemessige grunner, men hva med oss andre? Vi som maser med tanken på at sommeren står for døra, lette klær og tynne kropper. Jeg kommer aldri til nå det målet, som så mange andre somre. Og, det er blitt helt greit for meg. Den viktigste samtalen, tror jeg, er å bli enig med seg selv at livet er for kort til å streve etter å bli et “ideal”, når målet og da snakker jeg om meg, aldri vil bli nådd. I jobben min er kjøretøy et viktig element, bil kl B. I forskriften heter det at fører er pliktig å sørge for at bilen er i forskriftsmessig og forsvarlig stand. Det vil si at det kan være enkle feil på et kjøretøy, og det kan fortsatt brukes. Da er altså kjøretøyet i forsvarlig stand. Det står ingenting om at det skal til enhver tid være nylakkert og polert. Hvor vil jeg med dette da? Jo, jeg tenker at så lenge jeg og min kropp er i forsvarlig stand, og fungerer til mitt bruk er jeg innenfor «rammene». Hvorfor forandre på noe som virker. Å ta vare på og gjøre endringer eller små reparasjoner er nødvendig for et langt og godt liv. Det er altså sett fra mitt perspektiv, det gode liv. 

Jeg er god nok. 

Tromsø byr på en fantastisk dag i dag og jeg skal ut … nå

Ha en knusefin mandag der du er

… vi hørs …

Takk for at du følger meg. Jeg setter stor pris på om du deler dersom du tror andre kan ha interesse.  Du finner meg også på Facebook der det ligger videosnutter fra turer. 

Kommer tilbake til den der hekta litt senere. 

Søndag og det er ingen ting å stesse med. Sove lenge og vente til sola kommer fram fra skydekke … det lovet nemlig yr i går. Bare noen minutter før 7 i morges gikk brannalarmen. Kensi har aldri hørt denne lyden,  “rykket” ut av soverommet, satte seg på gangen, kikket opp på det spetaklet som hylte i gangen … og ulte som en ulv. Det hjalp lite å ule til greia så vi måtte ut. Kom ut og kjente straks den brente lukte av pizza. Noen trengte litt mat på morran og sovnet fra hele greia … snakk om “godt stekt pizza” …  knurrrrrrr. Brannvesenet var raskt på plass, ingen kom til skade og etter et lite kvarter var vi inne igjen. God morgen ja … sove er komplett umulig så her startet vi tidlig. 

Lysløypa ble kjørt opp mens vi stod ute å ventet på å få gå inn etter “brannøvelsen”. Litt lett frokost og ut på tur. Det er helt greit å gå i lysløypa når den er kjørt opp, noe annet var stien vi bruker ta av. Her var vi tråkkemaskinen på egen hånd. Halve målet for dagen var unnagjort … ca 5000 skritt.

Turregimet er på plass og jeg er hekta.

Jeg har vært der før, formen var ekstremt god og jeg hadde overskudd til … det meste. Jeg skal la være å “skylde” på at jeg mistet turkompisen min … men litt sannhet er det nok i det. Jeg har vært flink å gå turer, og forsøkt å holde meg i samme gode form … nopp, funker dårlig. Det blir mindre struktur på turprogrammet, litt sånn når det passer, og som oftest en tur ca hver dag. Med hund var det minst to gode turer og kanskje et par “rusleturer” hver dag. Form … he he … både fysikken og rent størrelsesmessig var en helt annen. Jeg må bare gjøre noe. Så kom den gyldne muligheten til å ta tak igjen. Først hund, Kenis mor begynner å bli så stor at vi kan legge ut på litt lenger turer, i tillegg til at vi har litt kortere morgen og kveldsturer. Så kom utfordringen fra MS forbundet om å gå 60 km i April. Selvfølgelig blir jeg med på dette, og som mange andre har jeg startet … nå. Ingen grunn til å vente med å starte noe lurt. Så, jeg har satt meg som mål å gå minst 10 000 skritt daglig i starten. Null problem, det går litt av seg selv med hund i huset igjen. I dag hadde jeg en artig opplevelse. Når jeg kom hjem etter kveldsturen hadde jeg 9 994 skritt. Ærre mulig … og som jeg sa tidligere, jeg er hekta. Jeg tok et par turer frem og tilbake på stuegulvet og vips så hadde jeg 10 014 på telleren. Skal det være, så skal det være.

Nå takker jeg pent av og tasser i køya. Kommende arbeidsuke blir det trafikalt grunnkurs og noe kjøretimer, en fin uke med mye fri på dagen. Og da har jeg frøken fryd og en skritteller som venter utålmodig på meg

God natt og sov godt

… vi hørs … 

Jonas Gahr Støre, det her blir bare komisk … og dumt. På et møte i dag fikk du noen ganske sterke meininger fra en deltaker på møtet. Saken dreier seg om ledelsen av partiet og samarbeidet med Senterpartiet, noe vedkommende misliker og satte ord på. Så går du opp på talerstolen hr statsminister og lirer av deg en så barnslig tilbakemelding at det ble komisk. Jeg fikk en morsom følelse av guttungen som blir feil anklaget og protesterer høylytt. Jeg ventet bare på at han skulle kaste seg ned, sparke i beina, slå i gulvet og skrike DUMMINGER …. morsomt bilde. Det er vel ganske fint for regjeringen at valget et stykke unna. Blir interessant å se om Støre & co kan få regjeringsskuta på nogen lunde rett kjøl før et stortingsvalg. Som ung AUFer var jeg patriot og kjempa for krav og alle skal med. Vi har fleipet litt med at det gjelder fortsatt … bare det at retningen er litt endret … på en måte – alle skal med NED. Nå er jeg altså betenkt og lurer på om skoleutdanna arbeiderpolitikere er det vi trenger? Hvor er «gutta på gølve”, arbeideren som vet hva en fysisk jobb er.  Gammeldags? Jo det er jeg helt klart, tenker at det det kan være problematisk å virkelig vite hva du snakket om uten å ha «kjent det på kroppen». Han kan sikkert gjøre en utmerket jobb … men da må noen riste litt i hele partiledelsen.

Dagen i dag har vært deilig slakk. Skulle på dugnad i dag, men jeg droppet det. Er trøtt og slapp, så jeg valgte å få til tur med pelsdotten. Er viktigere det.
Tok en tur på butikken, innom kafeen og hilste på onkel og tante som hadde tradisjonen tro lørdagskaffen sin der.

Når jeg kom hjem pakket jeg meg inn i varmt, vindtett tøy, snørte på gode sko og trasket vi i vei. Det det skikkelig ruskevær, vind og snøføyk. Havet slo mot fjæra og lager nydelig bilder. Jeg ganske enkelt storkoser meg og har en turvenn som er minst like glad i utelivet som meg. Hun(d) er helt perfekt for meg

Har lagt ut filmsnutter på Facebook

Jeg er godt i gang til  MS foreningens april utfordring. Det er lite problem for meg å få til 60 km i April, men jeg har nå lyst å gjøre litt mer ut av dette. Minst doble og kanskje mer. Det som er godt med dette for min del, er at jeg kommer i gang. Det har vært veldig “slakt” i det siste, og nå har jeg funnet motivasjon til å gjøre noe med det.

Lørdag kveld er blitt sen kveld, og nå skal jeg finne dyna.

Ha en riktig god natt

… vi hørs …

Tusen takk for at du følger meg. Om du tror andre kan ha interesse, setter jeg stor pris på om du deler  

Dagens aktivitet.

Gå 60 km i april med MS forbundet.

I april er det ut på tur for MS, jeg har tatt utfordringen om å gå 60 km i april. Målet er å få opp kunnskapen om MS og behovet for midler til forskning. Om du har lyst å lese litt mer om dette og være med å støtte finner du masse informasjon her   Setter stor pris på din støtte og jeg skal følge opp marsjen gjennom april med deg. Alle som melder seg på via MS foreningen har “egen innsamling” og håpet vårt er at det kommer penger inn som går til forskning.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Jeg kommer til å legge inn en liten “bolk” med turer og hvor langt jeg har gått hver dag. Motiverende for meg, og kanskje henger du deg på? det ville vært gøy. MS forskningen trenger all støtte den kan få. 

Jobben.

I dag har jeg vært veldig så produktiv … på jobben, nesten full dag. Tromsø Trafikkskolesenter er en flott arbeidsplass og jeg har akkurat den arbeidsmengde jeg trenger nå, godt å kunne holde et lavt tempo. I går så jeg på FB at Nordlys Trafikksenter i Alta er vedtatt nedlagt og har siste dag i mars. Skulle ønske det var en aprilsnarr, men 1 april er det slutt. Jeg ble utrolig godt tatt i mot og ivaretatt når jeg kom til Alta i november 2020, og følt at jeg har vært en del av gjengen fra dag en. Når det er sakt og med tanke på en proff arbeidsplass, flotte kollegaer, fine områder både for jobb og tur var det greit å flytte. Det var helt klart mitt ønske å flytte til Tromsø og slik det ble i Alta var det helt rett tid å gjøre det på. Det ble litt “tomt” å være alene i Alta, her i Tromsø har jeg familie og fått noen nye venner. Hund er også en medvirkende årsak i denne sammenheng.

I morgen braker det løs på den nye innendørs treningshallen til Tromsø Hundeklubb. Vi skal rive og fikse rommene slik at de blir brukelige for vårt formål. I Tromsø … ja … sikkert flere steder i Norge, er innendørs treningshall svært nyttig og vil gjøre treningsøktene veldig mye bedre, både for hund og fører. Gleder meg enorm til dette. 

Jeg har lagt ut litt mer videoer på min facebookside med dette bedårende dyret mitt, så har du lyst å sjekke det ut finner du det HER. 

Fredagkveld og helgestart.

Nå har jeg tatt kvedsturen med Kensi-mi, spist middag som ble laks, mango og pasta med sveet chilli saus, og nå skal jeg finne frem litt snop til The Voice. I går hadde jeg en sånn natt der ole lukke øye aldri besøkte meg. Komplett umulig å sovne. La litt kabal, hørte på musikk … men neeeeeeeeida. Hoppa i køya like før midnatt og halv tre var siste kikk på klokka. Opp kl 06.00 så nå kjennes det som om jeg har bomull mellom øra … eller er det bare helt tomt og et enste ekko

Ha en knusefin fredag kveld og god helg

… vi hørs … 

En sann venn, hørte alltid på meg når jeg sa noe, lo aldri, lyttet uten å avbryte eller “være bedre” enn meg. Barneskoltiden er den perioden jeg kjenner at det var godt å ha månen. Høres kanskje litt merkelig ut det her … tja … er vel det også. Som barn var jeg aldri helt “med” og i ettertid tror jeg min MS var grunnen allerede da. Jeg hang aldri helt med, ble sliten og bakket ut. Hadde alltid en unnskylding når det stod løping på planen, og har (beklager mamma) forfalsket et utall meldinger til læreren i gymmen. Ble ca hver gang valgt sist til gruppeaktiviteter siden jeg var så treg. Kjente også at skoledagene kunne være på nivå med fysisk ekstremsport. Om noen kunne gjort noe med dette … nei det er jeg ganske sikker på var umulig. Jeg forstod vel lite av det som skjedde, bare at jeg følte meg litt annerledes. Det var heller ingen som tenke i kronisk retning med et barn, ettersom symptomene var uklare. Månen, gikk aldri fra meg, fulgte meg fra dør til dør og vi hadde masse herlige samtaler. Joda, vi tar oss en prat fra tid til annen, når det blir litt tungt, da kommer den gode følelsen tilbake. Det fine med denne måne historien min er at trives godt i mørket, selv uten måneskinn, og har aldri vært redd for mørket. Det ble på en måte en venn, kunne være helt meg selv. Det var nok her jeg fant min selvstendighet og troen på jeg, på tross av oddsene, kommer til å greie det jeg vil. Ja, med noen unntak, sånn fysisk. Å gi opp er et uaktuelt alternativ.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Så, i dag måtte jeg gi opp ….næææ … måtte bare endre planen litt. Et strålende vær på formiddage og litt ut over dagen. Hadde et par timer på mårran så jeg var tidlig ferdig. Hørte “toppen” min rope, du vet den kl 10 toppen som jeg har vært på noen ganger. Vel hjemme var formen helt på bunn. Det er bare sånn som skjer av og til … og selvfølgelig i dag … sånn siste “godværsdag” på lenge … knurrrrrr Ok, endring i planene, og husk mitt motto er; også korte turer er tur. Kensi og jeg labbet i vei den vanlige “lille” runden vår. Så fant jeg ut at jeg kunne stekke den litt ekstra … og vips så ble det 4.5 km stolt. I morgen er det fri, jeg håper værmeldingen er feil og det er mulighet for litt opphold. Er sabla tungt å gå i nysnø OG motvind … livet med hund er ut, uansett vær

Nå er det ganske straks kvelden. Takk for at du følger meg, og om du tror at andre kan ha interesse av mine skriverier setter jeg pris på om du deler. 

God natt fra Tromsø

…vi hørs … 

ja på FEIL jorde er det også. Jeg må bytte fastlege, innlysende siden jeg jeg har flyttet. Uaktuelt for nav å betale reisen til Alta for møte med min nåværende fastlege. Så jeg finner den fastlegen i Tromsø som har kortest venteliste pr dags dato. so far so good, 18 før meg i kø. Med mangel på fastleger så er første mulige ledige time om …. lenge, er heldig dersom jeg får time før jeg skal ha den siste signaturen. Greia er bare det at jeg skulle veldig gjerne møtt en doktormann … ca nå! eller om litt i alle fall. Ok, jeg ringer helsenorge tlf og får beskjed om å ta kontakt med kommunen, damen har ingen løsning. Nuvel, Tromsø kommune … ja hallo .. lurer på en ting … jeg må dra på legevakten. Akkurat ja … det her blir spennende for der bruker det være kø, og mitt problem karaktriseres sikkert som lite akutt … gi meg styrke. For at det skal være plass til akutt på dagtid bør jeg vente til kveldsskiftet kommer på. Ja fint, for det er såååå mye rimeligere å gå på ettermiddagen. Jeg klikker på dette offentlige systemet vi har, og det er sikkert fordi jeg fra tid til annen må ha doktor-hjelp. Og skulle det være økonomisk forsvarlig, kommer jeg til å skaffe meg privat helseforsikring, da er jeg i alle fall sikret legetime innen rimelig tid.

I dag oppdaget jeg at det er mer i dette samfunnet blogg.no en hva jeg tenkte. Jeg har tidligere blitt omtalt av Linda Tetlimo noe jeg syns var gøy. Alltid hyggelig med gode tilbakemeldinger. Så oppdaget jeg at Kari Engesvik har invitert sammen med et par andre til blogg-treff i starten av juni. Dette syns jeg høres gøy ut, og det ser ut til at vi er neste på “samme alder” viser det at mine tanker om å “være for gammel” til dette er riv ruskende galt. Da forsetter jeg litt til og skal se hva jeg får til med den helgen i Trondheim. Kunne vært spennende det der.

Som den gode nordlænningen æ e … må været omtales. Hørte foresten hva lyden av Tromsø er … du vet den lyden som kjennetegner for eksempel et sted … OG .. Tromsø er: lyden av snøfreser. Jepp, det stemmer. Jeg var ute en tur i formiddag når det var vær fra alle kanter og sneen lavet ned, stille som i graven. I ettermiddag var det liv i leieren, snefresere på minst annen hver innkjørsel

Det var det for denne gang. Jeg setter stor pris på at du følger meg og del gjerne blogginnleggene om du tror andre kan ha interesse av å lese. Link til Facebook

Ha en fredelig og god kveld

… vi hørs …

Datter, mamma, venn, kollega, turfølge, veileder, lærer, kjæreste … Hvordan kan jeg vite at det er meg du trenger? Hvordan kan jeg være sikker på at jeg er det jeg vil være? Det er noe med å være der … sånn “all in”. Kan jeg forvente at andre skal være der for meg akkurat når jeg trenger å støtte meg på et annet menneske? Nei … og når jeg unngår, for enhver pris å si noe om det jeg trenger, må det bli vanskelig for deg. Jeg har, gjennom mange rare situasjoner opplev at det betyr lite at jeg mener eller vet noe, så er resultatet at jeg blir stille. Har du opplevd dette? Kjent på at du på en måte er usynlig … joda, verdsatt og satt pris på … og allikevel …  på en måte usynlig. Da er det greit å ha en liten skjønn pelsdott som ser en og er alltid like blid og fornøyd. Det har vel noe med at hun vet hvor maten kommer fra … nei nå ble dette skikkelig alvorlig, ja … og det er det. Den følelsen som gjør at jeg … eller kanskje du, velger å “gjøre meg usynlig” … trekke meg tilbake og forsvinne. Jeg vet, det er bare jeg som kan gjøre noe med denne følelsen, og ingen kan ta det fra meg. Nå er jo livet både opp og ned, med og uten humper … altså en vanlig norsk landevei som kun kan forserer med tilpasset fart. Det er jeg god på, med og uten skavanker må vi alle finne vårt eget tempo. 

Så er det unnamanøver, jeg kan jo søke å styre unna situasjoner som blir vanskelig for meg … god plan og hjertelig til lykke om du ønsker å bruke strategien min

Og du, dersom du tenker å spørre hvordan jeg har det? er du klar for å høre hvordan jeg har det? eller er vi så godt oppdratt at jeg spør, du svarer og så går videre. Hvordan står det til? Jo takk, bare bra. Og du da?  joda det går greit.  Så går vi hver til vårt. Jeg lurer på om jeg skal begynne å være ærlig … eller er det mye forlangt at du trenger mine greier også … ja for du har vel dine greier. Så, når jeg fortelle hva dette går ut på, så kan jeg oppleves som jeg snakker ondt om noen, forteller noe jeg bør la være eller i værste fall sier noe jeg har null peiling på … og kanskje farer jeg med sladder … bak ryggen på andre … nei … tro jeg lar det være som det er. Vi får bare være enige om at den “jo takk … ” varianten er akseptert … så labber vi videre på dagens kronglete vei. 

Sko

Jeg fikk ordnet med skoene mine, så nå har jeg BOA snøring. Bare ett ord for den greier der, skuffa. Det var greit å snøre skoen, og lett å justere … det bare fungerer for dårlig. Det strammer godt, det er over rista. Der jeg trenger stramming er fra ankelen og opp, det er for dårlig. Må vel bare teste det ut noen på noe flere turer. Jeg har gått tilbake til salamon sko og snøring rundt ankelen. Det funger faktisk veldig bra nå. 

Jeg har selvfølgelig fått med meg at Støre fikk sakt unnskyld til samene på en riktig måte, og det tok tid. Det er helt vanvittig hvordan de har rotet rundt med hode under armen i 508 dager ble et vel til slutt. Det er komisk å tenke på alle disse dialogene de har hatt som har ført til absolutt ingenting. 

Tur 

Tromsø har vist seg fra en helig side både i går og i dag. Sol, deilig temperatur og neste vindstille. I går ble det to laaaange turer tidsmessig, selv om det ble relativt korte turer. Den siste gikk ut mot Telegraf bukta, og det krydde av folk på tur. Det er et herlig friområdet, et veldig godt tilbud helt nede ved sjøen, tilrettelagt med grill plasser og stort friområde.

Søndag

I dag gikk turen, i akkurat samme deilige solskinn til akkurat samme sted, bare lenger. Gikk videre mot byen og laget en deilig runde på 6 km. Det ser ut til at vi får samme deilige vær i morgen og jeg har fri … ja det blir tur igjen det og tror det må blir en tur ut av byen i morgen, se på formen.

Ha en fredelig søndag kveld

… vi hørs …    

Debatten i går på NRK.

Det er helt klart noe i Tunberg sine ord BLA BLA BLA. Og programleder poengterte også at “du klarer ikke si unnskyld du?” Vi visste at det ville bli ulemper for reindriften og urfolkets rettigheter, men anerkjenner regjeringen at det foregår et menneskerettsbrudd i dag? den staute karen som er statsråd forsetter med BLA BLA BLA. Det er nesten litt vondt å se hvordan han vrir og vrenger for å komme seg ut av en problemstilling han står i. Framstår som svært unnvikende og svak. 

Nå skal jeg si med en gang at jeg følger bare sånn akkurat passe med … unngå å få med det som skjer er umulig. Av og til blir jeg litt mettet av all infoen som jeg skal forhold meg til. Det er en selvfølge at i skal ivareta urfolket og deres rettigheter, og det må komme først. Det sier også damen på debatten, at det er en konflikt mellom miljø, det grønne skiftet og rettigheter til vårt folk. Greia er bare det at problemet er fraværende ettersom vindmøllene kunne vært plassert et annet sted. Det vil si at det absolutt dårligste stedet ble valgt. Og jammen virker det lite gjennomtenkt, dersom de faktisk hadde tilgang til informasjon som visst den feil de med overlegg begikk. Å enda klare de ansvarlige å la være å “ta på seg skylden.” Et unnskyld ville trolig sette saken i et annet perspektiv og mulighet for dialog. Nå det er sakt er jeg svært spent på hva som kan være alternativet for området det gjelder. Å stanse og rive møllene er uaktuelt, så her skal det altså jobbes med å “erstatte” tapet … og hvordan tenker de gjøre det? kjøre vindmøllene noen dager i uka … eller kanskje en mnd eller to av gangen … ja dette blir en rysare ingen vil gå glipp av tror jeg.

Vi vil ha grønt skifte, og der er vindmøller et redskap. Uansett hvor de kommer så vil de kommer i konflikt med folk. Jeg syns veldig lite om alle turbinen som er satt opp her i distriktet. Det er umulig å unngå å se de på mils avstand og høre lyden fra dem når ferden går i området. Så ja, det ville vært veldig bra om vi kunne slippe … og igjen står vi med miljø i den ene hånden og hensyn til folk i den andre. 

Svømmeknapp, bilen min og knekkebrød

På jobben i dag var det klart for sikkerhetskurs på banen. I dag var dagen da vi skulle hatt svømmekurs eller kanskje vannscooter opplæring. Det ble mer miste kontroll på grunn av vannplaning en periode. Det ble bedre ganske raskt så vi fikk gjennomført ca det som var planlagt. Men moro var det.

Har hetet bilen min fra rep i dag og måtte ta en liten runde. Godt å ha Billa tilbake. I dag var også dagen for å teste knekkebrød i ny ovn. Ja det skal jeg si funket. Lenge siden jeg har laget knekkebrød og de er akkurat så gode som de skal være.

Oppskriften finner du her

Jeg bruker farris eller kullsyrevann i knekkebrødet for å få de sprø og luftige. Så drysser jeg en klype havsalt over, urter setter også god smak.

Da takker jeg pent for i dag og sier hei så lenge.

Ha en riktig fin kveld og god natt

… vi hørs …