Det er mange hendelser, småting som har samlet seg i det siste. Jeg har fundert mye på hvem er jeg? hvor er jeg på tur? plan, finnes det? Jeg møter folk som har helt klarer planer og strategier for hvordan komme dit og jeg er rett og slett misunnelig … på en måte. Hvorfor har jeg ingen plan i livet mitt? eller har jeg det? Som kroniker er det vanskelig å legge helt klarer planer syns jeg. For mitt liv er bevegelse, gå på turer. Det er i perioder helt utelukket og følelsen av nederlag står helt forrest i panna mi. Det er kanskje da jeg har mest lyst å brøle. Hjelper det? neppe, har aldri forsøkt det … det er en helt klar måte å bruke min stemme på. Nei, det funker helt greit, helt uten plan. Jeg vet fortsatt lite om hva jeg skal bli når jeg blir stor … Jo, jeg har en plan. Holde armer og bein i bevegelse, holde hode opp og beina ned, nyte tilværelsen som medarbeider og kollega. Jobbe akkurat passe mye og ha litt mer fri.
Lørdag, fri og greit vær. Ut på tur og målet i dag var Kystradaren på Hillesøy, eller Hillesøytoppen som den blir kalt. En rett opp tur med tau langs hele turen. Det var litt vind i dag så det ble ganske raskt retrett tilbake til bilen.
Møtte en gjeng på toppen som kom fra Skottland for å finne topper i Norge de kunne bestige … freskt satsa med shorts og joggiser 🤔 Jeg bare måtte fortelle om Håkøya og at det er her ideen til Ishavskatedralen er hentet 👍🏻
Nå har Norge med Alessandra vært på senen og jeg håper på en god plassering – hun er bare rå 👏🏻
Ha en musikalsk aften 🎶 og god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Ja og det ble i går. Det var full rulle fra tidlig morgen … punktert og helt tom på kvelden. Da er det bare køya som duger, og det virka. Mulig det er fredagen som hjelper til å holde “motet” oppe i dag. Det er helt greit å se fri de neste to dagene.
I går ble det først noe timer på jobb, så rakk jeg innom gjenvinninga for å lever litt småtterier som jeg håper andre kan få nytte av. Papp og papir ble levert i rette konteinere. Det var overraskende mange i kø, sånn midt på dagen, og mange med “garasje opprydding” på hengeren. Nå er rydding og vårrengjøringen i gang.
På dagen i går var jeg i et møte med et fantastisk menneske som brenner for sin sak. Det er snakk om å etablere et frivillig tilbud for barn / ungdom innen psykisk helse. Det skal være et kombinert aktivitetstilbud og tilbud om samtaler for de som ønsker, uten at det skal bli en ny ungdomsklubb. Nå søker det etter frivillige som skal være med å bidra og gjøre dette til et godt sted å være, der mange vil bruke tilbudet. Det er etablert i Danmark og nå skal det tilpasses til norske forhold uten at det blir veldig forskjell. Her i Tromsø er det flere gode tilbud til gruppen, men det er et behov for et sted der de som føler seg “utenfor” kan møte andre i samme situasjon. Planen er er å ha tilbud om samtaler og aktiverer som går i hverandre, og nettverksbygging er på måte målet. Det er planlagt oppstart i slutten av august om det går etter planen. Lover å komme tilbake med mer når jeg får mer info.
Vi møttes på en helt vidunderlig kafe ned i byen. Har du tid når du er i Tromsø er det vel verdt å ta turen innom Smørtorget, den lille kafen ligger vegg i vegg med apoteket.
Et lite glimt fra kafeen, nydelig innredet syns jeg vintage / brukt inspirert 🙏🏻
Jeg digger skrytepaver jeg og. Hvem andre en meg kan fortelle denne hele og fulle sannhet, om mine prestasjoner og det jeg vet. Mange har nok mye å si om det, og jeg takker og heier på alle som ser min vei. Jeg kjenner meg stort sett igjen og nikker ofte anerkjennende på hodet, og noen ganger kjenner jeg på en smule overraskelse. Er det meg? Jeg mottar med takk og skal gjøre mitt beste for oppfylle. Jeg opplever også at jeg som oftes holder igjen. Hvor mye kan … eller bør jeg si om meg? Når får de som mottar nok? Jeg, som mange andre er vel litt for opptatt av å bli likt. Det skal styrke til for å være ærlig av og til, så får jeg nesten bare ta det som det kommer. Det jeg vet, og det er egen erfaring … Å fortelle noe, dele kanskje noe vanskelig eller noe jeg er stolt av … så blir det mottatt med en enda bedre versjon av noe som ligner. Du vet, når noen sier ” … ja det er enset som det jeg opplevde …” og jeg sitter igjen med en tom følelse … er det for å overgå meg … eller er det viktig å skryte av det som er enda bedre. Jo, jeg vil gjerne feier med deg, men la meg nå få ha min litt “topp” i fred en liten stund. Jeg er så stolt av det jeg klarer og vi veldig at det skal være godt nok … det er jo det for meg. Det er litt vanskelig det her …
Det er alltid tid til tur med litt frøken fryd, et skikkelig godt pusterom i hverdagen. MÅ bare koble ut og være til stede med henne når vi er ute. Hun trenger en trygg leder og jeg må bli den lederen for henne … øve øve øve.
Ønsker deg en fredelig og god kveld ❤️
.. vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Jo, jeg har det. Skulle bare ønske resten av skrotten var enig. Hvorfor det? Når hode sier ja, og alt er tungt, du vet, etter en bratt bakke med bakglatte ski og du skal henge med de andre … den følelsen. Kalles Fatuige og den har “tatt” meg i det siste. Kommer meg ut på tur med frøkna mi, mest fordi jeg må. Så er det godt å rusle litt, kjenner at det gir energi. Når jeg kan rusle alene er det helt perfekt. Som ofres blir det mye lenger en jeg planlegger, er nettopp det geniale med å “droppe” plan om lang tur. Blir aldri skuffet, bare positivt overrasket over hvor utrolig godt det gjør. Så finner jeg masse energi bevegelse på mine premisser. Nå er jeg svært heldig med turkompisene mine for … enter er vi ca like “slapp og treg”, eller så møter jeg forståelse og omsorg. Jeg hater å henge etter, og overdriver ekstremt for å klare å holde følge av og til. Det er kjedelig å måtte si fra når det butter, det er nok noe jeg kan bli bedre på.
Ja, den jobben ja. Jeg har en utrolig spennende jobb og trives godt. Det er både morsomt og takknemlig å få være med på en så spesiell reise som et førerkort er for mange. Vi løser problemer, fjerner utfordringer og til slutt sitter jeg igjen med … ingenting … eller jo, jeg er utrolig stolt av hver og en som drar ut fra skolen. Nå skal de ut i verden med sin ny-ervervede tillatelse til øvelseskjøring på egen hånd.
Jeg kan styre dagene mine akkurat som jeg vil, det er ingen pålegg om hverken antall timer eller elever. Så hva har jeg å klage på da … klage … er vel mer konstantere fakta. Jeg har MS, er snart 60 og har lyst å bruke det jeg har av energi på meg, mine, turer og kose meg med det. Nå er det absolutt ingenting av dette som betaler regningene mine, og da er jobben god å ha. Da er saken klar … lyst eller ei … i morgen er det en ny dag på jobb. Selv om jeg høres litt lei ut nå … så gleder jeg meg til nye utfordringer i morgen … men det er i morgen.
Tenker jeg hopper i … ja du syns du er meg hoppe 👩🏻🦽 … nuvel, tenker jeg rusler bort å tar på meg turbukse og kommer ut med Kensi, som forøvrig er over hele macen akkurt nå. Tror hun er klar for tur ut. Gjør som jeg har gjort i det siste, tar i utgangspunktet en runde rundt huset, så får jeg se hvor beina bærer og skrittellere stopper.
Ha en riktig god onsdags ettermiddag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Om alle dager har noe ved seg, så er det også noen som har det helt spesielle … det lille ekstra. Har hatt en riktig så trivelig dag på jobb i dag. Spennende utfordringer som av og til må få spennende måter å løses på. Det er nettopp dette som gjør trafikklærer jobben til veldig spennende. To dager er aldri like, og det er perfekt.
Etter jobben var det full fart hjem, min lille turbo har da vært alene hjemme og jeg har en liten tanke dårlig samvittighet. Joda, fikk seg en lite time på tur og har lest aviser, sett ukeblad og gjort det som skal gjøres på en morgentur, så hun klarer seg helt fint … men allikevel … må fort hjem og ut 🏃🏻♀️ Hun er smal i øyene og har en kropp som en geleklomp når jeg kommer inn døra. Lykkelig og når kroppen “våker” er det hopp og sprett … skikkelig godt å komme hjem til Lykkeliten. Først en snartur utenfor så hun får lette på trykket, deretter inn igjen så mor får på seg tur tøy. Å så bar det i vei. Hadde bare lyst å rusle en tur i dag så jeg hadde ingen plan om noe spesiell runde. I retning bukta var planen og det endte med en tur på drøye 6 km, sydspissen rundt og tilbake langs gang/sykkelveien. Nå tror jeg at jeg har funnet nøkkelen til passerings problematikken vi fort kan oppleve. Jeg tok med favoritt leken hennes og når jeg mistet kontakten med henne i møtesituasjonene tok jeg den frem og distraherte henne med den. Det funka, hun leke seg forbi de fleste firbeinte møtene, så dette må jeg bare fortsette med. I tillegg skal jeg fortsette å være med på utstillings trening, der må hun bevege seg sammen med meg forbi de andre hundene som sitter … mer eller mindre 🤭 … å ser på 😆 Så må hun se på de andre fyke forbi.
Noen ganger lurer jeg litt på denne skapingen jeg har med i bånd. I vinter hoppet hun glatt opp metern og vel så det til toppen av brøytekantene … men lure seg ned 50 cm på fjellet … de ær fali de 🥴 Mye rart som foregår i det lille hodet der er jeg redd 🤭
I dag har jeg tenkt å plante meg foran TV å se hvordan vi gjøre det i MGP. Jeg er veldig spent på både Norge og Sveriges bidrag. Heier litt på begge … åsså æ såm e så lite interessert i MGP … e blitt gammen trur æ 🥴 Melodi grand prix liksom … ærre mulig 🤔
Ha en musikalsk aften og god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Gratulerer med dagen kjære Norge 🇳🇴 Jeg har et håp og et inderlig ønske om at det skal forbli fred i vårt land, OG at freden skal være smittsomt og vanedannende.
Det er grusomt at Ukraina fortsatt er i krig og at det virker som et smått uoppnåelig mål at det skal bli fred. Jeg er en fredelig og vennlig dame som har alles vel og ve som mitt høyeste ønske ….men jeg kan lite med styret i Russland og selveste Putin. Det ville være en svært god nyhet om han plutselig falt om. Vil denne krigen ta slutt før han er slutt? Vil noen kunne nå inn til denne blokkerte hjernen? Kan han noen gang erkjenne et tap? for den eneste rettferdige og mulige løsnigen må være at Ukraina igjen blir et fritt og uavhengig land.
For et par kvelder siden … nja det var mer natta når jeg var ute å tuslet en tur med Kensi. Det selskapet vi fikk med oss skal du lete lenge etter. Den fullmånen var magisk stor og rød. Det kalles blodmåne og skyldes at fullmåne står lavt over horisonten og den ser større ut en vanlig. Dette er et synsbedrag for månen er ganske enkelt like stor hele tiden. Vakkert er det og jeg må huske å ta med kamera når fullmånen viser seg.
Jeg la ut bildet på FB siden Troms i bilder og har fått mange reaksjoner på det. En dame, bosatt i Kragerø sier “Tror det er sammen månen som her” og la ut et bilde av den … ja nettopp … samme store fine månen. Jeg har mange ganger funnet litt trøst når jeg vet vi ser opp på samme måne, noe vi alltid vil ha felles … uansett hvor jeg befinner meg. Så blir avstanden litt kortere og jeg opplever at veien blir «litt» lettere.
Mandag
En fantastisk dag i dag … jeg har fått sommerdekk på skolebilen … ja og min fikk sommertøfler i går. Det er helt fantastisk å bytte, det blir behageligere og vesentlig mindre støy. Det ser ut til at vi skal ligge på litt over null og da blir nedbøren regn. Helt greit og takk for det.
Etter jobb har vi tatt det med ro og ladet opp til kveldsturen … som om min lille øyensten trenger lading? NOT! Hun er innom gulvet med hode i 3-5 sekunder og er klar for ny runde full fart. Slitsomt med “ungdom” i huset 🥴 Måtte en liten tur på butikken og Frk copilot var med.
Hun sitter med stram nakke og passer på alt som beveger seg langs veien. Hun så en hund komme mot oss på gangveien, som hoppet og spratt, en valp som lekte med en kvist. Den var så spennende at hun i sin iver over å komme ut å hilse på falt ned fra sete og på gulvet foran sete. Det var nå jeg skulle hatt et kamera og filmet dette. Ja jeg lo hjertelig.
Har spist laks og pasta i dag, var “fysen” på noe godt og fant fram litt frukt og bær. DA må det fløte til, og det manglet i kjøleskapet … altså; butikk tur.
Nå er det klart for en god lang tur med hund. Trenger å stekke på beina og hun trenger å “slite” seg ut før kvelden.
Ha en fredlig mandag ettermiddag og kveld ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Turen hjemmefra, rundt Prestvannet og hjem igjen tar ca 1,5 time og er ca 7 km. I går var det svært variert føre fra barmark, gjørme, sørpe/slush til snødekt sti / vei. Prestvannet landskapsvernområde har et rikt dyreliv. Noen av fugleartene som finnes her er smålom, stokkand, hettemåke, fiskemåke og mange fler. NÅ er det et yrende liv med skvaldring fra de forskjellige fuglene langs hele veien. Kenis syns det er spennende og kunne svært gjerne sett litt nærmere på disse skapningene. Blir travelt i et lite hundehode 🤫
Det er svært godt tilrettelagt turveier og stier.På turen er det plassert ut benker og laget rasteplasser med jevne mellomrom rundt hele vannet. Det er fantastisk når naturen legger til rette for både hund og mor. Kensi er en reser etter sne, kan hun så koser hun seg på snødekt underlag. Jeg trives mindre godt på det der løse og slapsete greiene så jeg holder meg til barmark der jeg kan. Her var det noe for oss begge 😆
I går kveld hadde vi en fantastisk solnedgang før skydekket kom over oss. Det var noen varmegrader og vindstille, helt nydelig å gå tur.
Nå er det snart bart og godt å gå på de fleste stier, men skiløypene rundt om har enda mye tungt slush. Dette blir frest bort dersom det er noe igjen når det nærmer seg 1 mai, da er løypenettet stengt. Må si at det gleder jeg meg til, for det er masse fine turer som akkurat nå er utilgjengelig for en fotturist som meg 😊
Ja, hva skal man si?
Tv 2 Nyhetskanalen står ofte å surre når jeg er hjemme. I dag ble jeg sittende å se Ærlig Talt med Yvonne Fondenes der hun sprør Støre om Arbeiderpartiet er i krise, HER kan du se. Det er legitimt og alle rundt partiet ser at noe MÅ gjøres. Han får spørsmål og svarer sånn passe tenker jeg. Innøvde og akkurat nok for å fornøye. Hun vil veldig gjerne få litt andre svar og spør, som en dyktig intervjuer, slik at han må svare med egne ord. Innøvde fraser nytter lite her og det er knallbra. Måten å spørre på er god og hun setter emnene på spissen og krever svar. Jeg blir litt overrasket når hun på en måte spør og har bestemt seg for hvilket svar hun vil ha. Syns hun famler litt når “rett svar” uteblir. Hun spør Støre om han er rett statsministerkandidat dersom tallene er like lave når det går mot valg neste gang. Han svarer at han har nok med å fylle dagene med jobben han er satt til og det spørsmålet er uaktuelt på det nåværende tidspunkt. Hun spør direkte om han har vurdert å la andre ta over “hvis” partiet ligger lavt. Han svare gjentatte ganger “det spekulerer jeg ikke på” Hun spør direkte “har du ikke tenkt på det” Han svare kontant NEI og det blir en lang stillhet i studioet. Så spør hun “kan du tenke deg et senario ved neste valg der du lar Tonje Brenna ta over” Det er nå jeg blir veldig usikker på om jeg syns dette var så Ærlig Talt som programleder vil ha det. Hun jager “sitt svar” og får det motsatte. Er dette god journalistikk? Hun får alt annet en forventet svar, og forstår at hun har labba inn en blindvei … og kjemper litt til for å lage en ny vei mens hun går. Dette har jeg opplevd flere ganger med denne journalisten og mister litt respekten for henne. Jo, hun gjør som oftest en strålene jobb og får folk i tale, men er et stykke fra å være så “tøff” som det ser ut til at hun vil fremstå på reklamen. Hun vil at de hun intervjuer skal snakke sant … jeg er redd hun er litt forutinntatt når hun forventer svar.
Hvor mye av egne forventninger kan en reporter legge i spørsmålet for å få “ønsket” svar?
Billa mi lider og det har hun gjort lenge. I dag fikk vi hjelp med problemet. Det er en lekkasje slik at kjøleveske siver inn olja. Svært uheldig for en bil som skal smøres med bare olje. Vidundermidlet skal direkte inn i kjøleveske systemet, altså rett inn i radiatoren. Nå er det jeg ønsker meg en god gammel Volvo (for eksempel) der jeg kan skru opp lokket på radiatoren (der varmtvannet spruter opp i Donal blandene). På min vidunderlige “plasthaug” må selvfølgelig hele fronten av før noe som ligner radiator blir avdekket. OK, hva med å tømme ekspansjontanken (en behover der kjølevæske fylles på) og fylle på den “tettevæska”. Hvordan få opp den kjølevæske i den tanken … hevert … ok … ja det har jeg jo … nei. Hvordan løse det da … lage en slags innretning som kan suge opp kjølevæske … hmmm … og plutselig hadde jeg svaret. Kjenner at jeg skulle hatt en pris for den der altså … å ja det finnes noe som fungerer på den måten alt … Shitt det var dumt, kunne blitt millio-nesten-nær nå He he he 😂
Ha en fredlig og god søndag ettermiddag og kveld ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Jeg har ofte samtaler med guttungen når han eller jeg er ute å kjører. Snakker om alt og ingenting, ler og løser problemer av alle slag. Vi løser ofte verdensproblemer uten at det sette spor noe sted. Kristian har siden han var 20 drømt om å bli lastebilsjåfør. Kjøre vogntog og være på farten langs landeveien. En lang og krevende vei i nav systemet gav etter 12 års diskusjon resultat og nå er han der. I den sammenheng har det vist seg at vi gjorde et svært lurt trekk å be om å få alt skriftlig i dialogen. Vi bad til enhver tid om referat av samtaler og møter. To grunner til dette. For det første er det viktig for en ADHD å ha ting skriftlig, for å kunne forstå og finne frem avtalen ved behov. Det er så stor utskiftning i systemet at det er viktig at ALT står skrevet, så ingenting “blir borte” med nye saksbehandlere. Det viste seg å være veldig nyttig noen ganger når saksbehandler kom med urimelige og uriktige påstander. Han har brukt tid på teorien og mot slutten mente nav at nå hadde han brukt opp midler og tiden det var “tenkt” at det skulle ta. DA var det greit å finne frem avtalen som sa at han skulle følges opp til han var ferdig med førerkort kl CD. Hans drøm er blitt virkelighet og han har gjort det selv. Jeg er så stolt og glad. Fredag hadde vi en trivelig prat når han var på tur og da fikk mammahjertet ekstra slag av glede. Han har hatt mye “lokal kjøring”. Drømmen er å rulle av sted på lenger turer, og nå har han vært på noe av disse turene. Så sa han; I dag fikk jeg den følelsen … du vet når sola skinner, kaffe i koppen og veien ligger forran deg og bilen bare ruller i vei, følelsen av å være lastebilsjåfør. Kan du tenke deg noe mer tilfredstillende, nådd målet og det er akkurat slik du drømte om. Det gleder meg og jeg unner han det av hele mitt hjerte ❤️
Positiv overraskelse i posten i går … ja eller jeg viste det skulle komme, men år jeg åpnet konovolutten kjente jeg rockefoten dra i gang. Åååååå som jeg gleder meg 🎸🎤💃🏻
I går kveld … nei i natt hadde vi en nydelig sisterunde før vi køyet og fikk med utrolig flott måne. Stor blodrød måne som lå å vippet på fjellryggen mot sør. Å jada … fotoapparat lå hjemme 🥴 Må bare begynne å ta det kameraet med på tur.
Om nattehimmelen var nydelig, så var morgenkvisten like så. Sol, blå himmel …og litt vind … men asså kl 07 en lørdag morgen med dette været … tenker jeg overrasker lite når jeg sier at husarbeid utgår i dag. Tatt det litt med ro på formiddagen, men nå får det holde. Røske bikkja ut av sofaen og skjønnhetssøvnen, på med gode sko så bærer det Prestvannet rundt i dag.
I dag har jeg tenkt å være lat … littegran. Ser at det er et par steder i stua som trenger en støveklut … og gulvet lengter etter en god varm vaskeklut. Jo, jeg nå bare gjøre en innsats her i … morgen. Så har jeg (skammer meg) glemt å ta bort en påske duk, tenke seg til å vær så slapp asså. Er jeg flink å legger inn en real innsats i morgen om jeg får tid. Så har jeg også tenkt å bruke mye av dagen til tur. Ser på værmeldinga på TV2 at det blir sol, ganske varmt og bare litt vind … hmmm … praktisk talt vår i været. Huske på å skrive det opp i almanakken, vi får vår morgen 😉 he he … Fra spøk til alvor, det har vært mye godt vær her og særlig godt var den nå jeg var sørpå. Jeg er bare kjempefornøyd så lenge jeg kan legge bort boblebukse, beholder stilongs lit til. Jeg har også funnet frem en sommerjakke, som henger i skapet. Her begynner det å bli klart for sommertid. Det er like før vi har midnattsola her hos oss nå. 21. mai er det sol hele døgnet frem til høsten. Det er allerede lyst så godt som hele døgnet og jeg kjenner at det gjør godt nå. Gleder meg til lange kvelder og nattetimer med sol, varme, kanskje et bål og kaffe i fjæra.
I dag har jeg vært på langtur med en elev. En habil og dyktig sjåfør med stø kurs mot førerkort. Vi har vært en langtur litt på kryss og tvers av hovedveien til Nordkjosbotn, så tok vi strake veien tilbake til Tromsø når vi snudde. Jeg koser meg med sånn kjøring og siden elven er så godt som selvstendig tillater jeg meg å forstyrre litt med å ta bilder. Har selvfølgelig en litt skult agenda som er at eleven skal ta bort forstyrrelser … som en plagsom lærer med fotodilla 😁 Det ble en del fine bilder på kjøreturen i dag.
Det er mange øvelser eleven skal gjennom og det absolutt viktigste, sånn på slutten av opplæringen er å kjøre på norsk vei. Det er en olympisk øvelse som vi trolig vil gjøre det absolutt best i. Her går farten opp og ned og vi bruker hele veien for å komme oss “trygt” forbi. Riktig trasig er det noen steder … og siden vei-helse er helt satt ut av fokus, må vi bare lære oss å leve med dette … dessverre.
Kensi har fått seg et par små turer i dag, og jeg har tenkt å droppe “langtur”. Tar det igjen i morgen. Er litt sliten og har bare lyst å sløve i sofaen i dag … og alibiet er The Voice, og akkurat derfor påtar jeg meg oppgaven å være TV-slave i kveld … God plan 👏🏻
Ha en strålende kveld der du er ❤️
… vi hørs ...
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Torhild forteller om sitt liv som barne og ungdom, og problematikken «uten» diagnose. Hun ble i voksen alder diagnostisert og forstod hvordan det hang sammen. Her finner du hennes historie. Å kjenne på dette “utenforskapet” er grusomt og særlig når det er barn og unge. Det er så vanskelig å forstå hvorfor og hva som skjer. “Alle” er med i gjengen, snakker om bestekompisen og har alt det som “jeg” aldri klarte å etablere. Å være den siste som blir valgt når klassen skal velge lag, og forstå når invitasjon til fjas og gøy uteblir … det er slitsomt. Som Torhild sier er det enklare å la være å håpe og heller gå sin egen vei. På en måte velge å stå utenfor. Jeg ble vel aldri noe “bestekompis” med noen i min barndom, du vet den som varer livet ut. Det skyldes nok litt mitt eget valg for jeg visste det var “noe” med meg. Så lenge jeg kan huske har jeg kjent at kroppen oppførte seg andelenes en det jeg så hos andre. Som voksen ungdom (25 år) fikk jeg diagnosen MS og forstod straks hva det var. Jeg var på ingen som helst måte lat eller dum eller treg … bare “bitte litt” syk. Det var på en måte befriende og tryggheten om at min vei er den eneste vei for meg ble bekreftet. Jeg har på en måte stått litt alene i dette, og det er i dag helt greit. Grusomt når det står på, men i ettertid ser jeg at jeg har gjort det aller beste ut av muligheten. Stolt og sterk 💪🏻 viljen er der og da går det meste. Nå er jeg på ingen som helst måte bitter på dette med “bestis”, for det er helt klart umulig å få en livslang bestevenn med alle den flyttingen jeg har tatt med meg. Det positive er at jeg er blitt svært god på aktiviteten flytting 😆
Vi har fått oss en liten tur i finværet … å som jeg elsker våren i nord. Her er det foresten lite vår … det er vinter til ca kl 15.32 så er det sommer. Den varer på ubestemt tid og varierer etter dagsform … som oftest er det vinter til kl 13.53 … ja sånn går no dagan 😎
Jeg er også god på å “ta meg en tur” når det passer sånn, og i dag ble det en tur. Jeg har flere ganger passert et sted som ser ut til å være et eller en del av et museum. Det ligger i Straumsbukta ca 36 km fra Tromsø. Gården heter Straumsgården eller Straumen gård. Gården består av flere gamle bygginger bygd på 1800 tallet som huset både mennesker og dyr. Det ligger idyllisk til nede ved fjorden, og her livnærte de seg på både fiske og jordbruk. Museumet var stengt når jeg var der … men jeg fant da noe vinduer 😉 Må ta turen dit når det åpent, så her kommer det plutselig mer om stedet.
Trening med Kensi og meg i dag. Nå har der seg slik at hunde kan veldig mye av det jeg ønsker å få til … det er bare det at jeg har problem med å fortelle henne hva jeg ønsker. I dag knakk vi koden. Hun var helt eksemplarisk i dag. Det var et par andre hunder som tok oppgaven med å bråke i dag. Det tok litt på damen … det er henne jobb … så hun satte seg pent ned ved beinet mitt og så på … stille. Jeg bare visste det, bombardere henne med inntrykk så gir hun opp.
I dag var vi et sabla godt team, og koste oss. Knall gøy 👏🏻 På kurset i dag møtte vi mannen i mitt liv … nesten. Asså … den barten er bare det skjønneste skapningene som finnes. Seeee på den fyren her 😍
Takk for i dag gode du, god natt og sov godt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Det er ganske enkelt godt å være hjemme igjen … og forbausende godt å være tilbake på jobb. Jeg har hatt akkurat passe mye å gjøre i oppstarten, og det har vært godt. Nå fylles dagene raskt opp og jeg må bare brems det ned litt. Skal passe på å holde arbeidsmengden nede så mye at jeg fortsatt kan fyke rundt på tur og trening med Kensi-mor. Hun er akkurat nå inn i aldren “jeg gjør som jeg vil” og tror hun skal komme unna med det. Nå er det faktisk jeg som bestemmer 💪🏻 har jeg blitt ening om. Neida, hun er bare litt kaos i hodet og alle jeg snakker med forteller meg at det er “ungdomstiden” det her. Jo takk 🥴
Dagen starte litt grått og har vært svært ustabil … så vet jeg hvor jeg bor … og det går helt greit. Det er noe med å være der hjerte har det godt. Når sjela har fått ro også tenker jeg det er her jeg skal være.
Det har vært en smule oppstykket dag i dag, noe som passer meg helt perfekt. Dobbletime så fri et par timer med lufting av hund og mat, dobbel time og pause med hjem å lufte hund, så en dobbel time før vi dro på trening.
Kenis har litt vansker i møtesituasjoner med andre hunder. Det eneste som er effektivt er avstand og det funker ganske greit. Hun lager en veldig spetakkel en liten stund, så begynner hun å synge til hun gir opp og bare kikker. Så det er håp. Vi brukte treninga i dag til å bære være til stede. Roe ned og bli fortrolig med andre hunder i nærheten.
Syns kanskje jeg har vært uvanlig flink i dag, og med knekkebrød snart ferdige i ovnen tar jeg kvelden. Shitt jeg har glemt å mate bikkja 🤭 det er derfor hun maser. Ja ja. da skal hun få litt mat og en luftetur før jeg legger beina høyt, te kopp og nybakte knekkebrød.
Ha en fin kveld der du er ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
