I 1989 ble det konsentrert at jeg har MS. Først ble jeg eufroisk glad for at det heter noe, dette som skjedde i kroppen min. Jeg har alltid sett på meg selv som; lat, dårlig trent, treg i lærersituasjoner (skole), følte at jeg var dum som aldri klarte å få annet en G på prøver, aldri klarte å løpe, ble fort sliten … ja har pisket meg selv i mange år før jeg skjønte hva det var. Så var jeg altså bare «litt syk» 

Så kom det å lære meg å leve med et sånn «tillegg» i livet, det er både vanskelig og lett. Det lette er at når vi ble kjent med hverandre, min MS og jeg, ble det lettere å legge en plan for dagen, uka  og.. ja du skjønner. Det vanskelige er på en måte å akseptere å skjønne at andre ser rart på meg. Ja, eller er det noe jeg selv tror … eller kjenner på.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Jeg fikk steng beskjed på sykehuset om at nå måtte jeg ta det med ro, slappe av, få nok søvn og unngå å overdrive. Ja 🤔 ok 🥴 asså, nå snakker vi «turbo» Irene! Romsterte konstant med «noe», hadde sjelden tid til å sitte rolig, alltid noen som trengte hjelp … stadig på farten og trodde jeg var superwoman i egen høye person. Slippe alt og gjøre ingenting  … nei, det ble feil. Jeg byttet av praktiske årsaker nevrolog fra Lillehammer, til Oslo. Enklere når jeg jobbet i Oslo, og fikk verdens herligste nevrolog Elisabeth Gullowsen Celius en trygg og god dame som jeg lærte masse av. Hun var helt klart av den oppfatning, som også viste seg i ettertid var riktig, at å sitte stille gjør ingen nytte. Så med hennes «velsignelse» labber jeg akkurat så høyt og lagt som jeg klarer og bruker rullestol til avlastning … og du 👍🏻 bare syns og tenk hva du vil. Jeg har slutta å bry meg om hva du syns … ja, dersom det er negativt 😄

Jeg husker i et av de første møtene vi hadde så spurte jeg henne om jeg kunne gjøre MS verre på noen måte? Nææææi, eller jo den påvirkes positivt, altså – det er kun positivt å være i bevegelse. Det bygger muskler og på den måten bidrar til stabilitet og mobilitet. Så spurte jeg; når jeg tar en tur som er litt i overkant av det jeg bør gjøre, hva er det værste som kan skje? Kort pause, hun smilte og sa lattermild: du blir sliten 🥴

Nå MÅ jeg presisere at jeg snakker om min MS og meg, det er ca 13 000 mennesker med MS i Norge og ca akkurat like mange forskjellige forløp. 

Om noen tror at jeg har lyst å være uføretrygdet og i perioder vært ute av arbeidslivet … så har jeg svært god tid til en god, lang og informativ samtale med deg. Jeg så lei av å rettferdiggjøre livet mitt for andre. Jeg er av og til hjulbeint, aksepter det og godta meg som jeg er. Jeg kommer aldri til å forandre meg … det er vel innlysende 

Jeg leste denne overskriften og skjønner vel egentlig lite av den, og ettersom det er betalingskrav for å lese på dagbladet må jeg som alle andre bare anta hva dette går ut på. Vil ufør bli innvilger dersom jeg har riktig holdning? Eller er det forståelsen av at noe får ufør og andre får avslag … og hva har da holdninger med det å gjøre?

Klokka er 23.57, jeg er på jobb og nå er det lunsj for meg. Så får du ha en god natt 🫶🏻

… vi hørs …

Sov godt ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram