Syns det er så vanskelig å være en familie i kaos … ja eller i alle fall litt urolige forhold. Sånn er det nok for fler en bare vår familie … dessverre. Vi er så alt for gode på å la være de vanskelige samtalene, ordne opp, i stedet for fjerne vi oss fra der som er vanskelig og går videre. Så kommer disse sammenkomstene som fort blir litt vanskelig. De som kommer opp-igjennom årene. Bryllup, dåp, konfirmasjoner, store dager som feires og begravelser. I dag var det far (min onkel) som skulle ta siste tur. Han har vært litt til og fra i mitt liv, og det har vært problemfritt. Vi sees når vi sees og hadde det helt fint når vi var sammen. Jeg har hatt noe gode samtaler med han, som på en måte ble “min far”, som er verdifulle for meg. I mangel av en fungerende pappa, fikk jeg både gode ord, oppmuntring og nødvendig motstand fra far. Nå er det altså slutt på samtalene våre. Det er vondt, ubeskrivelig vondt og jeg vil komme til å savne han. Det er på en rar måte, godt også. I mangel av en pappa, er det han jeg tenker på og smiler. Tror han hadde satt pris på det. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En fin seremoni, selv om jeg er lite religiøs var det akkurat passe for han tror jeg. Barnebarnet hans spilte saksofon og når han begynte å spille raknet det fullstendig for meg. Dette hadde far satt så enormt pris på. 

Etter bisettelsen dro vi hjem til mor og far sitt hjem, og det ble en utrolig fin samling. Praten gikk, vi lo og skøyet litt om det meste og igjen er dette noe han gjerne ville satt pris på. VI var en fin gjeng og som du sikkert forstår var det noen som manglet, som jeg syns var dumt. Sånn er det nå en gang bare. 

Nå er lang tids sykdom passert, og far kan få hvile i fred ❤️

Takk for at du var den du var🕯️