Vi vet alle at en gang tar det slutt. Og allikevel kommer det på en måte som et sjokk. Min onkel var for meg en god og blid fyr som alltid hadde tid til meg. Jeg var kanskje litt for sjelden på besøk, men når jeg var der hadde vi det både gøy og litt alvorlig. Han var en familiemann som veldig gjerne skulle hatt hele familien rundt seg, men av forskjellige årsaker er det vanskelig å få til. Han gikk bort tidligere i sommer, noe som plutselig skjedde kjente jeg på. Nå var han syk og hadde vondt på slutten, noe vi alle kjente var trasig. Det var på en måte befriende å vite at han slapp smertene. Det vare en vakker bisettelse og vi fikk ta farvel. 

I dag fulgte vi han til grava, urna har fått sin plass og jeg kjenner at det er godt. Et sted å gå til for en liten prat av og til. Takk onkel for at du var der for meg.