Først den aller vondeste og største hodepinen som noen gang har truffet meg … FORTSETTELSE FØLGER fra i går kommer her. I dag under en kjøretime ringte det fra UNN (univerittessykehuset nord norge) og ja, den avdelingen jeg var i kontakt med i går. Så jeg måtte la være å ta den og kjøre ferdig timen før jeg ringte tilbake. Vanligvis får jeg svar at det vanskelig å vite hvem som har ringt. I dag fikk jeg svar med en gang. Et øyeblikk og jeg ble omgående satt over til en dame som kunne fortelle at de har ingenting med dette førerkort greiene mine å gjøre. Hjelp å trøste … nevrologen sender saken til fylkesmannen eller hva den nå heter, som sender saken til statens vegvensen med bestilling på en vurderingstime med sensor fra vegvesenet. Denne skal sendes tilbake til nevrolog som skal godkjenne at jeg får tilbake “alfabetet” på førerkortet. Men NEIDA, det er legen som skal gjøre sa damen på nev poliklinikk. Ok, men har han fått denne beskjeden fra dere? Nei det må sikkert du ordne …HÆ? ok, ringe legen. Nei dette kjente han ingenting til. Og skal jeg ha time må jeg vente til 29.07, for han er på ferie og jeg har fått vikar. Jeg startet denne prosessen i august i fjor for å få orden på dette i god tid før førerkortet mitt går ut …. 30.07 i år! og nå ser det ut til at jeg skulle startet før pandemien. GI MEG STYRKE!!!! Det kan se ut til at jeg er sånn en sær sak som ingen noen ganger har vært utsatt for før. Det finnes INGEN rutine eller system for dette. OG gjett hvem som får “straff” om jeg er for sen med å ordne nytt førerkort? mmmmhm … nettopp, det er meg det.
Gårsdagens innlegg er her
Godt / vondt … he he … dette er vel bare småplukk. Jeg er i overkant glad i fisk. Så jeg investerte i uer i dag, og har storkost meg med deilig uer, kål og gulrotstuing. Det er sykt godt og jeg spiser alltid litt for mye. Så er det mine to venninner som har veldig lyst på en tur ut. Vi har vært ute på en sånn “nødvendig” luftetur når jeg kom hjem fra jobb, og nå er de klar for en lenger tur. SÅ kommer vondten, jeg blir mett og stuptrøtt etter en kraftig fiskemiddag … det er akkurat nå det. Stakars små frøkner, de er så skjønne og ber så pent … så nå snøre jeg på godesko og gjør en ærlig innsats på å gi disse to en tur ut … piiiiiiiiv.
Ha en fredlig og god kveld
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram