Lørdag og fri, og jeg har gjort absolutt ingenting. Eller, jeg var en tur med vitaminpilla mi på formiddagen og det var …. tungt. Har ca ingen kraft i skrotten og skylder uhemma på alderen. Gammel. lat kjærring 🤭 og stortrives med det i dag.
Har sett ferdige første sesong av en serie i dag, og som alltid, grusomt irritert på slutten. Joda, det kommer en sesong 2… blir ca våren 2024. Serien heter Diplomat og ligger på Netflix. Handler om damen som er pekt ut til en høyere stilling, men hun er usikker på om hun vil det. Ekteskapet hennes er også en del av handlingen og den er like vinglete som besluttsomheten hennes i jobbsammenheng. Det er en dagsaktuell serie som blant annet kommenterer hendelsene i Ukraina som en liten del i handlingen. Jeg ble aldri helt enig med meg selv om dette er en god dere og like herlig måtte jeg se ferdig sesong 1 … nå venter 2 😅
Kensi har tatt på seg overvåknings vakta i dag og passer på meg som bare hun kan 😘 skjønne lille vaktbikkja.
Pizza fra Bengts Bistro, Full pakke, ja det er navnet og det var helt klart full pakke. Skal repetere den saken der ja 🥳
Nå er det ingenting som tyder på at det skal bli så mye bedre vær i morgen … tror jeg skal gi blaffen i det og komme meg ut på tur. Det får morgendagen vise.
Ha en riktig fin kveld og god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
I går etter turen vår satte jeg meg på verandaen med kaffen min. Strålende vær, varmt og godt å sitte å bare kikke. På andre siden av gata er det eneboliger og nå kryper folket ut som iherdige maur. Det kravler og kryper i busker, bedd og innkjørsler. Plener og busker klippes, alt skal gjøres klart for sommer og lange fine dager … netter … med utekos. Ungene får ut alle sommerlekene som har ligget i hi over vinteren, de ler og skråler. Jo, dette er bare helt perfekt. Sitte helt stille og fornøyd med min lille blomsterkasse foran meg. Vanne, flytte litt unna på soldager som blir for mye for blomstene er akkurat nok for meg nå. Har nok lyst på en hageflekk etterhvert, men nå er utsikten til naboene og pottene perfekt.
Jeg ble inspirert av bloggen til Utifriluft som skriver om forfall av “familiegården” som skyldes uenighet i familien. Kranglinga i familen ga forfall…..! Det er så innmari trist at familier slåss om arva og ender opp som fiender. Har selv opplevd en lignende situasjon og tenker hva kan gjøres for at dette skal være et tilbakelagt kapittel. Hva skal til … og da er det meg det står på, for jeg er usikker på om den andre parten er oppmerksom på mitt problem. Det er jeg som eier mitt sinne og min frustrasjon, bare jeg kan gjøre noe med det. Jo, det skal jeg gjøre. Så, jeg skal legg til rette for at det blir minst mulig støy etter meg. Jeg skal skrive ned mitt ønske … Jeg skal så ettertrykkelig leve livet når jeg nå er her. Da kan livet mitt feires med fest når jeg en gang tar trekofferten og stikker. Så skal mine brukbare deler brukes til de som har behov for reservedeler. Jeg er organdonor og det skal alle vite. Ja det er en god plan det tenker jeg.
En av mine favoritt figurer er Oluf, den lokale folkehelten som hadde noe han skulle sakt om det meste. Artur Arntzen har gjort sitt siste oppdrag sammen med Oluf. De fikk mange gode stunder og opplevelser sammen. Det største av historiene er vel farskapssaken og episoden der lensmannen og Oluf får latterkrampe. Har du tid til å se hele, legg merket til Lars som virker helt uanfektet av det som skjer med de to andre. Fantastisk 👏🏻
Oluf sitt hjem heter Rallkattlia og ligger i Tromsdalen. Det er en lite husmannsplass som dessverre forfaller og er snart slettet med jorden. Det har vært stor aktivitet for å få et museum dit, men det skjer ingen ting. Det er utrolig synd at en folkeskatt skal forfalle på en slik måte. Etter at det ble lansert iden om museet i 2014 kan det se ut til at det har stoppet opp. Nå forfaller bygningene og den lille plassen er snart historie. Artur Arntzen har med Oluf, satt landsdelen og byen på kulturkartet i landet vårt, og det fortjener en bedre skjebne en dette.
Etter en lite luftetur i Tromsdalen, som ble akkurat passe lang i regnværet satte vi kursen hjem igjen. Vi var enige om at det var helt greit å bare få gjort unna det som må gjøres og komme oss hjem til sofaen. Hun er helt greit å ha på tur i all slags vær, men når det blir for “grisete” går hun slalåm for å slippe gjørme og søle på potene. Makan til prippent lite troll 😂
Har lenge hatt lyst til å se Foræder og den går på TV2 play. Å betale for en mulighet til å se serier eller filmer er i utgangspunktet helt greit for meg. Det som er en smule plagsomt er å betale og allikevel får hauger og lass med REKLAME. Det finnes ingenting som er mer plagsomt og lite interessant en reklame. OG at jeg må betale ekstra for å se denne f🤬na reklamen. Joda, det er litt mindre en på linjer TV … men asså … knurrrrrr.
Fri fredag, tur, tv, tekopp, ost og kjeks, så blir det The Voice i kveld … jepp god start på helga.
I dag er det 4 uker til turen går sørover, skal trille sakte av sted og lage litt ferie tur ut av det. Den 21. juni åpner dørene på Tons Of Rock campen. Skal forsøke å være tidlig ute å få en ok plass. Gleder meg enormt til Ekebergsletta med 4 dager rock og full rulle 🤘🏼 🎸 🎤
Ha en stålende fredag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Bare se på denne her! Jeg er 165 moh … når jeg står i fjæra eller “på strømpelesten” og klarer meg i grunn med det. Har noen høye skap hjemme og der har jeg skaffet med en praktisk krakk som gjør alle høyder på kjøkkenet tilgjengelig. Når jeg er ute på tur med min lille prinsesse har jeg alltid mer en nok poser for å fjerne visittkortene hennes. Det er mange praktiske steder å levere disse posene så det er helt perfekt. Det er bare det at noen er ubehagelig høyt, og jeg føler meg virkelig kort i beina. Tenk om jeg kommer i rullestolen min … litt lite brukervennlig tenker jeg. Joda, jeg kan gå tilbake der jeg kom fra, for det er en boks … ca ca 500 m tilbake. Akkurat ja, det var lurt. Nei, her blir det en hyggelig e-post til kommunen som eier greia. Kjenner litt på meg hva svaret blir; det er så mye snø om vinteren slik at den må så høyt. Faren er at de komme til å sette resterende bokser høyere, ettersom de er så lave at de faktisk har snø til midt på boksen … Nei, får bare la det der være, risikerer kaos i skittposeverden. Det må vi unngå 🤣 Når dunken er full er det umulig å hive posen inn … ja da blir det å ta med posen hjem. Problem løst.
joda, jeg kan stå bak og nå nesten opp … som bilder viser … det er fult og vanskelig å presse posen in … ja du ser tegninga 👍🏻
En sakte start i dag, var en tanke gele i beina etter turen i går. Så her må jeg bare bruke litt tid. Rampen fant det helt naturlig å fortelle meg at tingene gikk alt for sakte … og at hun måtte finne på noe mens hun ventet 😂
Så, når jeg da kom i gang ble det “fart” i sakene …ha ha ha 😂 (festlig og jeg ler) vel, vi labbet i vei og møtte naboen og eieren hennes. Det ble full fres i skogen, og Kensi er svært misfornøyd med å bli løpt i fra (film finner du HER) Ja jeg vet det er båndtvang så her har jeg syndet … litt 🤫 men det var sabla gøy for disse to gode vennene.
Vi tok turen videre rundt Prestvannet. Denne turen tar ca 1.5 time, i sånn normal fart. Det ble en tur på 2,5 time på oss i dag. Masse fine benker vi måtte teste, og jeg kjenner at det er ingen plan om topptur på en stund. Vi har hatt litt vansker med å passere andre hunder nå vi møter, det begynner å bli bedre. Det jeg har registret er at hun misliker sterkt hunder som har litt “sint” utseende og kort nese … som feks Staff. Merkelig greie.
Så rakk jeg en ting til i dag … å guuuud så flink jeg er. Vasket bilen i dag, og det var ca helt innafor i dag … ja det har vært det lenge. Nå er hun ren og pen … så lenge det varer.
Å jammen fikk jeg litt ekstra tid. Ettermiddagen min har vært i bakeverden og i dag ble det knekkebrød. Stadig like godt så det går fort unna. Har testet å ha på grovt salt og det funker perfekt. Da her jeg samlet husmor poeng i dag 😇
Da legger jeg beina høyt og sapper litt på TV før jeg tar kvelden.
Ha en god kveld der du er ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Han er nå en av oss, en av folket, så når jeg fulgte sendingen på tv fra Oslo, er det med ærbødighet og respekt. De gjør en sabla god jobb der de står. Om kongehuset bør være en fortsettende greie hos oss er en annen diskusjon … tar den en annen gang. Han er nå en sabla tøff fyr han kongen. Sykemeldt for en infeksjon og rett fra sykehus til slottsbalkongen … og vi vet alle hvor lenge en 17 maifeiring holder på. De var nå riktig så heldig med været i dag, herlig for alle som møtte frem både i tog og som tilskuer.
Tilskuer ja … det har jeg også vær. Stått på slottsplassen og kikket opp på kongefamilen vinke. I 1989 stode jeg der, og plutselig LÅ jeg der. Verden tok en merkelig sving og klask der lå jeg kledd i finstasen, flat ut på bakken. Nå er det fult opp med helsepersonell der, så det bar inn i et Røde Kors telt der jeg fikk sitte og komme til hektene igjen. Lite pause og det bar det ut i mengden igjen, for var vi på Slottsplassen skulle vi se tog. Ferdig snakka. I etterkant var jeg hos lege mannen og ble etter en liten stund langt inn på Lillehammer sykehus for en utredning. Det var en uke med teste og prøver, om og om igjen. Sjekk og sjekk en gang til. Tok to ryggmargsprøver, og den gangen måtte jeg ligge STILLE i TO timer etter at prøver var tatt. Etter en uke fikk jeg et møte med nevrologen som kunne fortelle at summen av prøvene viste at det måtte være MS. Jeg var altså så glad for å få et navn på dette som bodde i kroppen min, uten at jeg forstod hva det var. Jeg var litt syk bare … jeg som hadde en oppfattelse av at jeg både var lat, dårlig trent, treg og relativt dum på skolen. Alt hadde på en måte en grunn og lettelsen var stor … en stund. Jeg landet fort på bakken igjen og plutselig gikk alvoret opp for meg. En lang historie kort. Jeg har funnet gode løsninger for meg, slik at livet kommer litt mindre i veien for meg og det jeg vil. Jeg har hatt og har gode mennesker rundt meg som sørger for at livet er helt topp med min kropp. Forståelse og tid er det absolutt viktigste for meg.
I dag har vi … jeg overgått meg selv og hatt litt mye troen på engen fysikk, men det gikk bra.
Første tur var bare en slakk tur litt boret i gata og tilbake. Så labbet vi midt på dagenturen et godt stykke lenger og vi hadde værgudene på vår side. På ettermiddagen tok vi turen litt forbi Ersfjord og på “toppen vår”. Brukte ca like langt tid tur retur og havnet på snaue to timer. Vind og til/fra med regn, så det ble en kort stopp på toppen. Det obligatoriske bildet selvfølgelig. Når vi var nede ved bilen igjen var jeg søkkvåt og sjeleglad for ullgenseren som lå i bilen å ventet.
Nå tar jeg kvelden og sier god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Hvert år kommer spørsmålet opp igen om bunad og hva som er “lov” i den sammenheng. Og like sikkert er spørsmålet om flagg. Jeg er ingen ekspert på emnet, men tenker at om noen vil være med å feire setter jeg stor pris på det. Bunad? Festdrakt? Stakk?Dress? Kjole? …
Hva er forskjellen på festdrakt, bunad og stakk?
Skilnaden på folkedrakter og bunader ligg mellom anna i bruken.Folkedrakten var brukeren sitt vanlige klede med gradering fra høytid til hverdagsgleder. Bunaden er derimot en drakt som kommer i tillegg til brukerene sine vanlige klær.
Mitt antrekk for dagen kunne fort blitt en festdrakt. Det jeg tenker er viktig for meg er tilknytting til bunaden/drakten og opphavet. Hva vet vi om bunaden eller festdrakten vi bærer? og hva er tilknytningen til plagget? Jeg er fra Tromsø, så når jeg skulle velge bunad kikket jeg på både Tromsø og Trøndelag. Min kjære mormor var fra Åfjorden i nord Trøndelag, så jeg har røtter den veien også. Valget stod mellom bunad, festdrakt eller stakk. Nå er jeg født i Tromsø så jeg hadde lyst å ha noe som var herfra. Det er litt stygt å si at den er stygg … men i mine øyne er har jeg lite lyst å bære bunaden som er fra byen/fylket.
Valget ble Tromsø festdrakt.
Tromsø festdrakt er designet av Emilie Amanda Eilertsen og ble mønsterbeskyttet i 1984. Ønsket for festdrakten var å gi Tromsøværingen en egen drakt med lokal forankring. Inspirasjonen til broderiene er hentet fra lokal flora, det være seg Tromsøpalmen, blåklokker, markblomster, løvetann og prestekrager. Den ishavsblåe fargen er hentet fra Tromsøs Byvåpen.
En Tromsø Festdrakt er ikke bare en Tromsø Festdrakt. Det finnes like mange historier om Tromsø Festdrakt som det finnes Tromsø Festdrakter. Din historie begynner den dagen du bestemmer deg. Vi syr alle Tromsø Festdrakter våre for hånd og med hjerte i vår lokale systue i Tromsø. Du kan bestille din Tromsø Festdrakt hos alle Norsk Flid butikkene i landet.
Det følger så mange spørsmål med bunad og hva er “lov”? sløyfe, solbriler, paraply og er det lov bruke joggesko når det blir langt å gå? Å det tror jeg vi tar en annen gang 😁
Vår dag i dag blir stille og skal brukes i hundens navn. Vi fikk en forsmak på korpsmusikk i går ettermiddag når skolekorpset passerte, så da er vi ferdig med det for i år. Vi skal ha oss en lang god frokost, kikke litt på TV og når været letter litt skal vi ta oss en lang god tur ut. Jeg har lite lyst å dra Kensi med ut i det som kan oppleves som stress for henne. Hun blir veldig fort forvirra og stressa av “mye” og det er grunne til at vi tar det helt stille.
Om du nå har bunad, festdrakt eller stakk eller gode sko som skal på tur, håper jeg du får en riktig fin feiring i dag 🇳🇴
Jeg har gruet meg litt til denne dagen. Nå skal jeg testes igjen snart og det er skummelt. Først litt kjøring på kjøreskolen, møtte opp med friskt mot kl 10 og krabbet opp i den stoooore lastebilen. Litt info her og tilkobling av henger så bar der av sted. Det gikk overraskende bra, kjøring helt ok … så var det ryggingen da … knurr … den hengere er bare helt umulig å ha med å gjøre. Rygge 90 grader rundt hjørne er null problem, både høyre og venstre … så rett opp og det var der gikk til h🤬 Den hengeren var bare helt uregjerlig. Får håpe det hjelper mer en pause så blir det ny time neste mandag. Det går med stormskritt mot evalueringstimen på vegvesenet og jeg kjenner at prestasjons nervene bygger seg opp fra ca helene og oppover. Dette blitt litt mer spennende en hva jeg syns er gøy.
Kensi og jeg tok oss en tur ut til bukta igjen i dag. Jeg bestemte meg for å ha god tid i dag. Vi ruslet litt, stoppet, kikket på forbipasserende og brukte mye tid til å “se”. Hun blir svært stresset når det blir for mye rundt henne. Jager seg opp og er svært vanskelig å få kontakt med. Håper dette kan være med på å hjelpe henne til en roligere oppførsel i lignede situasjoner. Så er tanken min at hun til slutt blir vant til andre hunder og gir litt mer blaffen i dem.
Det var et helt vanvittig fint vær i dag, varmt og sol, så vi hadde oss en herlig ettermiddag på tur.
God natt ❤️
.. vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Det er mange hendelser, småting som har samlet seg i det siste. Jeg har fundert mye på hvem er jeg? hvor er jeg på tur? plan, finnes det? Jeg møter folk som har helt klarer planer og strategier for hvordan komme dit og jeg er rett og slett misunnelig … på en måte. Hvorfor har jeg ingen plan i livet mitt? eller har jeg det? Som kroniker er det vanskelig å legge helt klarer planer syns jeg. For mitt liv er bevegelse, gå på turer. Det er i perioder helt utelukket og følelsen av nederlag står helt forrest i panna mi. Det er kanskje da jeg har mest lyst å brøle. Hjelper det? neppe, har aldri forsøkt det … det er en helt klar måte å bruke min stemme på. Nei, det funker helt greit, helt uten plan. Jeg vet fortsatt lite om hva jeg skal bli når jeg blir stor … Jo, jeg har en plan. Holde armer og bein i bevegelse, holde hode opp og beina ned, nyte tilværelsen som medarbeider og kollega. Jobbe akkurat passe mye og ha litt mer fri.
Lørdag, fri og greit vær. Ut på tur og målet i dag var Kystradaren på Hillesøy, eller Hillesøytoppen som den blir kalt. En rett opp tur med tau langs hele turen. Det var litt vind i dag så det ble ganske raskt retrett tilbake til bilen.
Møtte en gjeng på toppen som kom fra Skottland for å finne topper i Norge de kunne bestige … freskt satsa med shorts og joggiser 🤔 Jeg bare måtte fortelle om Håkøya og at det er her ideen til Ishavskatedralen er hentet 👍🏻
Nå har Norge med Alessandra vært på senen og jeg håper på en god plassering – hun er bare rå 👏🏻
Ha en musikalsk aften 🎶 og god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Ja og det ble i går. Det var full rulle fra tidlig morgen … punktert og helt tom på kvelden. Da er det bare køya som duger, og det virka. Mulig det er fredagen som hjelper til å holde “motet” oppe i dag. Det er helt greit å se fri de neste to dagene.
I går ble det først noe timer på jobb, så rakk jeg innom gjenvinninga for å lever litt småtterier som jeg håper andre kan få nytte av. Papp og papir ble levert i rette konteinere. Det var overraskende mange i kø, sånn midt på dagen, og mange med “garasje opprydding” på hengeren. Nå er rydding og vårrengjøringen i gang.
På dagen i går var jeg i et møte med et fantastisk menneske som brenner for sin sak. Det er snakk om å etablere et frivillig tilbud for barn / ungdom innen psykisk helse. Det skal være et kombinert aktivitetstilbud og tilbud om samtaler for de som ønsker, uten at det skal bli en ny ungdomsklubb. Nå søker det etter frivillige som skal være med å bidra og gjøre dette til et godt sted å være, der mange vil bruke tilbudet. Det er etablert i Danmark og nå skal det tilpasses til norske forhold uten at det blir veldig forskjell. Her i Tromsø er det flere gode tilbud til gruppen, men det er et behov for et sted der de som føler seg “utenfor” kan møte andre i samme situasjon. Planen er er å ha tilbud om samtaler og aktiverer som går i hverandre, og nettverksbygging er på måte målet. Det er planlagt oppstart i slutten av august om det går etter planen. Lover å komme tilbake med mer når jeg får mer info.
Vi møttes på en helt vidunderlig kafe ned i byen. Har du tid når du er i Tromsø er det vel verdt å ta turen innom Smørtorget, den lille kafen ligger vegg i vegg med apoteket.
Et lite glimt fra kafeen, nydelig innredet syns jeg vintage / brukt inspirert 🙏🏻
Jeg digger skrytepaver jeg og. Hvem andre en meg kan fortelle denne hele og fulle sannhet, om mine prestasjoner og det jeg vet. Mange har nok mye å si om det, og jeg takker og heier på alle som ser min vei. Jeg kjenner meg stort sett igjen og nikker ofte anerkjennende på hodet, og noen ganger kjenner jeg på en smule overraskelse. Er det meg? Jeg mottar med takk og skal gjøre mitt beste for oppfylle. Jeg opplever også at jeg som oftes holder igjen. Hvor mye kan … eller bør jeg si om meg? Når får de som mottar nok? Jeg, som mange andre er vel litt for opptatt av å bli likt. Det skal styrke til for å være ærlig av og til, så får jeg nesten bare ta det som det kommer. Det jeg vet, og det er egen erfaring … Å fortelle noe, dele kanskje noe vanskelig eller noe jeg er stolt av … så blir det mottatt med en enda bedre versjon av noe som ligner. Du vet, når noen sier ” … ja det er enset som det jeg opplevde …” og jeg sitter igjen med en tom følelse … er det for å overgå meg … eller er det viktig å skryte av det som er enda bedre. Jo, jeg vil gjerne feier med deg, men la meg nå få ha min litt “topp” i fred en liten stund. Jeg er så stolt av det jeg klarer og vi veldig at det skal være godt nok … det er jo det for meg. Det er litt vanskelig det her …
Det er alltid tid til tur med litt frøken fryd, et skikkelig godt pusterom i hverdagen. MÅ bare koble ut og være til stede med henne når vi er ute. Hun trenger en trygg leder og jeg må bli den lederen for henne … øve øve øve.
Ønsker deg en fredelig og god kveld ❤️
.. vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Jo, jeg har det. Skulle bare ønske resten av skrotten var enig. Hvorfor det? Når hode sier ja, og alt er tungt, du vet, etter en bratt bakke med bakglatte ski og du skal henge med de andre … den følelsen. Kalles Fatuige og den har “tatt” meg i det siste. Kommer meg ut på tur med frøkna mi, mest fordi jeg må. Så er det godt å rusle litt, kjenner at det gir energi. Når jeg kan rusle alene er det helt perfekt. Som ofres blir det mye lenger en jeg planlegger, er nettopp det geniale med å “droppe” plan om lang tur. Blir aldri skuffet, bare positivt overrasket over hvor utrolig godt det gjør. Så finner jeg masse energi bevegelse på mine premisser. Nå er jeg svært heldig med turkompisene mine for … enter er vi ca like “slapp og treg”, eller så møter jeg forståelse og omsorg. Jeg hater å henge etter, og overdriver ekstremt for å klare å holde følge av og til. Det er kjedelig å måtte si fra når det butter, det er nok noe jeg kan bli bedre på.
Ja, den jobben ja. Jeg har en utrolig spennende jobb og trives godt. Det er både morsomt og takknemlig å få være med på en så spesiell reise som et førerkort er for mange. Vi løser problemer, fjerner utfordringer og til slutt sitter jeg igjen med … ingenting … eller jo, jeg er utrolig stolt av hver og en som drar ut fra skolen. Nå skal de ut i verden med sin ny-ervervede tillatelse til øvelseskjøring på egen hånd.
Jeg kan styre dagene mine akkurat som jeg vil, det er ingen pålegg om hverken antall timer eller elever. Så hva har jeg å klage på da … klage … er vel mer konstantere fakta. Jeg har MS, er snart 60 og har lyst å bruke det jeg har av energi på meg, mine, turer og kose meg med det. Nå er det absolutt ingenting av dette som betaler regningene mine, og da er jobben god å ha. Da er saken klar … lyst eller ei … i morgen er det en ny dag på jobb. Selv om jeg høres litt lei ut nå … så gleder jeg meg til nye utfordringer i morgen … men det er i morgen.
Tenker jeg hopper i … ja du syns du er meg hoppe 👩🏻🦽 … nuvel, tenker jeg rusler bort å tar på meg turbukse og kommer ut med Kensi, som forøvrig er over hele macen akkurt nå. Tror hun er klar for tur ut. Gjør som jeg har gjort i det siste, tar i utgangspunktet en runde rundt huset, så får jeg se hvor beina bærer og skrittellere stopper.
Ha en riktig god onsdags ettermiddag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Om alle dager har noe ved seg, så er det også noen som har det helt spesielle … det lille ekstra. Har hatt en riktig så trivelig dag på jobb i dag. Spennende utfordringer som av og til må få spennende måter å løses på. Det er nettopp dette som gjør trafikklærer jobben til veldig spennende. To dager er aldri like, og det er perfekt.
Etter jobben var det full fart hjem, min lille turbo har da vært alene hjemme og jeg har en liten tanke dårlig samvittighet. Joda, fikk seg en lite time på tur og har lest aviser, sett ukeblad og gjort det som skal gjøres på en morgentur, så hun klarer seg helt fint … men allikevel … må fort hjem og ut 🏃🏻♀️ Hun er smal i øyene og har en kropp som en geleklomp når jeg kommer inn døra. Lykkelig og når kroppen “våker” er det hopp og sprett … skikkelig godt å komme hjem til Lykkeliten. Først en snartur utenfor så hun får lette på trykket, deretter inn igjen så mor får på seg tur tøy. Å så bar det i vei. Hadde bare lyst å rusle en tur i dag så jeg hadde ingen plan om noe spesiell runde. I retning bukta var planen og det endte med en tur på drøye 6 km, sydspissen rundt og tilbake langs gang/sykkelveien. Nå tror jeg at jeg har funnet nøkkelen til passerings problematikken vi fort kan oppleve. Jeg tok med favoritt leken hennes og når jeg mistet kontakten med henne i møtesituasjonene tok jeg den frem og distraherte henne med den. Det funka, hun leke seg forbi de fleste firbeinte møtene, så dette må jeg bare fortsette med. I tillegg skal jeg fortsette å være med på utstillings trening, der må hun bevege seg sammen med meg forbi de andre hundene som sitter … mer eller mindre 🤭 … å ser på 😆 Så må hun se på de andre fyke forbi.
Noen ganger lurer jeg litt på denne skapingen jeg har med i bånd. I vinter hoppet hun glatt opp metern og vel så det til toppen av brøytekantene … men lure seg ned 50 cm på fjellet … de ær fali de 🥴 Mye rart som foregår i det lille hodet der er jeg redd 🤭
I dag har jeg tenkt å plante meg foran TV å se hvordan vi gjøre det i MGP. Jeg er veldig spent på både Norge og Sveriges bidrag. Heier litt på begge … åsså æ såm e så lite interessert i MGP … e blitt gammen trur æ 🥴 Melodi grand prix liksom … ærre mulig 🤔
Ha en musikalsk aften og god natt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
