Satt på Kastrup å kikket litt på folk når jeg ventet på at vi skulle få gå ombord. Det er fryktelig sjelden å se noen uten tlf i hånden. De går og ser på tlf, de snakker i tlf eller det er spill på tlf. Så når det blir litt mye folk ville jeg tro det var lurt å kanskje se opp fra tlf for å orientere seg … men neida. Damen bare peisa på, rett frem og der var hun i ferd med å treffe en tralle som kom imot. For å unngå det tok hun et skritt til siden og traff stolpen … som valgte å bli stående. Telefon, veske og jakken som hang over armen flakset og hell i uhell datt brillene, som satt på hodet, ned på nesa … JA jeg lo litt for meg selv. Sorry, men dette ble bare for komisk. Det fikk meg til å tenke på et innslag som jeg så på nyhetene i går kveld om nettopp mobiltelefon. Det var et innslag om mobilbruk i trafikken. Og da var det fotgjengere og mobilbruk når de går som var i fokus. Bussjåfører uttrykker frykt for ulykker med både barn og voksne forgjengere som bruker mobil når de går. Det er et økende antall ulykker og sjåførene opplever daglig farlige situasjoner. Skolen har ingen myndighet til å forby elevene å ha med mobil, og er avhengig av foreldre i denne sammenheng. Ungene i 4 klasse ble intervjuet om forbudet og her var de veldig klare i talen; “Det er helt greit at det blir forbud med telefon på skolen, for jeg vil snakke med virkelige mennesker jeg”. Siden jeg nå har vært noen dager i Danmark har jeg lært at det er forbudt å bruke mobil når du kjører bil her, og som hos oss blir det forelegg dersom du blir tatt. Dette forbudet gjelder også for syklister, det overrasket meg en smule.
Hva er det med å bli underholdt hele tiden? Hvorfor er vi blitt så “redd” for stillheten? Jeg sliter litt med å lese, faller lett ut og må liksom ta opp igjen kapitlene flere ganger, så jeg har tatt fatt på lydbok. Jeg bruker den ofte når jeg har litt å gjøre hjemme … men kjenner at jeg kan bli lei av “noe” som er der hele tiden. Jeg forundrer meg ofte over mennesker på tur, i skauen, eller ved sjøen … eller noe slik som har ørepropper i ørene. Jeg vil tro det er lyd i disse greien, og det jeg forundrer meg over er hva med lydene som blir stengt ute? fuglekvitter, sjøen som slår … i by bildet opplever jeg at det minst like viktig å “høre” trafikkbildet” … OK, så kall meg sur gammel kjærring, tar den … og kan leve godt med det, for jeg elsker naturens eget orkester og ingen bilder på netthinna er finere en natur … syns nå jeg 🫶🏻
Tilbake til hverdagen etter langweekend på tur. Det var en liten smule tungt å komme opp og ut i dag, men når jeg først var kommet ut var det hel greit. Det er en fin start på dagen å gå en liten runde med frøkna før jeg starter dagen.
I dag starte jeg på siste kurs for å komme ut i kjøring. YSK, og det her kan blir en greit tøff uke kjenner jeg. Dagen i dag gikk med til brannøvelse og kjøre / hviletid … å huffa … det er litt brysomt det er kjøre/hviletid syns jeg … men får det. nok til etterhvert.
Dagen ble lang, fra 8 til 16, snart innom heimen og så trening med Kensi. Kjenner at jeg begynner å forstå litt mer av denne lille skaping og hvordan vi skal få til et samarbeid … for det må vi få til. Så er det altså bare øve øve øve …
Fagereng i ettermiddag / kveld.
Tenkte jeg skulle sitte opp litt i kveld å se om jeg fikk med meg litt nordlys … men det kommer til utgå med høye kneløft. Nå tar jeg kvelden … silten.no og takk for i dag 😴
God natt, sov godt ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
