Sov litt lenge i dag, har fri og skal bare noen ĂŠrender i byen pĂ„ dagen. Skal ut Ă„ spise med en venninne i kveld og gleder meg til det. Frokosten inntas som vanlig, med en vidunderlig utsikt mĂžt sĂžrspissen av Ăžya, fjellene som er kledd i et lett snĂždryss som kom i natt, innseilinga til TromsĂž, blĂ„ himmel men noen lette skyer hengen som dekor og tenker pĂ„ at jeg er heldig som har tid til Ă„ nyte dette akkurat her og nĂ„. For, i det store bildet er det her og nĂ„ jeg lever, og her og nĂ„ kommer aldri igjen.Â
Jeg er hellig overbevist om at jeg har en hĂžyere makt som passer pĂ„ meg. Jeg er ufĂžr, jobber 100% og litt til, har en engel av en sĂžnn som bĂŠrer meg pĂ„ gullstol om jeg Ăžnsker det (joda, du gjĂžr det Kristian), mamman min som alltid er der om jeg trenger henne, en doktor som (dessverre) svarer neste uansett tid pĂ„ dĂžgnet og bestemt mener jeg er sjefen i eget liv, jeg har hjelpemidler som gjĂžr dagen lettere, jeg fĂ„r stort sett den bistand jeg trenger fra NAV (har lĂŠrt meg sprĂ„ket) og venner som gull verd. Om jeg vant en fantasillion penger ville alt vĂŠre akkurat som det er her og nĂ„. Familie, jobb, venner osv ⊠joda, alt blir lettere ⊠som ogsĂ„ kan vĂŠre et problem ⊠sĂ„, jeg takker min hĂžyere makt som viser meg at jeg kan glede meg over ⊠akkurat her og nĂ„.Â
Ă se tilbake er noen ganger dumt, det er frem vi gĂ„r ⊠sĂ„ kommer det et men. Jeg mĂ„tte fundere litt pĂ„ hvordan livet har oppfĂžrt seg for min del. SpĂžrsmĂ„l er; dersom jeg kunne gjort noe annerledes, ville jeg det? hmmmm ⊠la meg tenke; nei. Mitt liv har gitt denne verden meg slik jeg er i dag. Noen er sikkert uening med meg akkurat pĂ„ det med Ă„ gjĂžre ting annerledes, men altsĂ„ det er deres problem. Nuvel, det var egentlig dette med utsikt jeg startet denne tankerekken med. Jeg har trygdebolig, ja eller tilrettelagt bolig gjennom kommunen som det sĂ„ fint heter. Det er min andre trygdebolig, og den fĂžrste hadde jeg i Kristiansand. Jeg var litt bekymret nĂ„r jeg flyttet ut derfra for den utsikten jeg hadde der var aldeles vidunderlig. Se her;Â
Jeg sov pĂ„ verandaen, selv om den var liten. Ă vĂŠre ute er jo noe jeg elsker sĂ„ kortreiste opplevelser ⊠det mĂ„ vel vĂŠre perfekt. Jeg var nĂŠr vannet, koste meg ute og med alt dette rundt meg skulle en tru jeg hadde det bra ⊠det var nĂ„r jeg passerte polarsirkelen pĂ„ tur til Alta og ny jobb, at jeg forstod hva jeg har leita etter. Skuldrene sank pĂ„ plass og jeg kjente at jeg var kommet hjem. Her i TromsĂž eller Tromsdalen for Ă„ vĂŠre korrekt, har jeg funnet ro og fred. NĂ„r det er sakt; jeg kan finne pĂ„ Ă„ flytte pĂ„ meg igjen. Om sĂ„ for en kort periode. Som buss sjĂ„fĂžr eller turbil sjĂ„fĂžr, kan det vĂŠre at jeg drar andre stede i landet  for Ă„ jobbe. SĂ„ er det godt Ă„ ha mitt lille krypinn Ă„ komme hjem til etter turer. SĂ„ fĂ„r Tide(n) vise hva det blir til.Â
Â
Flyttet til dette âŠog pĂ„ tross av at jeg mĂ„tte forlate gode venner i Kristiansand kjenner jeg at dette var rett vei for meg.Â
Utsikten er upĂ„klagelig, nordlys fra veranda og SE den đđ»verandaen ⊠jepp, det blir netter ute đ„ł
NĂ„ skal denne damen flytte kroppen inn i turtĂžy for jeg har en dame som forsiktig forsĂžker Ă„ fortelle meg at hun vil ut pĂ„ tur. Det blir det tur đŸđ„Ÿ
⊠vi hĂžrs âŠ
Ha en riktig fin dag â€ïž
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan vĂŠre interessert, setter jeg pris pĂ„ om du deler đ Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar pĂ„ turene her: Facebook og  Instagram
