24 januar er offisielt første soldag i Wanny Woldstadsvei 19 ☀️
Og sånn så det ut 🥰
Hei det er mamma som ringer. Ja hei på deg, nå, hvordan står det til? Så følger en lang samtale om det som skjer både her og der … løser ca det meste av verdensproblemer av både store og små greier, ler over våre enkle løsninger på hvordan den optimale verden kunne vært. Mamman min roser bloggen min og syns det er både nytt, spennende og gøy å lese 🙏🏻 Tusen takk … og i det samme jeg tenker at det var hyggelig å høre (du er innhabil mamma og må liker bloggen min 🤭) og jeg føler et lite men komme snikende. Jepp, det stemmer (og laaaangt fra negativt) MEN det kan bli litt mye nordlysbilder …. eeeeehhhh…. Her er det to helt klare og greie forklaringer på greia.
1. jeg er sjåfør på buss, og gjestene til disse turene kommer kun for å se nordlys. 2. jeg ELSKER nordlys og får altid nok 👏🏻 Når gjestene spør meg om jeg blir lei av fenomenet, er svaret alltid det samme; Nei, det neste nordlyset er et nytt, og det har jeg aldri sett før.
… åååå nå får jeg kjeft av modern neste gang jeg snakker med henne … “jammen det var ikke sånn ment” … vet det mams, ble bare litt morsom i mitt hode det her 😆
Det er blitt mindre kjøring i det siste og det er helt greit. Nattarbeid er nå en gang nattarbeid og det tar på. Har hatt to koselige turer på nordlysjakt eller det er mer jakten på klar himmel. Nordlys er nesten hver natt, problemet er at det er overskyet og de “henger” under nordlyset. Nå er det helt fantastiske guider med på disse reisene våre og de kan mye og nesten alt om hvordan lese vind og vær. Der det er mulig het for et “gap in the clouds” blir vår mål for turen.
Første stopp på turen vår tirsdag kveld var nedslående bokstavelig talt. Det blåste på tvers og var ekstremt glatt, så vi sked en runde rundt bussen før vi dro videre.
På turene våre møter vi en masse andre busser og folk i samme ærend som oss, og ofte blir det til av vi slår av en prat når vi venter. Nå må det dessverre sies at noen er svært territoriale og kan finne på å jage oss, men stort sett er det fine folk oss gjerne deler både plass og bål. På en av turene ble vi stående å snakke litt med eieren av denne bussen, som legger til rette for reisende med bevegelses vansker. Alle skal med og alle skal se. Et svært hyggelig bekjentskap jeg kommer til å reklamere høylydt for når jeg kan 🫶🏻
TROMSØ ACCESSIBLE TORUS dersom du trenger litt ekstra for å komme ut på tur.
Her, i enden av Skogsfjorvantnet, Ringvassøy fant vi en koselig liten plass med gapahuk som gav oss ly for litt ruskete vær mens vi ventet.
Denne destinasjon var betraktelig bedre. Nesten helt vindstille, og litt bevegelse i skydekket så her var det muligheter … kanskje. Nå var det bare å vente … og det gir ofte resultat 😃
På onsdag var det igjen klart for tur og varslet var litt bedre værmessig en dagen før. Nå var det solvind aktiviteten som litt lavere og vi var spente hele gjengen på utfallet av kvelden.
Det ble helt greit igjen og det er takk til guiden som trosset litt alle meninger og dro dit sannsynligheten var størst. YESS 🫶🏻
Fikk meg en skikkelig fin tur (kunne blitt en fin tur) på fredag. Kjøre v-klasse Mercedes fra Tromsø til Kiruna med to passasjerer. Ingenting er så fint som fjelloverganger på vinteren … ja når været oppfører seg. Og på en måte var det litt “fint” denne gangen også. Jeg elsker ruskevær … og jeg fikk alt jeg kunne drømme om. Turen var satt opp til drøye 9 timer og det skulle i teorien holde på en god dag. Litt vind, null problem ellers var det blå himmel. Så kom vi opp til bommen på Bjørnfjell og det var stopp. Kolonnekjøring over fjellet. Helt greit for kolonnekjøringen går hele tiden, her begynte forsinkelsen å renne på 🥴 Ledebilen kom tilbake, vi ble telt opp og notert som deltakere i kolonnen og i vei bar det. Jeg er litt usikker på om det var heeeeelt nødvendig med kolonne over denne fjellovergangen … på norsk side, for jeg har kjørt i betraktelig dårligere vær uten leiebil. Så slapp vi fri ved grenseovergangen og her satte været inn. Sikten var på bare noe meter i perioder, fuktighet i luften frøys på ruta så farten var i lenger perioder 30-40 kmt. Det var litt mer enn denne damen synes er kult må jeg innrømme. Nå gikk det aldeles helt greit, det er bare å ta det med ro, og vi var fremme i Kiruna kl 17 … så skulle altså vakten min avslutte kl 18 … Ja, feil kan man ta. Jeg satte kursen hjemover og stoppe for å proviantere litt … Estella potetgull med dill 🤭
Tilbake mot grensa var det akkurat like dårlig forhold og vel fremme ved grensa ble det en times venting på ledebilen. På returen var det betraktelig dårlige over den norske delen av fjellet, og det var helt greit å sikte etter lysene på bilen foran på turen. Etter fjellet var det helt greie forhold og jeg var hjemme ca kl 23. Jeg var nå skikkelig heldig med super koselig selskap på turen. Guttungen på telefon 😉 som holdt mamsen med selskap. Å jeg digger de samtalen vi når en eller begge av oss er på veien. Ler og løser både stor og små problemer, det er godt å fjolle litt. Holder humøret oppe og “trøtten” litt unna.
I dag har vi stort sett holdt oss innendørs. Det har vært vind, snø, sludd og hagel med varierende vind i kastene, så her er det om å gjøre å treffe hullene i drittværet for nødvendige ærende utendørs. Må jo ut med lille frøken fryd, som bestandig koser seg ute 🐾 🥰 Det ser ut til å bli sånn passe drittvær en stund fremover nå … og det går nå helt greit det. Du vet … 🥴 … det finnes bare dårlig klær … blæææ
Lag deg en riktig god søndag ettermiddag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og Instagram
