Hverdagslykke stiller seg spørsmålet; hvorfor gidder du? Her kan du lese innlegget. Jeg skal ærlig innrømme at det spørsmålet verserer her også med jevne mellomrom. Gidder noen å bry seg med det jeg rabler ned av tanker og refleksjoner? Det er jo mitt liv jeg leverer ut deler av … hva betyr det for leserne? Jeg sier «deler av» og har et klart skille mellom personlig og privat. Mitt innerste, det private meg får du aldri.
Mine tanker om dette er at mennesket er et flokkdyr. Vi søker sammen i felleskap, blogg er et slik felleskap. Tryggheten med at om noe skjer vil det bli fanget opp, et slags sikkerhetsnett. Greia med blogg (i mitt hode) er at det er et konkurranse samfunn. Det liker jeg mindre. Jeg er et svært dårlig konkurranse menneske og bry meg lite om hvor på tabellen jeg befinner meg. Om min blogg kan glede, inspirere og motivere, ja da har jeg nådd målet mitt.
Den største gleden jeg kan ha, er å gjøre andre glad 🕊️
Det som kan bli et problem, er å oppdage at jeg er utenfor felleskapet på en måte. Jeg har flere ganger registrert at jeg legger ut innlegg, og tror at det vil komme opp som “nytt innlegg” på blogg.no som et “varsel” … så mangler det. Jeg har sakt fra til admin for siden, som sier at alt som legges ut kommer som nyhet på siden … men nei. Da kjenner jeg på utenforskap på en måte. Jeg teller så lite at jeg er utelukket fra de vanlige prosedyrene og ingen merker det … Så, jeg har nå gitt beskjed igjen og nå skal de se på det … litt til.
Neste helg skal jeg være med på er arrangement på Beitostølen der det skal kjøres i terreng med forskjellige typer kjøretøy. 4x4norway.no arrangerer treff med kjøring i løyper rundt skianleggene.
Jeg forsøker som best jeg kan å trene for å bli bedre, og være med på felles treninger med hund. Jeg storkoser meg på tur og alle disse aktivitetene som del av et felleskap. Jeg har ingen problem med å gjøre det meste av mine aktiviteter alene, og trives når jeg kjenner at jeg har det godt. Så er det greia med å ha noen å dele med. Finne gode løsninger, dele opp og nedturer, ha noen å støtte seg til, lære av og sammen med … og selvfølgelig et menneske å bare være stille sammen med. Det er for meg det gode liv. For et godt liv er det viktig å ha valget om å kunne ha litt tid for seg selv eller samle gjengen til fjas og gøy.
Det er mulig at det er denne tryggheten et felleskap gir som er hovedpoenget. Styrken i å være flere med samme interesser, styrken i å være flere i situasjoner … tror dette er noe av nøkkelen til hvorfor vi gidder.
Vi har vært på besøk hos noen venner et par dager nå. Det er litt organisering og fiksing før turen går til Beitostølen på onsdag. Her bor det en nydelig Irish softcoated wheaten terrier på 3 år. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå med disse to, men de gjorde alle mine bekymringer til skamme. Bestiser fra første stund 🐾🐾🫶🏻
Denne frøkna og Kensi har hatt det veldig travelt i lek og har hatt store vansker med å legge seg ned å slappe av. Vi har måtte dele dem, og kommandere de til å ligge å slappe av med jevne mellomrom. Så i dag gikk begge to i en “koma-lignede” tilstand uten at vi sa et ord. Når disse to leker ser jeg så utrolig godt hvordan felleskap hundene har, måten de kommuniserer på og hvordan de posisjonerer seg på “rangstigen”. Det er interessant å se dialogen mellom hundene. Det er også enkelt å forstå hvorfor mine ord vanskelig går inn i et lite valpehode. Hun har nå bare en retning og det er frem dit nesa peker.
Hva blir så konklusjonen … tja det blir for meg tre ord i denne sammenheng; felleskap, tilhørighet og valg 🍀
Ha en fredelig mandag ettermiddag ❤️
… vi hørs …
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook. og Instagram
Jeg har funnet ut at en må blogge for seg selv og for sin egen del. Om andre vil lese og liker det, så er det et pluss. Man kan ikke blogge etter hva andre synes og mener om ting, da mister en fort inspirasjonen og gleden ved å publisere. Om en skal tenke for mye over det en publiserer i både et og to utkast før en publiserer mister i alle fall jeg gleden. Jeg blogger for kosen og håper at andre kan glede seg over min hverdag, og mine bilder. Nok av dem som har gitt seg med blogging fordi de ble for opphengt i hva andre synes og mener om det som gleder en selv.
🙏🏻 Takk og amen. Det er der jeg er også. Trives med litt småplukk fra hverdagen og håper som deg det kan være til glede. Jeg har en litt over normalt trang til skriverier, og kan bare mitt liv … og jeg vet at mange kjenner seg igjen litt i sånne som oss. Gleder meg både på vegne av andre og egen mestring.
Ha en strålende dag og uke, så høres vi ganske snart igjen.