Å for en dag vi hadde i går.
👇🏻Dette hang utenfor verandaen min når jeg kom hjem … kommer aldri i køya … altså 🥴 Når jeg endelig kom meg i seng, jeg var på ekstremt høygir ⚡️ og det tar tid å lande 😆
I møte med guidene i går, fikk jeg en velkomst jeg satte utrolig pris på. Den ene guiden har jeg kjørte en tur med forrige sesong. En herlig, blid og energisk fyr, faglig dyktig og veldig god med gjestene. Han smile når han kom til bussen, så på meg å spurte litt forsiktig …. Iren? når jeg nikket og smilte hørte jeg bare et “yess”! Den, for meg, “nye” guiden hadde hørt om meg fra andre, og håpet å få kjøre med meg denne sesongen. Det er så utrolig hyggelig å få sånne tilbakemeldinger og det gir enormt med energi og vilje til å stå på enda litt til. Og i dag fikk jeg en lite gave fra gutta …. kuuuuuuuult 👏🏻
Dagen i dag var i Hurtigrutas tjeneste. By sightseeing med Fjellheisen, Ishavskatedralen, Polaria og en lite runde for å se litt av “hele” sentrum. En utrolig hyggelig gjeng som gledet seg over været og spesielt Fløya (der fjellheisen kommer opp) Det var neste skyfritt og da er sikten helt ut til Sommerøya. En fornøyd gjeng. På turen vår gjennom byen har fått til vane å gjøre en liten kort stopp ved et sted der det er flere severdigheter som skal presenteres. Guiden i dag hadde to språk og det gjør det enda mer krevende for henne. Når vi dro videre fikk jeg kjeft 🤭 hun lo å sa at jeg har skjemt henne og de andre guidene bort med denne lille stoppen. Så fortsatte hun med “Your the best” Jeg er den eneste som lar dem få tid der som god vane, og når hun spør andre sjåfører blir det sure miner. Vel, skal jeg få respekt og guider som vil samarbeide må jeg yte for å få … tenker nå jeg da. Kan jeg bidra til at du får en bedre dag, ja så gjør jeg det.
I morgen må jeg “ta praten” med sjefen min. Jeg fikk bekreftet det jeg hadde en mistanke om etter siste MR røntgen. Prolaps i nedre del av ryggen. Jeg må få de til å forstå at jeg trenger å bli hørt. Det er noen ting som må på plass for at jeg skal fortsette å jobbe. Når jeg tenker på alle gode tilbakemeldinger jeg har fått de siste dagene tenker jeg at det ville være lurt om jeg kunne fortsette å jobbe sammen med disse herlige folka en stund til. Bare gå hjemme er et ekstremt dårlig alternativ for meg.
Nå venter jeg bare på tilbakemelding fra nevrokirurg som skal se på bildene. Jeg har fått litt info om at det skal være ganske alvorlig før de gjør inngrep og det passer meg aldeles bra. Jeg vil helst unngå operasjon så lenge som mulig. Det jeg vet er at dette er grunnen til at jeg strever sånn med å komme opp på mårran. Nå skal jeg bruke den tiden jeg har utenom jobb til småturer med Kensi, holde kroppen i bevegelse og unngå å “stivne” mer.
Det er en ubetinget god ting at lille-mi er hjemme igjen, jeg trengte det. Vi har nå helgefri og skal kose oss.
… vi hørs …
Ha en fredelig og god natt ❤️
Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og Instagram
