Tanken slo meg … hardt.

Dersom tingene hadde vært annerledes … bedre … tryggere … hatt mer tid … mer penger … ville alt vært bra da? Neppe, mange vil ha mer og da blir det aldri nok. Det som blir vanskelig for meg, er at jeg maser og kjaser for å få orden på ting, og glemmer litt alt annet.

Jeg har familie, mange herlige, gode, trygge venner som jeg setter umåtelig stor pris på. Vi er i kontakt ganske regelmessig, så skjer det noe og det kan gå lang mellom telefoner, meldinger eller møter. Stort sett går dette helt greit. Så skjer det ytterst få ganger at jeg plutselig forstår at jeg kunne vært litt mer på. Tatt kontakt, sendt en mld eller ringt … og jeg kjenner på hvor skuffet jeg blir over ar jeg har «feilet» på en måte. Det gjelder både familie og venner.
Ja, kan jeg faktisk dele dette oppdraget med å «redde hele verden», men når noen i min omgangskrets kunne trengt en hånd å holde i … og jeg bare var opptatt av meg selv, glemte å stoppe opp å se meg rundt, blir jeg oppriktig lei meg. 

Er det slik jeg vil ha det? Alt må være «på stell», fint og flott, mas etter det perfekte … hva nå en det er, eller legge bort «tingene» deres «viktighet» å være flinkere til å ta vare på verdien i menneskelige relasjoner. Hva er det som er viktigere en menneskets vel og ve? Og, i neste tanke kommer spørsmålet; dersom jeg trenger noen, vil jeg ha noen der? Når jeg er så lite flink til å ta vare på noen av de viktige menneskene jeg har rundt meg …?

Har hatt en fin gjeng med på tur i kveld. Vi har kost oss med god mat, varm drikke, bål og bitte litt nordlys. Det fine med minibuss er at det er mulig å snakke med alle, gi gode minner til minneboka, selv om Aurora var veldig sjenert i kveld.

Vi venter ….

Freser marshmallows på bålet … 

Og jammen ble det litt til slutt … 

Lite å skrive hjem om så vi pakket sammen og satte kursen mot Tromsø igjen. Kjørt en liten halvtime … stoooooooop 🥴 Nordlys 🥳

 

Jeg har fått litt å tenke på, må bare ta et oppgjør med meg selv og gjøre noe med det. Jeg vil være et menneske som bryr meg om, som er der når det trengs … uten at mennesker må spørre om støtte. Ja, da har jeg en god plan …jeg starter akkurat nå, når jeg spør hvordan du har det 🤗 så er jeg klar for å høre deg 🍀 

 

 

God natt og sov godt ❤️

… vi hørs …

 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram

1 kommentar
    1. Man klarer ikke favne alt…
      For det første må du ha det bra, så kan du strekke ut en hånd…
      Vi har alle våre liv, men ja, vi kunne nok vært flinkere, mange av oss… og jeg kjenner meg igjen i tankene du har her. Mye å tenke på
      Men man må ikke kvele seg selv i streben etter å hjelpe alle andre
      Det er godt å vite at der er noen rundt om en skulle trenge det.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg