Jeg har mange ganger tenkt på hvor mye kortere veien er for meg. Ja, så er spørsmålet, er den det?

… men først. En bekjent skrev en kommentar på et innlegg …det var så mye greiere før, da stakk vi innom uten å lage avtaler. Joda, jeg husker det jeg og, for så gammel er jeg 😉 Og da tenker jeg at … den gang måtte vi gjøre noe aktivt for å komme oss ut og på besøk, vi bare dro, vi satte av tid. Om noen var hjemme var uviktig, moro å sette masse stasj foran inngangsdøra, så kunne huseier lurer på hvem som hadde vært der. Når vi kledde på oss, starte bilen, kjørte av sted satte vi av tid til å møtes, og jeg skal være ærlig å si at det var lett å reise dit vi viste det var noe godt til kaffen. Hva er det da som gjøre det så mye være å få det til nå? Med så mye greier som gjøre livet sååååå mye enklere blir tiden for kort og vi har så mye å gjøre. Hva er det jeg har gått glipp av. Med sms, snapp og messenger skulle det være fult ut mulig å kunne avtale et møte. Og om vi har så mye mer å gjøre nå er jeg nå veldig usikker på. Joda, det er mye som skal gjøres, men hvordan fikk vi tid til å bry oss om de som var viktige for oss … uten  plenklipper som tusler rundt, oppvaskmaskin, støvsuger som tasser rundt hele tiden … hva er det vi bruker mer tid på nå? og hvorfor velge bort menneskelige møter?

Så til den korteste veien. En ting som forundrer meg veldig, er hvor mye lengre, akkurat samme vei er for noen. Jeg har ingen problem med å kaste meg i bilen og ta en tur. Ja, når jeg har bil som virker. Nå som jeg sitter med en bil som er skrekkelig dårlig form, og jeg må holde meg hjemme er det heeeeeelt stille. Ingen som sier ta en tur en dag, bare å komme innom. Jeg hadde nok gjort det … men blir det aldri din tur å komme? Det er så langt å kjøre … HÆ? Det er på meteren samme strekning for meg å komme til deg som omvendt … og jeg gjør det fordi jeg trives i ditt selskap … så hva skal jeg tenke om den uttalelsen? og hva gjøre jeg når jeg får orden på bilen min? Kommer jeg? vi får se 🤔

Høres ut som jeg aldri får besøk. Det er feil, venner har flydd langt for å komme, tatt buss, kjørt, kommet med drosje og jeg har storkost meg i godt selskap. Jeg vet at om jeg trenger det er jeg velkommen, uten å avtale dette på forhånd. Eller, når det er fly i bildet er det økonomisk riktig å ha en plan. Jeg er på ingen måte helt umulig, for jeg vet inderlig godt at noen har rett og slett problem med å komme på besøk og det er så veldig greit. Jeg vil alltid reise dit jeg føler at jeg er velkommen og da litt mer en bare ta en tur. Tenker at jeg er blitt litt sær gjennom årene, og jeg skal forbeholde meg retten til å fortsette å være litt sær 💃🏻 MEN, det er fryktelig synd at livet er blitt en stor avtalebok. 

… vi hørs …

God lørdag ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram