… kan være nye venner, og det skjedde for meg.

Jeg så heldig å ha familie og gode venner som jeg koser meg på turer og gode samtaler, det er ingen selvfølge i mitt liv. Jeg har stått mye alene i stormene og mer enn en gang kjent på bygdetrollet. På en måte ønsker jeg nå dette trollet velkommen, gjør at jeg må reflektere over “meg” og 😉 jeg lærer noe nytt om meg selv hver gang. Jeg tror jeg velger å være lykkelig singel. Alene med en hund eller kanskje to, og altså laaaangt fra ensom. Så må jeg skynde meg å si at jeg ville gjort det samme om igjen på livets skjeve landevei. Jeg har lært mye, mest om meg selv og de erfaringene er ubetalelig. Takk, alle som har vært og kommer til å stikke innom livet mitt. Jeg trenger dere for å lære enda mer om meg selv.

Jeg var ganske ung … jentunge første gang min far sa “sola skinner alltid bak skyen” og tror det er det mest fornuftige han noen gang har sakt meg. Jeg har selv laget et tillegg til den der … og den er viktigst i livet mitt “om sola er bak skyene, så er jeg sola for meg selv og de rundt meg”

Nå har jeg funnet en og annen skatt, ei sol i vennekretsen min og dama som drar meg opp og ned etter behov, er ubetalelig. Det var på turen vår i dag at vi kom kom på dette med kræsja forhold og god betaling. Takk gode, kloke, smarte, ville, rare, vennlige Benedicte for at du holder ut med meg 🫶🏻 løv u 

Ja, det ble tur til storbyen på øya i dag. Vi møtes og trasket en lite tur langs brygga. Det er ganske stille i byen nå, en turist her og der, men langt fra det travle litt hysteriske maset som har vært denne vinteren. Jeg må si at jeg kjenner litt på usikkerhet med hensyn til turister og jobb mot neste sesong.

Denne Trumpens sirkus nummer med skatter kan fort påvirke reiselivet og besøket vi forventer kan påvirkes. Det kjenner jeg er litt skremmende. Nuvel, akkurat i dag er det langt unna.

Vi tok oss til kafeen på Smørtorget, et hyggelig, hjemmekoselig sted som tillater hund. Det er en øvelse for lille-mi og hun bestod med glans i dag. Kaffe og kake og trivelig samtale. Spennende å bli bedre kjent og dele litt sånn merkelige erfaringer.

Jeg har veldig blandede følelser med alt byggearbeidet som skjer, særlig på østsiden av øya. Jeg kan huske Strandvegen fra sentrum til bukta (Telegrafbukta) som laaaaangt ute på landet. Å jada, det alt det er gammel-kjærring-rykker, å mimre om “gamledager”  … men altså, det som skjer på øyas sørøst side er voldtekt i mitt hode. Det har vært rykter om at noen har tenkt litt på lignede prosjekt på vestsiden av øya mellom sydspissen og flyplassen og jeg håper de som har tenkt sånne planer forgår og aldri oppstår igjen. Som sakt, ville rykter og ingen utlate planer … men det er vel slik det skjer i “vanskelig offentlige” saker 😤 i stillhet. 

Uten at jeg vet tror jeg disse bygningene er fredet 🙏🏻 Bak disse husene går Strandvegen og disse husenen lå i “fjæra”

Han speider … speidet etter båter …

Et lite hus mellom kjempene, som en gang lå i strandkanten … alt mellom dette huset og ut, er fylt opp og bygd på … Jada, jeg forstår at det er behov, men jeg må på INGEN måte like det.

Det er “noen” som misliker det som skjer like mye som meg … tror jeg. Disse plansjene er plassert flere steder langs turveien på vestsiden av øya … og er tankevekkende.

Vi ruslet tilbake gjennom byen og tok oss en lite stopp for å kikke på folk ved domkirka, og nyte sola som dukket fram … he he he … som vanlig 🤭

Og vel hjemme gikk lille-mi “ned for telling”  Kosejenta mi 🐾🫶🏻

En ganske vanlig torsdag i livet til to damer i Tromsødalen.

… vi hørs …

Ha en fredelig kveld ❤️

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler 😌 Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene her: Facebook og  Instagram