Kom frem til Årviksand i går kveld. Føre var slik det kan forventes på denne årstiden, litt av alt. Og til slutt, det meste av typ dårlig vei som er å oppdrive … tror jeg. 

Himmelen åpnet seg, nordlyset danset på himmelen og jeg har glemt stativet til kamera. Ja da blir det mobil. Mest av alt er det å se dansen på himmelen, bilder får komme senere. Tok noen som ble sånn passe ok. 

I dag har Kensi og jeg fått oss to fine turer. Det ble tilsammen snaut ei mil til sammen. Jeg får aldri nok av hav og bølger. Den vidunderlige susen og når det blir litt mer fart kan drønnene høres når bølgene slår mot land. 

Vi labbet av sted langs sjøen og videre i litt mer kupert terreng. En nydelig dag, sola som skinner på fjellene, blå himmel, vindstille og et par små varmegrader. Om jeg skulle ønske meg noe, er det å få lov å gjøre dette ofte og mye. Ja, om det skulle bli full tids “jobben” min, ville jeg ta i mot og takke. Tenk å få sponsor som ville ha turforslag fra en passe sprek funksjonshindret 60 åring som bare elsker å være ute. Hadde vært noe det

Nuvel, første turen ble slik: 

Vi labbet tilbake, tok oss en liten pause, litt mat og vips så var vi klar for ny tur. Nå tok vi “andre” retningen. Gikk ned til stranda og Kensi tok fullstendig av der nede. Dette ble fest på fire bein.

Ruslet ut på en liten odde og kikket inn mot Årvik.

Det går en “ut i nord” tur oppover, men var litt sent ute for det ville bli mørkt på turen ned … lykta var selvfølgelig i sekken, i bilen. Området her ute er helt magisk med fjellene, lyset og sjøen. Det lille koselige tettstedet med i underkant av 100 fastboende i Årviksand. Hele Arnøya har pr 01.01.23 257 fastboende. Et samfunn der alle tar vare på hverandre og alle jeg møtte i dag hilste og smilte. Sikkert litt nysgjerrig på hva denne turisten med hund gjøre her? nå? på denne årstiden. Det er ganske enkelt vakkert. Norsk natur går aldri av moten og enhver årstid har sin sjarm. Sånn ble turen vår:

Kensi har for vane å strene litt unna. Hun sjekker stadig inn å ser hvor jeg er og hvor jeg går. Hun er trygg på at jeg kommer så hun velger å bli stående så jeg kan komme til henne. Så, av og til må jeg erte litt og late som jeg løper andre veien … he he … da blir det fart, hopp og sprett. Festlig

I morgen er det retur til Tromsø-byen, så får vi se hva vi rekker av langtur i morgen

Ha en fredelig og god kveld

… vi hørs … 

Tusen takk for at du kikker innom bloggen min. Liker du deg her og tror andre kan være interessert, setter jeg pris på om du deler Du finner link til blogginnleggene og film snutter jeg tar på turene på Facebook og  Instagram